Jeremia 25:36
Hør ropet fra hyrdene og klagen fra flokkens ledere, for Herren ødelegger deres beite.
Hør ropet fra hyrdene og klagen fra flokkens ledere, for Herren ødelegger deres beite.
Hør ropet fra hyrdene og hylene fra de fornemme i flokken! For Herren har lagt beitet deres øde.
Lyden av hyrdenes rop og hyl fra flokkens mektige! For Herren ødelegger beitemarken deres.
Hør gjeternes skrik og de mektiges hyl i flokken! For Herren ødelegger deres beitemark.
Lyd av hyrdenes rop, og hylet fra de mektige i hjorden, vil bli hørt; for Herren har ødelagt beitemarkene deres.
En stemme av klagesang fra hyrdene, og et hyl fra de ledende blant flokken, skal bli hørt; for Herren har ødelagt deres beite.
Lyden av hyrdenes skrik, ropene fra de store blant flokken, for Herren har ødelagt deres beitemark.
Lyden av gjeternes rop og de mektiges skrik, for Herren ødelegger deres beite.
Lyden av hyrdenes skrik og hylingen fra de ledere av flokken skal høres; for Herren har ødelagt deres beite.
En røst av hyrdenes rop og en hylende klage fra flokklederne skal høres, for Herren har ødelagt deres beite.
Lyden av hyrdenes skrik og hylingen fra de ledere av flokken skal høres; for Herren har ødelagt deres beite.
Hør ropene fra hyrdene og hylene fra flokkens ledere, for Herren ødelegger deres beitemark.
Hear the cry of the shepherds, the wailing of the leaders of the flock, for the LORD is destroying their pasture.
Hør ropet fra hyrdene, hylene fra de mektige i flokken, for Herren ødelegger deres beitemarker.
(Der høres) Hyrdernes Skrigs Lyd, og Hylen af de Ypperlige iblandt Faarene; thi Herren haver ødelagt deres Føde.
A voice of the cry of the shepherds, and an howling of the principal of the flock, shall be heard: for the LORD hath spoiled their pasture.
Ropet fra hyrdene og hylingen fra lederne av hjorden skal høres, for Herren har herjet deres beite.
A voice of the cry of the shepherds, and a wailing of the leaders of the flock, shall be heard: for the LORD has plundered their pasture.
A voice of the cry of the shepherds, and an howling of the principal of the flock, shall be heard: for the LORD hath spoiled their pasture.
Lyden av hyrdenes rop, og klagen fra lederne av flokken! For Herren legger deres beitemarker øde.
En stemme er fra hyrdenes skrik, og en hyl fra de hederlige i flokken, for Herren ødelegger deres beite.
En lyd av ropet fra hyrdene, og klagen fra lederne av flokken! for Herren ødelegger deres beite.
En lyd av sauvokternes rop, og den bitre gråten fra flokkens høvdinger! for Herren har lagt deres grønne marker i ruiner.
A voice of the cry of the shepherds, and the wailing of the principal of the flock! for Jehovah layeth waste their pasture.
Then shal the shepherdes crie horribly, and the rammes of the flocke shal mourne: for the LORDE shal consume their pasture,
A voyce of the crye of the shepherdes, and an howling of the principall of the flocke shalbe heard: for the Lord hath destroyed their pasture.
Then shall the sheepheardes crye horribly, and the rammes of the flocke shall mourne: for the Lorde hath consumed their pasture,
A voice of the cry of the shepherds, and an howling of the principal of the flock, [shall be heard]: for the LORD hath spoiled their pasture.
A voice of the cry of the shepherds, and the wailing of the principal of the flock! for Yahweh lays waste their pasture.
A voice `is' of the cry of the shepherds, And a howling of the honourable of the flock, For Jehovah is spoiling their pasture.
A voice of the cry of the shepherds, and the wailing of the principal of the flock! for Jehovah layeth waste their pasture.
A voice of the cry of the shepherds, and the wailing of the principal of the flock! for Jehovah layeth waste their pasture.
