Jeremia 38:4
Stormennene sa til kongen: 'Vi må få denne mannen drept, for han svekker moralen til de gjenværende krigerne i byen og hele folket, ved å si slike ting. Denne mannen søker ikke folkets beste, men deres undergang.'
Stormennene sa til kongen: 'Vi må få denne mannen drept, for han svekker moralen til de gjenværende krigerne i byen og hele folket, ved å si slike ting. Denne mannen søker ikke folkets beste, men deres undergang.'
Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen dø! For med slike ord svekker han motet hos krigsmennene som er igjen i denne byen, og hos hele folket. Denne mannen søker ikke dette folkets beste, men dets ulykke.
Da sa stormennene til kongen: «La denne mannen bli dømt til døden! For han svekker stridsmotet hos mennene som er igjen i denne byen, og motet hos hele folket, når han taler slik til dem. For denne mannen søker ikke fred for dette folket, men ulykke.»
Da sa lederne til kongen: La denne mannen dø! For han svekker motet hos krigsmennene som er igjen i denne byen, og hos hele folket, ved å tale til dem som han gjør. Denne mannen søker ikke dette folkets fred, men ulykke.
Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker krigernes hender som er igjen i denne byen, og hendene til hele folket ved å tale slike ord til dem. For denne mannen søker ikke folkets fred, men dets ulykke.
Derfor sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli drept; for han demper motet til de gjenværende soldatene i denne byen og hele folkets moral, ved å si slik til dem; for denne mannen ønsker ikke folkets beste, men vil dem skade.
Da sa lederne til kongen: La denne mann bli drept, for han svekker soldatene som er igjen i byen, og også alle folkets hender, ved å tale slik til dem. Han søker ikke folkets velstand, men deres ulykke.
Da sa lederne til kongen: «La oss drepe denne mannen, for han gjør soldatene og folket i byen motløse ved å si slike ting til dem. Denne mannen søker ikke folkets fred, men deres ulykke.»
Da sa fyrstene til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen bli drept, for på denne måten svekker han kampmoralen til krigerne som er igjen i denne byen, og også til hele folket, ved å tale slike ord til dem. Denne mannen søker ikke folkets beste, men deres ulykke.»
Derfor sa de ledende menn til kongen: 'Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker de krigsførendes styrke som er igjen i denne byen og alle folks hender ved sine ord; for han søker ikke dette folkets beste, men deres skade.'
Da sa fyrstene til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen bli drept, for på denne måten svekker han kampmoralen til krigerne som er igjen i denne byen, og også til hele folket, ved å tale slike ord til dem. Denne mannen søker ikke folkets beste, men deres ulykke.»
Da sa høvdingene til kongen: Denne mannen må dø, for han svekker kampmoralen til soldatene som er igjen i denne byen, og til hele folket, ved å si slike ord. For denne mannen søker ikke folkets fred, men deres undergang.
The officials said to the king, "This man must be put to death, because he is discouraging the soldiers who remain in the city and all the people by speaking these words to them. He is not seeking the welfare of this people, but only their harm."
Da sa lederne til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli drept. Han demoraliserer krigsmennene som er igjen i denne byen, og også folket, ved å si slike ting til dem. For denne mannen søker ikke folkets velferd, men deres ulykke.
da sagde Fyrsterne til Kongen: Lad dog denne Mand dræbe, thi paa denne Maade gjør han, at Krigsmændenes Hænder, deres, som ere overblevne i denne Stad, og alt Folkets Hænder synke, idet han taler saadanne Ord til dem; thi denne Mand søger ikke dette Folks Fred, men Ulykke.
Therefore the princes said unto the king, We beseech thee, let this man be put to death: for thus he weakeneth the hands of the men of war that remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words unto them: for this man seeketh not the welfare of this people, but the hurt.
Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli drept, for han svekker kampmoralen til de gjenværende soldatene og til alt folket ved å tale slike ord til dem. Denne mannen søker ikke folkets vel, men dets skade.
Therefore the princes said to the king, We beg you, let this man be put to death; for he weakens the hands of the men of war who remain in this city, and the hands of all the people, by speaking such words to them; for this man does not seek the welfare of this people, but the harm.
