Jesaia 63:16
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår frelser fra evighet, og ditt navn er hellig.
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår frelser fra evighet, og ditt navn er hellig.
Du er sannelig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke erkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
For du er vår Far; Abraham kjenner oss ikke, og Israel erkjenner oss ikke. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra gammel tid, det er ditt navn.
For du er vår far. Abraham kjenner oss ikke, og Israel vil ikke vedkjenne seg oss. Du, Herren, er vår far; vår gjenløser fra gammel tid – det er ditt navn.
Du er jo vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss: Du, Herre, er vår Far, vår Forløser fra evighet er ditt navn.
Utvilsomt er du vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår forløser; ditt navn er fra evighet.
For du er vår far. Abraham vet ikke av oss, og Israel kjenner oss ikke. Men du, Herre, er vår far, vår forløser fra evighet er ditt navn.
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser fra evige tider er ditt navn.
Du er visselig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
Utvilsomt er du vår far, selv om Abraham er uvitende om oss og Israel ikke kjenner oss. Du, HERRE, er vår far og vår frelser; ditt navn er fra evighet.
Du er visselig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
For du er vår far. Selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss, er du, Herre, vår far, vår gjenløser fra evig, ditt navn.
But you are our Father, though Abraham does not know us, and Israel does not acknowledge us. You, LORD, are our Father, our Redeemer from of old is your name.
For du er vår far. Selv om Abraham ikke kjente oss og Israel ikke anerkjente oss, så er du, Herre, vår far; vår forløser fra evighet er ditt navn.
Du er dog vor Fader, thi Abraham veed Intet af os, og Israel kjender os ikke; (men) du, Herre, er vor Fader, vor Gjenløser er dit Navn af Evighed.
Doubtless thou art our father, though Abraham be ignorant of us, and Israel acknowledge us not: thou, O LORD, art our father, our redeemer; thy name is from everlasting.
Uten tvil, du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser. Ditt navn er fra evighet.
Doubtless you are our Father, though Abraham is ignorant of us, and Israel does not acknowledge us: you, O LORD, are our Father, our Redeemer; your name is from everlasting.
Doubtless thou art our father, though Abraham be ignorant of us, and Israel acknowledge us not: thou, O LORD, art our father, our redeemer; thy name is from everlasting.
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: Du, Herre, er vår far; vår gjenløser fra evighet er ditt navn.
For du er vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår Far, vår gjenløser fra evig tid er ditt navn.
For du er vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke aksepterer oss. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra evighet er ditt navn.
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke bryr seg om oss: du, Herre, er vår far; fra de eldste dager har du tatt vår sak.
For{H3588} thou art our Father,{H1} though Abraham{H85} knoweth{H3808} us not, and Israel{H3478} doth not acknowledge{H5234} us: thou, O Jehovah,{H3068} art our Father;{H1} our Redeemer{H1350} from everlasting{H5769} is thy name.{H8034}
Doubtless{H3588} thou art our father{H1}, though Abraham{H85} be ignorant{H3808}{H3045}{(H8804)} of us, and Israel{H3478} acknowledge{H5234}{(H8686)} us not: thou, O LORD{H3068}, art our father{H1}, our redeemer{H1350}{(H8802)}; thy name{H8034} is from everlasting{H5769}.
Yet art thou or father: For Abraham knoweth vs not, nether is Israel acquanted with vs. But thou LORDE art oure father and redemer, and thy name is euer lastinge.
Doutles thou art our Father: though Abraham be ignorant of vs, and Israel knowe vs not, yet thou, O Lord, art our Father, and our redeemer: thy Name is for euer.
Yet art thou our father: for Abraham knoweth vs not, neither is Israel acquainted with vs: but thou Lorde art our father and redeemer, and thy name is euerlasting.
Doubtless thou [art] our father, though Abraham be ignorant of us, and Israel acknowledge us not: thou, O LORD, [art] our father, our redeemer; thy name [is] from everlasting.
For you are our Father, though Abraham doesn't know us, and Israel does not acknowledge us: you, Yahweh, are our Father; our Redeemer from everlasting is your name.
For Thou `art' our Father, For Abraham hath not known us, And Israel doth not acknowledge us, Thou, O Jehovah, `art' our Father, Our redeemer from the age, `is' Thy name.
For thou art our Father, though Abraham knoweth us not, and Israel doth not acknowledge us: thou, O Jehovah, art our Father; our Redeemer from everlasting is thy name.
For thou art our Father, though Abraham knoweth us not, and Israel doth not acknowledge us: thou, O Jehovah, art our Father; our Redeemer from everlasting is thy name.
For you are our father, though Abraham has no knowledge of us, and Israel gives no thought to us: you, O Lord, are our father; from the earliest days you have taken up our cause.
For you are our Father, though Abraham doesn't know us, and Israel does not acknowledge us: you, Yahweh, are our Father; our Redeemer from everlasting is your name.
For you are our father, though Abraham does not know us and Israel does not recognize us. You, LORD, are our father; you have been called our protector from ancient times.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Hvorfor, Herre, lar du oss vike fra dine veier og hardner våre hjerter, så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene i din arv.