A sound of the cry of the keepers of sheep, and the bitter crying of the chiefs of the flock! for the Lord has made waste their green fields.
A voice of the cry of the shepherds, and the wailing of the principal of the flock! for Yahweh lays waste their pasture.
Listen to the cries of anguish of the leaders. Listen to the wails of the shepherds of the flocks. They are wailing because the LORD is about to destroy their lands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Gråt, dere hyrder, og rop; velte dere i støvet, dere ledere av flokken, for deres dager for slakting er fullført. Dere skal falle som yndige kar.
35Ingen flukt skal være for hyrdene; ingen utvei for flokkens ledere.
2Sypress, klag høyt, for sedertreet har falt. De storslåtte trærne er blitt ødelagt, og eiketrærne i Basan Jamrer, for den tette skogen er lagt øde.
3Lytt til hyrdenes klage, for deres praktige beite er blitt ødelagt. Hør løvenes brøl, for Jordans storhet er lagt øde.
4Så sier Herren min Gud: «Hyrd de slaktede fårene.»
5De som kjøper dem, dreper dem uten medfølelse. De som selger dem, sier: «Lovet være Herren, for jeg har blitt rik.» Men deres hyrder viser ingen omsorg.
37Fredfulle kratt skal bli stille av Herrens brennende vrede.
38Han har forlatt sin løvehule, for landet deres er lagt øde på grunn av den ødeleggende vrede og hans brennende harme.
1Ve, dere hyrder som ødelegger og fordeler mitt folk fra mine beitemarker, sier Herren.
2Derfor sier Herren, Israels Gud, om de hyrder som vokter mitt folk: Dere har spredt sauene mine og jaget dem bort, og dere har ikke tatt vare på dem. Se, jeg vil straffe dere for deres onde gjerninger, sier Herren.
5Mine får ble spredt fordi det ikke var noen hyrde. De ble bytte for alle villdyrene, og de ble spredd.
6Mine får vandret omkring på alle fjellene og hver høyde. Mine får ble spredt over hele landet, og det var ingen som lette etter dem eller søkte dem.
7Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
8Så sant jeg lever, sier Herren Gud, fordi mine får har blitt bytte, og de har blitt mat for alle markens villdyr på grunn av manglende hyrder. Mine hyrder har ikke lette etter mine får, men har passet på seg selv.
9Derfor, hør Herrens ord, dere hyrder:
10Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg vil ta mine får fra deres hånd; jeg vil sette dem bort fra å være hyrder for mine får. Hyrdene skal ikke lenger se til seg selv, for jeg vil frarøve mine får fra munnen deres, så de ikke skal være mat for dem.
15Da sa Herren til meg: «Ta igjen redskapene til den ukloke hyrden.»
16For se, jeg vil oppreise en hyrde i landet som ikke bryr seg om de fortapte, ikke søker de unge, ikke helbreder de skadete, eller gir liv til de friske, men som spiser kjøttet til de fete og river av dem hovene.
17Ve den udugelige hyrden som forlater flokken! Sverd mot hans arm og mot hans høyre øye! Hans arm skal visne, og hans høyre øye skal bli mørkt.
21For hyrdene er blitt dårer og har ikke søkt Herren. Derfor har de ikke handlet viselig, og hele flokken deres er spredd.
18Hvor buskapen sukker! Storfeet går forvirret, for de har ingen beite. Selv sauene lider nød.
19Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært beitene i ødemarken, og flammen har svidd alle trærne i marken.
6Mitt folk har vært som forvillede sauer; deres hyrder har ført dem vill og ledet dem opp i fjellene. De har vandret fra høyde til høyde og glemt hvor de skulle hvile.
2Menneskesønn, profeter til Israels hyrder og si til dem: Så sier Herren Gud: Ve Israels hyrder som bare ser til seg selv! Skal ikke hyrdene også ta vare på fårene?