Therefore the princes said unto the king, We beseech thee, let this man be put to death: for thus he weakeneth the hands of the men of war that remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words unto them: for this man seeketh not the welfare of this people, but the hurt.
Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker kampånden hos krigerne som er igjen i denne byen, og hos hele folket, ved å tale slike ord til dem; for denne mannen søker ikke folkets beste, men deres skade.
Høvdingene sa til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker krigernes hender som er igjen i denne byen, og hendene til alt folket, ved å tale til dem slike ord. For denne mannen søker ikke fred for folket, men deres ulykke.»
Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen dø, for med sine ord svekker han hendene til krigerne som er igjen i denne byen, og hendene til alt folket, ved å tale slik til dem. For denne mannen søker ikke folkets velstand, men dets skade.
Da sa lederne til kongen: La denne mannen dø, for han vekker frykt hos soldatene som ennå er i byen, og hos folket, ved å si slike ting til dem. Denne mannen arbeider ikke for folkets vel, men til deres skade.
Then the princes{H8269} said{H559} unto the king,{H4428} Let this man,{H376} we pray thee, be put to death;{H4191} forasmuch{H3651} as he weakeneth{H7503} the hands{H3027} of the men{H582} of war{H4421} that remain{H7604} in this city,{H5892} and the hands{H3027} of all the people,{H5971} in speaking{H1696} such words{H1697} unto them: for this man{H376} seeketh{H1875} not the welfare{H7965} of this people,{H5971} but the hurt.{H7451}
Therefore the princes{H8269} said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, We beseech thee, let this man{H376} be put to death{H4191}{(H8714)}: for thus{H3651} he weakeneth{H7503}{(H8764)} the hands{H3027} of the men{H582} of war{H4421} that remain{H7604}{(H8737)} in this city{H5892}, and the hands{H3027} of all the people{H5971}, in speaking{H1696}{(H8763)} such words{H1697} unto them: for this man{H376} seeketh{H1875}{(H8802)} not the welfare{H7965} of this people{H5971}, but the hurt{H7451}.
The sayde the prynces vnto ye kynge: Syr, we besech you let this man be put to death, For thus he discorageth the hodes of the soudyers yt be in this cite, & the hodes of all the people, whe he speaketh soch wordes vnto the. This ma verely laboureth not for peace of ye people, but mischefe.
Therefore the Princes sayd vnto the King, We beseech you, let this man be put to death: for thus hee weakeneth the hands of the men of warre that remaine in this citie, and the hands of all the people, in speaking such wordes vnto them: for this man seeketh not the wealth of this people, but the hurt.
Then saide the princes vnto the kyng, Sir, we beseche you let this man be put to death: for thus he discourageth the handes of the souldiours that be in this citie, and the handes of all the people, when he speaketh such wordes vnto them: This man laboureth not for peace of the people, but mischiefe.
Therefore the princes said unto the king, We beseech thee, let this man be put to death: for thus he weakeneth the hands of the men of war that remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words unto them: for this man seeketh not the welfare of this people, but the hurt.
Then the princes said to the king, Let this man, we pray you, be put to death; because he weakens the hands of the men of war who remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words to them: for this man doesn't seek the welfare of this people, but the hurt.
And the heads say unto the king, `Let, we pray thee, this man be put to death, because that he is making feeble the hands of the men of war, who are left in this city, and the hands of all the people, by speaking unto them according to these words, for this man is not seeking for the peace of this people, but for its evil.'
Then the princes said unto the king, Let this man, we pray thee, be put to death; forasmuch as he weakeneth the hands of the men of war that remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words unto them: for this man seeketh not the welfare of this people, but the hurt.
Then the princes said unto the king, Let this man, we pray thee, be put to death; forasmuch as he weakeneth the hands of the men of war that remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words unto them: for this man seeketh not the welfare of this people, but the hurt.
Then the rulers said to the king, Let this man be put to death, because he is putting fear into the hearts of the men of war who are still in the town, and into the hearts of the people, by saying such things to them: this man is not working for the well-being of the people, but for their damage.
