Jeremia 26:8
Da Jeremia hadde talt alt Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremia hadde talt alt Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremia var ferdig med å tale alt det HERREN hadde pålagt ham å si til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremia var ferdig med å si alt det HERREN hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremia var ferdig med å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du må dø!
Da Jeremias var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø.
Det skjedde da Jeremias hadde fullført å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, at prestene, profetene og hele folket tok ham og sa: Du fortjener døden.
Og da Jeremia hadde fullført å tale alt som Herren hadde befalt ham å si til folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø uten tvil.
Da Jeremias hadde sluttet å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremia var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene, og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremias var ferdig med å tale alle de ord HERREN hadde befalt ham å formidle til folket, tok prestene, profetene og hele folket tak i ham og sa: «Du skal uten tvil dø.»
Da Jeremia var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene, og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Og det skjedde, da Jeremia hadde sluttet å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, at prestene og profetene og hele folket tok tak i ham og sa: Du må dø!
And when Jeremiah finished speaking all that the LORD had commanded him to speak to all the people, the priests, the prophets, and all the people seized him, saying, 'You shall surely die!'
Da Jeremias var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Og det skede, der Jeremias havde fuldendt at tale alt det, som Herren havde befalet ham at tale til alt Folket, da grebe Præsterne og Propheterne og alt Folket ham, og sagde: Du skal visseligen døe.
Now it came to pass, when emiah had made an end of speaking all that the LORD had commanded him to speak unto all the people, that the priests and the prophets and all the people took him, saying, Thou shalt surely die.
Da Jeremias hadde avsluttet alt Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, tok prestene og profetene og hele folket tak i ham og sa: Du må dø.
Now it happened, when Jeremiah had finished speaking all that the LORD had commanded him to speak to all the people, that the priests and the prophets and all the people seized him, saying, You shall surely die.
Now it came to pass, when Jeremiah had made an end of speaking all that the LORD had commanded him to speak unto all the people, that the priests and the prophets and all the people took him, saying, Thou shalt surely die.
Det skjedde, da Jeremias hadde avsluttet å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, at prestene og profetene og hele folket grep tak i ham og sa: Du skal visselig dø.
Og da Jeremia hadde sagt alt Herren hadde befalt ham å si til folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Og det skjedde, da Jeremias hadde sluttet å tale alt det som Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, at prestene og profetene og hele folket grep ham og sa: Du skal dø.
Da Jeremia var ferdig med å si alt Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Din skjebne er døden.
Now when he had spoken out all the wordes, that the LORDE commaunded him to preach vnto all the people, then the prestes, the prophetes and all the people toke holde vpon him, and sayde: thou shalt dye.
Nowe when Ieremiah had made an end of speaking all that the Lord had commanded him to speake vnto all the people, then the Priestes, and the prophets, and all the people tooke him, and saide, Thou shalt die the death.
Nowe when he had spoken out all the wordes that the Lorde commaunded hym to preache vnto the people, then the priestes, the prophetes, and all the people toke holde vpon hym, and sayde, Thou shalt dye:
Now it came to pass, when Jeremiah had made an end of speaking all that the LORD had commanded [him] to speak unto all the people, that the priests and the prophets and all the people took him, saying, Thou shalt surely die.
It happened, when Jeremiah had made an end of speaking all that Yahweh had commanded him to speak to all the people, that the priests and the prophets and all the people laid hold on him, saying, You shall surely die.
And it cometh to pass, at the completion of Jeremiah's speaking all that Jehovah hath commanded him to speak unto all the people, that the priests, and the prophets, and all the people catch him, saying, Thou dost surely die,
And it came to pass, when Jeremiah had made an end of speaking all that Jehovah had commanded him to speak unto all the people, that the priests and the prophets and all the people laid hold on him, saying, Thou shalt surely die.
And it came to pass, when Jeremiah had made an end of speaking all that Jehovah had commanded him to speak unto all the people, that the priests and the prophets and all the people laid hold on him, saying, Thou shalt surely die.
Now, when Jeremiah had come to the end of saying everything the Lord had given him orders to say to all the people, the priests and the prophets and all the people took him by force, saying, Death will certainly be your fate.
It happened, when Jeremiah had made an end of speaking all that Yahweh had commanded him to speak to all the people, that the priests and the prophets and all the people laid hold on him, saying, You shall surely die.
Jeremiah had just barely finished saying all the LORD had commanded him to say to all the people. All at once some of the priests, the prophets, and the people grabbed him and shouted,“You deserve to die!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Prestene, profetene og hele folket hørte Jeremia tale disse ordene i Herrens hus.
11Prestene og profetene sa til fyrstene og hele folket: Denne mannen fortjener døden, for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører.
12Da sa Jeremia til alle fyrstene og hele folket: Herren har sendt meg til å profetere mot dette huset og denne byen alle de ordene dere har hørt.
9Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt at dette huset skal bli som Shilo, og at denne byen skal bli ødelagt uten at noen bor der? Hele folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus.
1Da Jeremia snakket til folket alt som Herren, deres Gud, hadde befalt ham,
15Men vær klar over at hvis dere dreper meg, så legger dere uskyldig blod på dere selv, på denne byen og dens innbyggere. Jeg er blitt sendt av Herren til dere for å tale dette budskapet.
16Da sa fyrstene og hele folket til prestene og profetene: Denne mannen fortjener ikke å dø, for han har talt til oss i Herren vår Guds navn.
21Derfor sier Herren følgende om mennene i Anatot, de som søker livet ditt og sier: 'Du skal ikke profetere i Herrens navn, ellers skal du dø for vår hånd':
24Da sa Sidkia til Jeremias: 'La ingen få vite om dette, så du ikke dør.'
