Jesaia 63:19
Vi har vært som de du aldri har hersket over, som de som ikke har fått kalle ditt navn. Om du bare ville rive himmelen i stykker og komme ned, så at fjellene kunne skjelve for ditt ansikt!
Vi har vært som de du aldri har hersket over, som de som ikke har fått kalle ditt navn. Om du bare ville rive himmelen i stykker og komme ned, så at fjellene kunne skjelve for ditt ansikt!
Vi er dine; du har aldri hersket over dem, de ble ikke kalt ved ditt navn.
Vi er blitt som dem du aldri hersket over, dem som ikke er kalt med ditt navn. Om du bare ville rive himmelen og stige ned, så fjellene skalv for ditt ansikt!
Vi er blitt som dem du aldri har hersket over, som dem ditt navn ikke er nevnt over. Å, om du ville rive himmelen i stykker og stige ned, så fjellene ristet for ditt åsyn!
Vi er dine, du har aldri hersket over dem; de ble ikke kalt ved ditt navn.
Vi er dine; du har aldri regjert over dem; de ble ikke kalt ditt navn.
Vi har blitt som dem du aldri har hersket over, som de som ikke var kalt ved ditt navn. Å, om du bare ville rive himlene i stykker og stige ned, så fjellene skalv foran deg!
Vi har vært som et folk som aldri har hatt overhånden, over hvem ditt navn aldri har vært nevnt. Å, om du ville rive himmelen i stykker og stige ned, så fjellene skjelvet i ditt nærvær.
Vi er dine: du regjerte aldri over dem; de ble ikke kalt ved ditt navn.
Vi er dine; du har aldri styrt over dem, og de ble ikke kalt med ditt navn.
Vi er dine: du regjerte aldri over dem; de ble ikke kalt ved ditt navn.
Vi er blitt som de du aldri har hersket over, som de ditt navn aldri er blitt nevnt over. Om du bare ville sønderrevet himmelen og steget ned, så fjellene skalv for ditt åsyn.
We are yours from of old, but you have not ruled over them; they have not been called by your name. Oh, that you would rend the heavens and come down, that the mountains would tremble before you!
Vi er blitt som de du aldri har hersket over, som de ditt navn ikke er påkalt over. Om du bare ville rive himmelen og stige ned! Foran ditt åsyn ville fjellene smelte.
Vi ere blevne (ligesom) de, som du ikke regjerede over fra gammel (Tid), og som ikke vare kaldte efter dit Navn; gid du vilde sønderrive Himlene! (gid) du vilde fare ned, at Bjergene kunde bortflyde for dit Ansigt!
We are thine: thou never barest rule over them; they were not called by thy name.
Vi er dine: du har aldri hersket over dem; de ble ikke kalt ved ditt navn.
We are yours: you never ruled over them; they were not called by your name.
We are thine: thou never barest rule over them; they were not called by thy name.
Vi er blitt som dem du aldri har hersket over, som dem som ikke er blitt kalt ved ditt navn.
Vi har vært fra gammelt av, du hersket ikke over dem, ditt navn ble ikke påkalt over dem!
Vi er blitt som dem du aldri har styrt over, som dem som aldri ble kalt ved ditt navn.
Vi er blitt som de som aldri ble hersket over av deg, de på hvem ditt navn ikke var nevnt.
We are become as they over whom thou never{H5769} barest rule,{H4910} as they that were not called{H7121} by thy name.{H8034}
We are thine: thou never{H5769} barest rule{H4910}{(H8804)} over them; they were not called{H7121}{(H8738)} by thy name{H8034}.
And we are become, euen as we were from the beginnynge: but thou art not their LORDE, for they haue not called vpon thy name.
We haue bene as they, ouer whome thou neuer barest rule, and vpon whom thy Name was not called.
And we were thyne from the beginning, when thou wast not their Lorde, for they haue not called vpon thy name.
We are [thine]: thou never barest rule over them; they were not called by thy name.
We are become as they over whom you never bear rule, as those who were not called by your name.
We have been from of old, Thou hast not ruled over them, Not called is Thy name upon them!
We are become as they over whom thou never barest rule, as they that were not called by thy name.
We are become as they over whom thou never barest rule, as they that were not called by thy name.
We have become as those who were never ruled by you, on whom your name was not named.
We have become as they over whom you never bear rule, as those who were not called by your name.
We existed from ancient times, but you did not rule over them; they were not your subjects.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår frelser fra evighet, og ditt navn er hellig.
17 Hvorfor, Herre, lar du oss vike fra dine veier og hardner våre hjerter, så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene i din arv.
18 I en kort tid hadde ditt hellige folk sitt hjemland; våre fiender har tråkket ned din helligdom.
13 Herre vår Gud, andre herrer enn deg har hersket over oss, men vi vil alene nevne ditt navn.
6 Vi har ikke hørt på dine profeter, som talte i ditt navn til våre konger, fyrster, fedre og til hele folket i landet.
7 Du Herre, er rettferdig, men vi har skamrøde ansikter denne dag – mennene fra Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er i nærheten og de som er langt borte, i alle landene hvor du har drevet dem på grunn av deres troløshet mot deg.
