Jesaja 59:9
Derfor er rettferdigheten langt fra oss, og vi opplever ikke noen rettferdighet; vi venter på lys, men ser, det er mørke; vi ser etter klarhet, men vandrer i dype skygger.
Derfor er rettferdigheten langt fra oss, og vi opplever ikke noen rettferdighet; vi venter på lys, men ser, det er mørke; vi ser etter klarhet, men vandrer i dype skygger.
Derfor er retten langt fra oss, og rettferd når oss ikke igjen; vi venter på lys, men se, det er mørke, på klarhet, men vi vandrer i mørke.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferd når oss ikke. Vi venter på lys, men se, mørke; på lysglans, men vi vandrer i mulm.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferd når ikke fram til oss. Vi håper på lys, men se, det er mørke; på lysglans, men vi vandrer i mørket.
Derfor er rettferdigheten langt borte fra oss, og rettskaffenheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, mørke; på klarhet, men vi vandrer i skygger.
Derfor er rettferd langt borte fra oss, og rettferdighet når ikke fram til oss: vi venter på lys, men se, det er mørke; på lys, men vi vandrer i skygger.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdighet når oss ikke; vi ser etter lys, men se, der er mørke; vi venter et lysglimt, men vandrer i skygge.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, det er mørke, på klarhet, men vi vandrer i dysterhet.
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rettferdighet når oss ikke; vi venter på lys, men se, mørke; på klarhet, men vi vandrer i sort natt.
Derfor er dommen langt borte fra oss, og rettferdigheten innhenter oss ikke; vi venter på lys, men ser bare mørke, og vi håper på glans, men vandrer i mørket.
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rettferdighet når oss ikke; vi venter på lys, men se, mørke; på klarhet, men vi vandrer i sort natt.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdighet når oss ikke. Vi venter på lys, men se, mørke! På klart skinn, men vi går i dyp mørke.
Therefore, justice is far from us, and righteousness does not reach us. We hope for light, but behold, there is darkness; for brightness, but we walk in gloom.
Derfor er retten langt fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, det er mørke; på stråleglans, men vi vandrer i det svarte.
Derfor er Retten langt fra os, og Retfærdighed naaede ikke til os; vi forventede Lyset, og see, (her er) Mørke, (vi ventede idel) Skin, og see, vi vandre i (idel) Mørkhed.
Therefore is judgment far from us, neither doth justice overtake us: we wait for light, but behold obscurity; for brightness, but we walk in darkness.
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rett er uten å rekke oss: vi ser etter lys, men ser bare mørke; etter lysstyrke, men vi vandrer i skygger.
Therefore justice is far from us, nor does righteousness overtake us: we wait for light, but see obscurity; for brightness, but we walk in darkness.
Therefore is judgment far from us, neither doth justice overtake us: we wait for light, but behold obscurity; for brightness, but we walk in darkness.
Derfor er rettferdighet langt borte fra oss, og rettferdighet når oss ikke: vi søker lys, men se, mørke; etter klarhet, men vi vandrer i skygger.
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rettferdighet når oss ikke; vi venter på lys, men se, mørke, på lysglimt, men vi går i dypeste mørke.
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rettferd når oss ikke; vi håper på lys, men se, det er mørke; på lysglans, men vi vandrer i tåkete.
Derfor er vår rettferdighet langt fra oss, og rettferdigheten når oss ikke: vi ser etter lys, men det er bare mørke; etter solens skinnende, men vår vei er i natten.
Therefore is justice far from us, neither doth righteousness overtake us: we look for light, but, behold, darkness; for brightness, but we walk in obscurity.
And this is ye cause yt equite is so farre fro vs, & yt rightuousnes cometh not nye vs. We loke for light, lo, it is darknesse: for ye mornynge shyne, se, we walke in ye darke.
Therefore is iudgement farre from vs, neither doeth iustice come neere vnto vs: we waite for light, but loe, it is darkenesse: for brightnesse, but we walke in darkenesse.
And this is the cause that equitie is so farre from vs, and that righteousnesse commeth not nie vs: We loke for light, lo it is darknesse: for the morning shine, see, we walke in the darke.
¶ Therefore is judgment far from us, neither doth justice overtake us: we wait for light, but behold obscurity; for brightness, [but] we walk in darkness.
Therefore is justice far from us, neither does righteousness overtake us: we look for light, but, behold, darkness; for brightness, but we walk in obscurity.
Therefore hath judgment been far from us, And righteousness reacheth us not, We wait for light, and lo, darkness, For brightness -- in thick darkness we go,
Therefore is justice far from us, neither doth righteousness overtake us: we look for light, but, behold, darkness; for brightness, but we walk in obscurity.
Therefore is justice far from us, neither doth righteousness overtake us: we look for light, but, behold, darkness; for brightness, but we walk in obscurity.
For this cause our right is far from us, and righteousness does not overtake us: we are looking for light, but there is only the dark; for the shining of the sun, but our way is in the night.
Therefore is justice far from us, neither does righteousness overtake us: we look for light, but, behold, darkness; for brightness, but we walk in obscurity.
Israel Confesses its Sin For this reason deliverance is far from us and salvation does not reach us. We wait for light, but see only darkness; we wait for a bright light, but live in deep darkness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Vi famler som blinde langs veggen; uten syn famler vi; vi snubler midt på lyse dagen som om det var skumring; blant de sterke er vi som døde.
11Vi klager som bjørner og sukker som duer; vi venter på rettferdighet, men den kommer ikke, på frelse, men den er langt unna.