25Da sa Sidkia til Jeremias: 'La ingen få vite om dette, så du ikke dør.'
26Men hvis stormennene får vite at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og spør: 'Fortell oss hva du har sagt til kongen, skjul det ikke for oss, så vi ikke dreper deg,'
27skal du si til dem: 'Jeg la fram min bønn for kongen om ikke å bli ført tilbake til Jonatans hus for å dø der.'
4Men hør Herrens ord, Sidkia, Judas konge: Så sier Herren om deg: 'Du skal ikke dø ved sverdet, men du skal dø i fred.'
5'Du skal dø i fred, som dine forfedre, de tidligere kongene som var før deg, ble æret med brennende røkelse. Så skal de hedre deg, og de skal sørge over deg og si: `Å, herre!` For jeg har talt dette ordet, sier Herren.'
6Profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, Judas konge, i Jerusalem.
15Jeremias svarte Sidkia: 'Hvis jeg forteller deg det, vil du drepe meg, og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke lytte til meg.'
16Men kong Sidkia sverget hemmelig til Jeremias og sa: 'Så sant Herren lever, han som har gitt oss dette livet, jeg skal ikke drepe deg, og jeg skal ikke gi deg i hendene på dem som truer ditt liv.'
17Så sa Jeremias til Sidkia: 'Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du overgir deg til fyrstesønnene i kongen av Babylons hær, skal ditt liv bli berget, og denne byen skal ikke brennes ned. Du skal leve, du og din husholdning.'
15Profeten Jeremia sa til profeten Hananja: Hør nå, Hananja, Herren har ikke sendt deg, men du har fått dette folket til å stole på en løgn.
16Derfor sier Herren: Se, jeg vil rive deg bort fra jordens overflate. Dette året skal du dø, for du har talt opprør mot Herren.
23De hentet Uria fra Egypt og brakte ham til kong Jojakim, som slo ham i hjel med sverd og kastet liket hans i gravene til vanlige folk.
24Men Ahikam, sønn av Sjafan, var med Jeremia og sørget for at han ikke ble overgitt til folket for å bli drept.
1Og Šefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashur, Jukal, sønn av Shelemja, og Pashur, sønn av Malkija, hørte hva Jeremias sa til hele folket.
2Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult eller pest. Men den som overgir seg til kaldeerne, skal overleve og få leve.
5Profeten Jeremia svarte profeten Hananja i presteskapets og hele folkets nærvær, som stod i Herrens hus.
7Men hør nå ordet som jeg taler til deg og hele folket:
2Jeremias, profeten, ropte til hele folket i Juda og til alle innbyggerne i Jerusalem og sa:
18Da sa de: Kom, la oss legge planer mot Jeremia, for loven skal ikke mangle fra presten, råd fra den vise, eller ord fra profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke høre på noen av hans ord.
13Hvorfor vil du dø, du og folket ditt, ved sverd, hungersnød og pest, slik som Herren har talt om det folk som ikke vil tjene kongen av Babylon?
16Men kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek! Du og hele din fars hus!'
8Til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger foran dere valget mellom liv og død.
2Livvaktens leder tok Jeremia til side og sa: «Herren din Gud har erklært denne ulykken angående dette stedet.»
3Men Baruk, sønn av Neria, har fått deg til å legge skadelige planer mot oss for å overgi oss til kaldeerne, så de kan drepe oss eller føre oss bort som fanger til Babylon.
4Stormennene sa til kongen: 'Vi må få denne mannen drept, for han svekker moralen til de gjenværende krigerne i byen og hele folket, ved å si slike ting. Denne mannen søker ikke folkets beste, men deres undergang.'
5Kongen Sidkia sa: 'Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.'
20Jeremias sa: 'De skal ikke overgi deg. Hør på hva Herren sier til deg, så vil det gå deg vel, og ditt liv skal bli berget.'
19Hvor er profetene deres som sa: 'Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere eller dette landet?'
21Kongen Jojakim, alle hans mektige menn og alle fyrstene hørte hans ord, og kongen søkte å drepe ham. Men Uria hørte dette, ble redd og flyktet til Egypt.
6Og du, Pasjkur, og alle i din familie, skal føres bort i fangenskap. Til Babylon skal du gå, der skal du dø, og der skal du bli begravet, sammen med alle de vennene du har gitt falske forutsigelser til.»
27Hvorfor har du da ikke irettesatt Jeremia fra Anatot som opptrer som profet blant dere?
3Sidkia, kongen av Juda, hadde holdt ham fengslet og spurt: "Hvorfor profeterer du slik og sier: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på den babylonske kongen, og han skal ta den?"
2Og det skal skje, når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare: 'Så sier HERREN: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
17Kong Sidkia sendte etter ham og spurte ham i hemmelighet i sitt hus: 'Har Herren gitt deg et budskap?' Jeremia svarte: 'Ja, du skal bli overgitt i Babylons konges hender.'
3Jeremia svarte dem: Dette skal dere si til Sidkia:
30Herrens ord kom til Jeremia:
14Jeremia kom tilbake fra Tofet, dit Herren hadde sendt ham for å profetere, og han sto i forgården til Herrens hus og sa til hele folket:
6Jeremia sa: Herrens ord kom til meg og sa:
27Deretter kom Herrens ord til Jeremia, etter at kongen hadde brent bokrullen med de ordene Baruk hadde skrevet ned etter Jeremias diktat, og sa:
12Da kom Herrens ord til Jeremia:
5De sa til Jeremias: 'Måtte Herren være et troverdig vitne mot oss dersom vi ikke følger alt det Herren, din Gud, har sendt deg for å si til oss.'