Jeremia 8:6
Jeg har lyttet og hørt; de har ikke snakket rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: 'Hva har jeg gjort?' Hver og en følger sin egen vei, som en hest som løper henimot krigen.
Jeg har lyttet og hørt; de har ikke snakket rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: 'Hva har jeg gjort?' Hver og en følger sin egen vei, som en hest som løper henimot krigen.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett. Ingen angret sin ondskap og sa: Hva er det jeg har gjort? Hver og en løp sin egen vei, som hesten stormer inn i striden.
Jeg lyttet og hørte: De taler ikke rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: «Hva har jeg gjort?» Alle styrter videre i sitt løp, som en hest som raser inn i striden.
Jeg har gitt akt og lyttet, men de taler ikke rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: «Hva har jeg gjort?» Hver og en farer av sted i sitt eget løp, som en hest som stormer inn i striden.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke sant: Ingen angret sin ondskap og sa: Hva har jeg gjort? Hver og én vendte til sin egen vei som en hest som stormer inn i kamp.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: ingen angret på sin ondskap, de sa: Hva har jeg gjort? Hver enkelt vendte seg til sin egen vei, som hester som kaster seg inn i kampen.
Jeg lyttet og hørte; ingen talte rett. Ingen angret sin ondskap og sa: Hva har jeg gjort? De vender seg alle tilbake til sitt løp, som en hest stormer mot krigen.
Jeg lyttet og hørte etter, men ingen talte rett. Ingen anger med et 'Hva har jeg gjort?' Hver og en vender tilbake til sin egen vei, lik en hest i full galopp mot slagmarken.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: Ingen angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort? Alle vender seg til sin egen vei, som en hest som stormer inn i slaget.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett; ingen omvendte seg for sin ondskap og sa: «Hva har jeg gjort?» Hver og en fulgte sin egen vei, lik en hest som stormer inn i kamp.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: Ingen angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort? Alle vender seg til sin egen vei, som en hest som stormer inn i slaget.
Jeg lyttet og hørte; de talte ikke rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: 'Hva har jeg gjort?' Alle vender tilbake til sin egen kurs, som en hest som stuper inn i kampen.
I have listened and heard, but they do not speak what is right. No one repents of their wickedness, saying, ‘What have I done?’ Everyone turns to their own course, like a horse charging into battle.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett; ingen omvender seg fra sin ondskap, ingen sier: Hva har jeg gjort? Alle vender tilbake til sitt eget løp, som en hest som stuper inn i slaget.
Jeg gav Agt og hørte til; de vilde ikke tale Ret, der var Ingen, som angrede sin Ondskab og sagde: Hvad haver jeg gjort? de vendte sig allesammen om, hver til sit Løb, som en Hest, der render i Krigen.
I hearkened and heard, but they spake not aright: no man repented him of his wickedness, saying, What have I done? every one turned to his course, as the horse rusheth into the battle.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: Ingen angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort? Hver og en vender seg til sin egen vei, som en hest som styrter i kamp.
I listened and heard, but they did not speak rightly: no man repented of his wickedness, saying, What have I done? Everyone turned to his own course, like a horse charging into battle.
I hearkened and heard, but they spake not aright: no man repented him of his wickedness, saying, What have I done? every one turned to his course, as the horse rusheth into the battle.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: ingen angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort? Alle følger sitt eget løp, som en hest som stormer fram i striden.
Jeg har lyttet og hørt, men de taler ikke rett. Ingen angrer på sin ondskap ved å si: Hva har jeg gjort? Alle har vendt seg til sine egne veier, som en hest som stormer inn i strid.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: Ingen angrer sin ondskap og spør: Hva har jeg gjort? Alle fortsetter på sin egen vei som en hest som stormer inn i slaget.
Jeg hørte etter og lyttet, men ingen sa hva som var rett: Ingen hadde anger for sine onde gjerninger, og sa: Hva har jeg gjort? Alle går sin egen vei som en hest som stormer mot kamp.
For I haue loked, and considered: but there is no ma, that speaketh a good worde: there is no man, that taketh repetaunce for his synne, that will so moch as saye: wherfore haue I done this? But euery man (as soone as he is turned backe) runneth forth still, like a wilde horse in a battayl.
I hearkened and heard, but none spake aright: no man repented him of his wickednesse, saying, What haue I done? euery one turned to their race, as the horse rusheth into the battell.
For I haue loked and considered, but there is no man that speaketh a good worde, there is no man that taketh repentaunce for his sinne, that wyll so muche say, what haue I done? but euerie man turneth to his owne course, like a fierce horse headlong to the battaile.
I hearkened and heard, [but] they spake not aright: no man repented him of his wickedness, saying, What have I done? every one turned to his course, as the horse rusheth into the battle.
I listened and heard, but they didn't speak aright: no man repents him of his wickedness, saying, What have I done? everyone turns to his course, as a horse that rushes headlong in the battle.
I have given attention, yea, I hearken, They do not speak right, No man hath repented of his wickedness, Saying, What have I done? Every one hath turned to his courses, As a horse is rushing into battle.
I hearkened and heard, but they spake not aright: no man repenteth him of his wickedness, saying, What have I done? every one turneth to his course, as a horse that rusheth headlong in the battle.
I hearkened and heard, but they spake not aright: no man repenteth him of his wickedness, saying, What have I done? every one turneth to his course, as a horse that rusheth headlong in the battle.
I took note and gave ear, but no one said what is right: no man had regret for his evil-doing, saying, What have I done? everyone goes off on his way like a horse rushing to the fight.
I listened and heard, but they didn't speak aright: no man repents him of his wickedness, saying, What have I done? everyone turns to his course, as a horse that rushes headlong in the battle.