Then the princes said to the king, "Please let this man be put to death; because he weakens the hands of the men of war who remain in this city, and the hands of all the people, in speaking such words to them: for this man doesn't seek the welfare of this people, but the hurt."
So these officials said to the king,“This man must be put to death. For he is demoralizing the soldiers who are left in the city as well as all the other people there by these things he is saying. This man is not seeking to help these people but is trying to harm them.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Kongen Sidkia sa: 'Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.'
11 Prestene og profetene sa til fyrstene og hele folket: Denne mannen fortjener døden, for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.
12 Da sa Jeremia til alle fyrstene og hele folket: Herren har sendt meg til å profetere mot dette huset og denne byen alle de ordene dere har hørt.
24 Da sa Sidkia til Jeremias: 'La ingen få vite om dette, så du ikke dør.'
25 Da sa Sidkia til Jeremias: 'La ingen få vite om dette, så du ikke dør.'
26 Men hvis stormennene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og spør: 'Fortell oss hva du har sagt til kongen, skjul det ikke for oss, så vi ikke dreper deg,'
27 skal du si til dem: 'Jeg la fram min bønn for kongen om ikke å bli ført tilbake til Jonatans hus for å dø der.'
1 Og Šefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Shelemja, og Pashur, sønn av Malkija, hørte hva Jeremias sa til hele folket.
2 Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult eller pest. Men den som overgir seg til kaldeerne, skal overleve og få leve.
3 Så sier Herren: Denne byen skal overgis i hendene på hæren til kongen av Babylon, og han skal innta den.
15 Jeremias svarte Sidkia: 'Hvis jeg forteller deg det, vil du drepe meg, og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke lytte til meg.'
16 Men kong Sidkia sverget hemmelig til Jeremias og sa: 'Så sant Herren lever, han som har gitt oss dette livet, jeg skal ikke drepe deg, og jeg skal ikke gi deg i hendene på dem som truer ditt liv.'
17 Så sa Jeremias til Sidkia: 'Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du overgir deg til fyrstesønnene i kongen av Babylons hær, skal ditt liv bli berget, og denne byen skal ikke brennes ned. Du skal leve, du og din husholdning.'
18 Men hvis du ikke overgir deg til fyrstesønner i kongen av Babylons hær, skal denne byen overgis i kaldeernes hender, og de skal brenne den ned. Og du vil ikke unnslippe deres hånd.
16 Da sa fyrstene og hele folket til prestene og profetene: Denne mannen fortjener ikke å dø, for han har talt til oss i Herren vår Guds navn.
12 Og til Sidkia, kongen av Juda, talte jeg i samsvar med alle disse ord og sa: Bøy deres nakker under Babylons åk, tjen ham og hans folk, så dere skal leve.
13 Hvorfor vil du dø, du og folket ditt, ved sverd, hungersnød og pest, slik som Herren har talt om det folk som ikke vil tjene kongen av Babylon?
3 Men Baruk, sønn av Neria, har fått deg til å legge skadelige planer mot oss for å overgi oss til kaldeerne, så de kan drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
7 Og etter dette, sier Herren, vil jeg overgi kong Sidkia av Juda, hans tjenere og folket, som er igjen i denne byen etter sult, sverd og pest, til Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hans fiender; han skal slå dem med sverdet uten å vise dem noen nåde.
19 Hvor er profetene deres som sa: 'Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere eller dette landet?'
20 Men nå, hør, min herre kongen: La meg få min bønn, og send meg ikke tilbake til Jonatans hus, så jeg ikke skal dø der.'
8 Da Jeremia hadde talt alt Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt at dette huset skal bli som Shilo, og at denne byen skal bli ødelagt uten at noen bor der? Hele folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus.
21 Og Sidkia, Judas konge, og hans stormenn, skal jeg gi i hendene på sine fiender, de som ønsker dem døde, og i hendene på Babylons konges hær som har trukket seg tilbake fra dere.