12For våre overtredelser er mange mot deg, og våre synder vitner mot oss; våre overtredelser er med oss, og vi kjenner våre misgjerninger.
8Fredens vei kjenner de ikke, og det finnes ingen rettferdighet i sporene deres; de lager vridde stier for seg selv, og enhver som går der, får ikke oppleve fred.
14Rettferdighet er blitt skjøvet tilbake, og rettskapen står langt unna; for sannheten snubler i gaten, og det rette finner ingen inngang.
15Ja, sannheten mangler, og den som vender seg bort fra det onde, blir angripet. Herren så dette, og han syntes det var trist at det ikke var rett.
4Derfor blir loven glemt, og rettferdighet forsvinner. Den urettferdige omringer den rettferdige, og dommen blir snudd på hodet.
19De ondes vei er som det dype mørket; de vet ikke hva de snubler over.
17På grunn av dette er våre hjerter fylt med fortvilelse; våre øyne er blitt mørklagt.
15Vi håpet på fred, men det kom ingen gode tider; vi ventet på helbredelse, men her er bare skrekk.
17Øynene våre ble trette av å vente forgjeves på hjelp; vi speidet etter en redning som ikke kom.
18De jaget våre skritt slik at vi ikke kunne gå på gate; vår endelige dom nærmet seg, våre dager var fylt.
19Våre forfølgere var raskere enn himmelens ørner; de forfulgte oss på fjellene og lå i bakhold for oss i ørkenen.
19Fortell oss hva vi skal si til ham; vi finner ikke de rette ordene når mørket omfavner oss.
27Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Veien min er skjult for Herren, og min rett blir oversett av min Gud?
22Et land av dyp mørke, hvor døden hersker, uten orden, hvor lyset fremstår som mørke.
7Se, jeg roper om vold, men får ingen svar; jeg skriker etter rettferdighet, men det finnes ingen dom.
8Han hindrer meg fra å gå fremover; på stiene mine har han lagt ned mørke.
14De møter mørke midt på dagen og famler som om det var natt.
13Som det er skrevet i Moses' lov, har all denne ulykke kommet over oss, men vi har ikke påkalt Herrens ansikt og vendt oss fra våre synder og forstått din sannhet.
14Derfor har Herren sett på denne ulykken og brakt den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.
19Hvor er veien til lysets hus, og hvor har mørket sitt sted,
20Er ikke Herrens dag mørke og ikke lys, ja, tykk mørke uten lysglimt?
22De skal se mot jorden og se nød, mørke og truende angst, og bli drevet inn i dyp mørke.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss slik at vi ikke har noe legedom? Vi ser etter fred, men det kommer ikke noe godt, og etter en tid med helbredelse, men se, det er bare redsel.
4Ingen anklager gjør det med rettferdighet, og ingen fører sak med ærlighet; de stoler på tomhet og taler falskhet, de gir næring til ondskap og føder urett.
7Du Herre, er rettferdig, men vi har skamrøde ansikter denne dag – mennene fra Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er i nærheten og de som er langt borte, i alle landene hvor du har drevet dem på grunn av deres troløshet mot deg.
16Gi ære til Herren deres Gud før mørket kommer, før dere snubler på de mørke fjellene. Dere håpet på lys, men han omgjorde det til dødens skygge og gjorde det til mørke.
7Men nå, Herre, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår formgiver, alle vi er verk av din hånd.
9La morgenens stjerner forbli mørke; la den forgjeves vente på lys, og la den ikke se daggry.
9Vi ser ikke våre tegn; det finnes ingen profet lenger, og ingen blant oss som kan fortelle hva som vil skje.
15Ve dem som skjuler sine planer for Herren; i mørket utfører de sine gjerninger og sier: 'Hvem ser oss? Hvem vet om oss?'
9For vi er som i går, og vi vet ingenting; våre dager på jorden er som en sky.
2Han har ledet meg inn i mørket, uten noen lys.
2Du har gjort folket tallrikt, men du har ikke økt deres glede. De gleder seg foran deg som de gleder seg under innhøstingen, som de jubler når de deler byttet.
22Det finnes hverken mørke eller mørkets skygge der onde sjeler kan skjule seg.
23For en mann hvis vei er skjult, som Gud har innesperret.
25De famler i mørket uten lys; han får dem til å oppføre seg som om de var ute av stand til å tenke.
6På den dagen skal det være mørkt; det skal ikke være lys.
13De er blant dem som vender seg bort fra lyset; de kjenner ikke Guds veier og følger ikke Hans stier.
14Om kvelden vil det være skrekk, og før morgenen kommer, skal de være borte. Dette er skjebnen til våre plyndrere, og lodd for dem som raner oss.
12De bytter natt med dag; lyset nærmer seg fra mørket.
8Se, jeg går mot øst, men han er ikke der; jeg vender meg mot vest, men jeg finner ikke spor etter ham.
16I mørket bryter de seg inn i hus de har merket seg om dagen; de kjenner ikke lysets vei.
17For mørket er som morgen for dem; de kjenner dødsrikets skygge.
4Må den dagen bli mørk! Må ikke Gud fra oven ta seg av den, og la den ikke opplyses av solens lys.
13Men du sier: Hva vet Gud? Kan han dømme gjennom mørket?
26Jeg håpet på godt, men ondskap kom; jeg ventet lys, men mørket nådde meg.
17For jeg blir ikke oppslukt av mørket, og ansiktet mitt skjuler ikke den mørke skyen.
11Se, han går forbi meg, men jeg kan ikke se ham; han farer forbi, men jeg forstår ham ikke.