7 Men nå, Herre, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår formgiver, alle vi er verk av din hånd.
8 Bli ikke sint, Herre, og glem ikke våre synder for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
9 Dine hellige byer har blitt en ørken, Zion har blitt en ødemark, Jerusalem er blitt en forlatt by.
7 Våre fedre syndet, og vi må bære deres skyld.
8 Slaver hersker hardt over oss; ingen redder oss fra deres grep.
45 Du har gjort oss til skam og avsky blant folkene.
9 Hos Gud lovpriser vi deg hele dagen, og ditt navn vil vi alltid ære. Sela
17 På grunn av stemmen fra dem som håner og angriper, på grunn av fienden og hans vendetta.
18 La din hånd være over mannen ved din høyre hånd, over menneskesønnen du har styrket.
34 Selv våre konger, fyrster, prester og forfedre fulgte ikke din lov, og de overholdt ikke dine bud og advarsler.
35 Selv i sitt rike, med all den overflod du ga dem, i det store og rike landet du gav dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
36 Se, vi er slaver i dag, ja, i det landet du ga våre fedre så de kunne nyte dets frukt og gode gaver, se, vi er slaver i det.
37 Og avlingene fra dette landet tilhører de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De råder over våre liv og vårt husdyr, og vi er i stor nød.
20 Vi erkjenner, Herre, vår ugudelighet og våre fedres synd, for vi har syndet mot deg.
21 For ditt navns skyld, forakt oss ikke; vanær ikke din herlighets trone. Husk din pakt med oss, bryt den ikke.
9 Hvorfor er du som en forbauset mann, som en helt som ikke kan hjelpe? Men du er iblant oss, Herre, og ditt navn kalles over oss. Forlat oss ikke.
1 Til sangeren, etter melodien 'Sushan Edut'; en miktam av David, som skal brukes til vår lærdom.
7 Vi har handlet svært dårlig mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du ga din tjener Moses.
53 For du har skilt dem ut fra alle folk på jorden som din eiendom, slik du lovte ved din tjener Moses, da du førte våre fedre ut av Egypt, Herre Gud.
22 Men du har ikke ropt på meg, Jakob, for du har vært trett av meg, Israel.
11 Se hvordan de gjengjelder oss ved å komme for å jage oss bort fra din eiendom, som du har gitt oss som arv.
6 Utøs din vrede over de folkeslag som ikke kjenner deg, og over de riker som ikke påkaller ditt navn.
22 Selv om du har avvist oss, er du fortsatt veldig sint på oss.
15 Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt, med en kraftfull hånd og gjorde deg selv et navn som varer til denne dag – vi har syndet og vært onde.
22 Du har gjort ditt folk Israel til ditt eget folk for alltid, og du, Herre, har blitt deres Gud.
2 Folkeslag skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet. Du skal få et nytt navn, et navn som Herren skal gi deg.
5 Du er vår Konge og vår Gud, som befaler frelse for Jakob.
4 For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved ditt navn. Jeg har gitt deg ære, enda du ikke kjenner meg.
15 Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er fortsatt en rest som har overlevd. Se, vi står her foran deg i vår skyld, for på grunn av det kan ingen stå framfor deg.
12 De skal kalles det hellige folket, Herrens gjenløste. Og du skal kalles 'Den som er søkt', byen som ikke er forlatt.
11 Du lar oss trekke oss tilbake fra fienden, og våre hatere plundrer oss.
12 Du har gitt oss som ofre, og spredd oss blant nasjonene.
13 Du har solgt ditt folk for ingenting, og uten å få noe tilbake.
51 For de er ditt folk og din arv, som du har ført ut av Egypt, fra smelteovnen av jern.
1 Men nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, og formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har fridd deg ut. Jeg har kalt deg ved navn, du er min.
10 De er dine tjenere og ditt folk som du har løskjøpt ved din store makt og din sterke hånd.
31 O generasjon, hør Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et mørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi er frie, vi kommer ikke lenger til deg?
19 Jeg sa: "Hvordan kan jeg gi deg en plass blant sønnene og gi deg et rikelig land, en vakker arv fra nasjoner? Jeg sa: Du skal kalle meg Min Far og ikke vende deg bort fra meg."
43 Jeg knuser dem som støv for vinden, og tramper dem ned som gjørme på gaten.
4 De legger hemmelige planer mot folket ditt og konspirerer mot dem du verner.
10 Moab er min krukke; jeg kaster min sandal over Edom; over Filistea heiser jeg mitt seiersbanner.
29 Men de er ditt folk og din arv, som du førte ut med din store kraft og utstrakte arm.'
7 Er det ikke du, vår Gud, som drev ut innbyggerne i dette landet for ditt folk Israel, og ga det til Abrahams ætt for evig tid, din venn Abraham?
19 Jakobs del er ikke som disse; for han er skaperen av alle ting, og Israel er hans arv. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.