4 Men hør Herrens ord, Sidkia, Judas konge: Så sier Herren om deg: 'Du skal ikke dø ved sverdet, men du skal dø i fred.'
6 Profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, Judas konge, i Jerusalem.
9 Herre konge, disse mennene har begått en alvorlig urett mot profeten Jeremias. De har kastet ham i cisternen, og der vil han dø av sult, for det er ikke mer brød igjen i byen.
18 Da sa de: Kom, la oss legge planer mot Jeremia, for loven skal ikke mangle fra presten, råd fra den vise, eller ord fra profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke høre på noen av hans ord.
21 Derfor sier Herren følgende om mennene i Anatot, de som søker livet ditt og sier: 'Du skal ikke profetere i Herrens navn, ellers skal du dø for vår hånd':
36 Derfor, sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier: Den er gitt i hendene på kongen av Babylon med sverd, hungersnød og pest,
9 Den som blir i denne byen, skal dø av sverdet, sult og pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som omringer dere, skal overleve; hans liv vil bli spart.
2 Be Herren på våre vegne, for kong Nebukadnesar av Babylon kjemper mot oss. Kanskje Herren vil gripe inn for oss slik han har gjort med sine underfulle gjerninger, så Nebukadnesar trekker seg tilbake fra oss.
3 Jeremia svarte dem: Dette skal dere si til Sidkia:
15 Slik at du kan undersøke de gamle dokumentene fra forfedrene dine. I dem kan du finne at denne byen har blitt kjent som en by med opprør og uroligheter fra gammel tid. Derfor ble denne byen ødelagt.
3 Sidkia, kongen av Juda, hadde holdt ham fengslet og spurt: "Hvorfor profeterer du slik og sier: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på den babylonske kongen, og han skal ta den?"
4 For så sier Herren: «Jeg vil gjøre deg til et objekt for frykt, både for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for sverdet til sine fiender mens du ser på. Hele Juda vil jeg overgi til kongen av Babylon. Han skal føre dem bort til Babylon og drepe dem med sverd.»
21 Derfor, la hungersnøden ramme deres barn, la dem falle for sverdet. La deres koner bli barnløse og enker, og la mennene deres bli drept av pesten, og la de unge mennene falle i krigen.
22 Alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus, skal føres ut til fyrstesønner i kongen av Babylons hær. De skal si: 'Dine venner har lokket deg og overvunnet deg. Foten din sank i gjørmen, og de har trukket seg tilbake.'
17 Hør ikke på dem! Tjen Babylons konge, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli liggende i ruiner?
4 Folket i landet forsøkte å svekke motet og skremme Juda-folket fra å fortsette byggingen.
7 Det sies også at du har utnevnt profeter som skal proklamere om deg i Jerusalem og si: 'Det er en konge i Juda!' Nå vil dette bli rapportert til kongen. Derfor, la oss snakke om dette.
10 Da sa jeg: «Å, Herre Gud! Du har virkelig ført dette folket og Jerusalem til avveg, ved å si: 'Fred skal være med dere', mens sverdet når helt inn til sjelen.»
24 Men Ahikam, sønn av Sjafan, var med Jeremia og sørget for at han ikke ble overgitt til folket for å bli drept.
22 Derfor skal alle de bortførte fra Juda som er i Babylon bruke talemåten: "Må Herren gjøre deg som Sidkia og Ahab, som kongen av Babylon stekte i ilden."
18 De ropte med høy røst på hebraisk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme og forvirre dem, slik at de kunne ta byen.
2 Og det skal skje, når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare: 'Så sier HERREN: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
6 Kongen av Babylon slaktet Sidkias sønner i Ribla for hans øyne. Han drepte også alle Judas stormenn.
3 Kong Sidkia sendte da Jehukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia, og sa: «Be for oss til Herren vår Gud.»
2 Så sier Herren, Israels Gud: Se, gå og si til Sidkia, kongen av Juda, og fortell ham: 'Se, jeg vil gi Jerusalem i hendene på Babylons konge, som vil brenne den med ild.'
17 Kong Sidkia sendte etter ham og spurte ham i hemmelighet i sitt hus: 'Har Herren gitt deg et budskap?' Jeremia svarte: 'Ja, du skal bli overgitt i Babylons konges hender.'