7 Men nå, Herre, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår formgiver, alle vi er verk av din hånd.
8 Bli ikke sint, Herre, og glem ikke våre synder for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
9 Dine hellige byer har blitt en ørken, Zion har blitt en ødemark, Jerusalem er blitt en forlatt by.
6 Hvordan kan dere gjengjelde Herren slik, dere dumme og uforstandige folk? Er han ikke deres Far, som kjøpte dere? Han skapte dere og grunnla dere.
19 Vi har vært som de du aldri har hersket over, som de som ikke har fått kalle ditt navn. Om du bare ville rive himmelen i stykker og komme ned, så at fjellene kunne skjelve for ditt ansikt!
19 Jeg sa: "Hvordan kan jeg gi deg en plass blant sønnene og gi deg et rikelig land, en vakker arv fra nasjoner? Jeg sa: Du skal kalle meg Min Far og ikke vende deg bort fra meg."
20 Vi erkjenner, Herre, vår ugudelighet og våre fedres synd, for vi har syndet mot deg.
21 For ditt navns skyld, forakt oss ikke; vanær ikke din herlighets trone. Husk din pakt med oss, bryt den ikke.
15 Se ned fra himmelen og fra din hellige, strålende bolig. Hvor er din iver og styrke? Din dype omsorg og barmhjertighet synes skjult for meg.
4 Har du ikke kalt på meg: "Min Far, du er min ungdoms beskytter?"
4 For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved ditt navn. Jeg har gitt deg ære, enda du ikke kjenner meg.
20 Du vil vise sannhet til Jakob og nåde til Abraham, slik du sverget til våre fedre i gamle dager.
19 Herre, min kraft og mitt vern, min tilflukt i nødens dag, til deg skal folkene komme fra jordens ender og si: 'Våre fedre arvet bare løgner, tomme avguder som ikke kan gi noen hjelp.'
1 Men nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, og formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har fridd deg ut. Jeg har kalt deg ved navn, du er min.
27 De sier til et tre: Du er min far, og til en stein: Du er min mor. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når de er i nød, sier de: Reis deg og frels oss!
3 Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: 'Tilgi oss våre synder, og gi oss gode gaver. Vi vil bringe våre ord som offer til deg.'
7 Er det ikke du, vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet for ditt folk Israel, og ga det til Abrahams ætt for evig tid, din venn Abraham?
7 Herre, våre synder vitner mot oss; handle for ditt navns skyld. For vi har mange frafall, og vi har syndet mot deg.
4 Vår gjenløser, Herren, hærskarenes Gud, er hans mektige navn, Israels Hellige.
15 Sannelig, du er en Gud som skjuler seg, Israels Gud, den som frelser.
4 Men du er den Hellige, du som troner på Israels lovsanger.
9 Hvorfor er du som en forbauset mann, som en helt som ikke kan hjelpe? Men du er iblant oss, Herre, og ditt navn kalles over oss. Forlat oss ikke.
15 For vi er fremmede hos deg og innflyttere, likesom alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge, og det er ingen håp.
18 Du viser kjærlighet til tusener og straffer foreldrenes synd i deres barns sted. Du er den store og mektige Gud, Herren, hærskarenes Gud, er ditt navn.
17 På grunn av stemmen fra dem som håner og angriper, på grunn av fienden og hans vendetta.
20 Hvorfor har du glemt oss for alltid, forlatt oss i så lang tid?
13 Herre vår Gud, andre herrer enn deg har hersket over oss, men vi vil alene nevne ditt navn.
53 For du har skilt dem ut fra alle folk på jorden som din eiendom, slik du lovte ved din tjener Moses, da du førte våre fedre ut av Egypt, Herre Gud.
7 Våre fedre syndet, og vi må bære deres skyld.
7 Du Herre, er rettferdig, men vi har skamrøde ansikter denne dag – mennene fra Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er i nærheten og de som er langt borte, i alle landene hvor du har drevet dem på grunn av deres troløshet mot deg.
8 Herre, vi og våre konger, fyrster og fedre har skamrøde ansikter fordi vi har syndet mot deg.
18 Du forsømte klippen som fødte deg, og du glemte Gud som ga deg form.
26 Jeg vil legge hans hånd på havet og hans høyre hånd på elvene.
2 Se på Abraham, deres far, og på Sara, som ga opphav til dere. Han var bare én da jeg kalte ham, men jeg velsignet ham og gjorde ham til mange.
1 Du har vært vårt tilhold fra generasjon til generasjon.
8 Ja, du hørte det ikke, og du visste det ikke; før hadde ikke øret ditt vært åpnet, for jeg visste at du ville handle illojalt, og at du allerede var kalt en overtreder fra mors liv.
27 Din første far syndet, og dine formidlere har handlet urett mot meg.
22 Du har gjort ditt folk Israel til ditt eget folk for alltid, og du, Herre, har blitt deres Gud.
21 Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg, og du er min tjener, Israel, du vil aldri bli glemt av meg.
13 Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til: 'Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som himmelens stjerner, og hele dette land som jeg har lovet vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal arve det for evig.'
2 De roper til meg: 'Min Gud, svar oss! Vi trenger din hjelp, for våre rop når frem til deg, o Gud av Israel!'
7 Du er Herren Gud som valgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham.
3 Hva vi har hørt og vet, og hva våre fedre har fortalt oss,
10 Har vi ikke alle én far? Har ikke én Gud skapt oss? Hvordan kan vi svikte hverandre ved å vanhellige pakt fra våre forfedre?
4 Se, min pakt med deg gjelder: Dette er min pakt, og du skal bli far til mange folkeslag.'