3Dere spiser det fete og dekker dere med ulla; dere slakter de beste dyrene, men dere passer ikke på sauene.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbyggere.
45Hør derfor Herrens råd som han har gitt mot Babylon og hans tanker som han har tenkt mot Kaldeas land: Selv de minste av flokken skal bli dratt bort, han skal legge øde beitemarkene over dem.
4Jeg vil sette hyrder over dem som skal vokte dem med omsorg, og de skal ikke bli redde eller skjelve mer, og de skal ikke mangle noe, sier Herren.
7Våkn opp, sverd, mot min hyrde, mot mannen som står nær meg, sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, og fårene skal spres, og jeg vil vende min hånd mot de små.
12Så sier Herren, hærskarenes Gud: På dette stedet, som er ødelagt, uten mennesker og uten dyr, og i alle dens byer, skal det igjen være beiteplasser hvor hyrder lar sauene hvile.
2For de som bruker terafimene snakker om tomhet, og spåmennene ser løgn. De drømmer falske drømmer som de forkynner og gir verdiløs trøst. Derfor ble folket spredt som en flokk får, de led fordi de ikke hadde noen hyrde.
3Min vrede er tent mot hyrdene, og jeg vil straffe dem som leder flokken. For Herren, hærskarenes Gud, tar seg av sin flokk, Judas hus, og gjør dem til en strålende kriger.
17Så vil lammene beite som på sin egen mark, og de ødelagte stedene blir til gjetemarker for fremmede.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård; de har trampt ned mitt land. De har gjort det kjære for meg til en ørken.
11De har gjort det til en øde ørken; det sørger over meg og er forlatt. Hele landet er ødelagt, men ingen bryr seg om det.
12Ødeleggere har kommet over de høye områdene i ørkenen, for Herrens sverd fortærer fra den ene enden av landet til den andre. Det er ikke fred for noen.
10Den forlatte byen vil ligge øde, som en uttørket ørken. Kalven vil beite der, ligge der og spise av greinene.
4På den dagen vil dere synge en klagesang om dere og si: 'Vi er helt fortapt! Folket mitt har mistet sin arv. Hvordan kan vi få den tilbake? Våre felter blir delt blant svikere.'
3Jorden vil bli grundig ødelagt, for Herren har sagt dette ordet.
3Det er et rop fra Horonajim: Ødeleggelse og stor elendighet!
30Profetér derfor alle disse ordene til dem og si til dem: Herren skal brøle fra det høye og løfte opp sin røst fra sin hellige bolig. Han skal brøle høyt over sin bolig, og han skal rope som de som tråkker vinpressen, mot alle jordens innbyggere.
27Slakt alle hennes okser, la dem gå ned til slakting. Ve dem, for deres dag er kommet, tiden for deres straff.
20Løft blikket og se dem som kommer fra nord. Hvor er de som ble gitt deg, den strålende hjorden din?
4For slik har Herren sagt til meg: Som en løve som brøler over sitt bytte, og selv om flere hyrder roper til den, skremmes den ikke av deres rop og lar seg ikke skremme av deres larm, slik skal Herren over hærskarene stige ned for å beskytte Sions fjell og dens høyder.
19Og mine får vil måtte beite på det som er blitt trampet ned av føttene deres, og drikke det som føttene deres har skitnet til.
22Så skal jeg redde mine får, de skal ikke lenger være bytte, og jeg vil dømme mellom sau og sau.
6Kysten skal bli et beitemarked for gjeterne og inngjerdinger for saueflokker, et fullstendig ødelagt område.
7Så tok jeg på meg plikten å hyrde de slaktede fårene, nemlig de mest utsatte. Jeg tok to staver; den ene kalte jeg «Behag» og den andre «Enhet», og jeg voktet fårene.
17Men hvis dere ikke vil høre, skal min sjel gråte i hemmelighet over stoltheten deres; mine øyne vil gråte bittert, for Herrens flokk er tatt bort i fangenskap.
18Dine hyrder, Assyrias konge, sover; dine helter hviler; ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.