I have listened to them very carefully, but they do not speak honestly. None of them regrets the evil he has done. None of them says,“I have done wrong!” All of them persist in their own wayward course like a horse charging recklessly into battle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Du skal si til dem: 'Så sier Herren: Når noen faller, reiser de seg ikke opp igjen? Når noen vender om, kommer de ikke tilbake?'
5Hvorfor har da dette folket, Jerusalem, vendt seg bort i et evig frafall? De holder fast ved løgn og nekter å vende tilbake.
24Men de hørte ikke og vendte ikke sine ører til meg; de fulgte sitt eget onde hjerte og gikk bakover, ikke fremover.
7Hvordan kan jeg tilgi deg dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved guder som ikke eksisterer. Jeg mettet dem, men de begikk utroskap og flokket seg i horhusene.
8De er som velnærte, glinsende hester; hver av dem vrinsker etter sin nestes kone.
8Men de hørte ikke og bøyde ikke øret sitt, men gikk hver sin vei, etter sitt onde hjerte. Derfor har jeg ført over dem alle punktene i denne pakten, som jeg ba dem om å holde, men de brøt dem.
4Vær ikke som fedrene deres, til hvem de tidlige profetene ropte og sa: 'Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om fra de onde veiene og de onde gjerningene deres.' Men de lyttet ikke og ga ikke akt på meg, sier Herren.
16Dere sier: «Nei, vi vil flykte på hester!», – derfor skal dere flykte! – «Og vi vil ri på raske hester!», – derfor skal de som forfølger dere, være raske!
3Kanskje vil de høre og omvende seg, hver fra sin onde vei. Da vil jeg angre det onde jeg har planlagt å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.
5Hva ser jeg? De er redde og trekker seg tilbake! Deres tapre menn faller, de flykter i panikk uten å se seg tilbake. Frykt hersker overalt, sier Herren.
6Jeg vil utrydde dem som har vendt ryggen til Herren og ikke søker ham.
12Løper hester på klipper? Eller pløyer man der med okser? Dere har snudd rettferdigheten til gift og det som er rett, til malurt.
27For de vendte seg bort fra å følge ham og tok ikke vare på noen av hans veier.
10og hvis den gjør det onde i mine øyne ved ikke å lytte til min stemme, da vil jeg angre de gode tingene jeg har sagt jeg ville gjøre for dem.
11Så si til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem: Så sier Herren: Se, jeg former ulykker mot dere, og jeg har utarbeidet en plan mot dere. Vend nå hver enkelt tilbake fra sin onde vei og forbedre deres veier og handlinger.
12Men de vil si: Det vil ikke bli som det er sagt. Vi vil følge våre egne tanker, og hver enkelt av oss vil handle etter sitt onde hjerte.
13Så Herren hogg av Israel hode og hale, gren og siv, på én dag.
17Jeg satte også vakre vektere over dere og sa: Hør på lyden av hornet! Men de sa: Vi vil ikke høre.
18Derfor, hør, dere nasjoner, og vitne om hva som skjer blant dem.
19Hør, jord! Se, jeg bringer ulykke over dette folket som skyldes deres egne tanker. Fordi de ikke har lyttet til mine ord og har foraktet min lov.
14De har blåst i hornet og ryddet ut; men ingen rykker ut til strid; for Min vrede hviler over hele deres mengde.
8Fredens vei kjenner de ikke, og det finnes ingen rettferdighet i sporene deres; de lager vridde stier for seg selv, og enhver som går der, får ikke oppleve fred.
21Jeg talte til deg da du levde trygt, men du svarte: 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din vei siden ungdommen, for du adlød ikke min røst.
10De har vendt tilbake til sine forfedres synder, som de ikke ville lytte til mine ord, og de har fulgt andre guder for å tjene dem. Både Israels hus og Judas hus har brutt den pakt jeg inngikk med deres fedre.'
11Derfor sier Herren: «Se, jeg vil føre over dem en ulykke som de ikke kan unnslippe, og når de roper til meg, vil jeg ikke lytte til dem.
2Lyden av pisken, raslingen av hjulene, hester som galopperer, og vogner som drar frem.
10Til hvem skal jeg tale og formane, så de hører? Deres ører er harde; de kan ikke lytte. Herrens ord har blitt en hån for dem, og de gleder seg ikke over det.
7Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg. Selv om de roper til Den Høye, skal ingen reise dem opp.
11Men de ville ikke høre; de snudde seg bort og gjorde ørene tunge for å ikke høre.
23De holder buer og spyd. De er grusomme og viser ingen nåde. Lyden av dem er som bruset fra havet; de rir på hester, oppstilte som en horde til krig mot deg, datter Sion.
13I stedet har de fulgt sporene av sitt onde hjerte; de har etterlignet Ba'alene, slik foreldrene deres lærte dem.
26Men de hørte ikke til meg eller vendte øret til meg; de ble tverre og gjorde mer ondt enn sine fedre.
28På grunn av dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk, for jeg har talt og bestemt dette.
29Lyden av rytter og bueskytter får hele byen til å flykte. De søker seg inn i tette skoger og klatrer opp på klippene. Alle byene er forlatt; ingen bor der.
14Som en forfulgt gasell og som en flokk uten noen til å samle dem, vil hver og en vende seg mot sitt eget folk, og hver og en flykte til sitt eget land.
17Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg skal bringe over Juda og alle Jerusalems innbyggere alt det onde jeg har talt mot dem, fordi jeg talte til dem, og de har ikke lyttet till meg, jeg kalte på dem men de svarte ikke.
21En stemme høres fra høydene, gråt og inderlige bønner fra Israels barn, fordi de har vridd sine veier og glemt Herren sin Gud.
23Men de hørte ikke og bøyde ikke øret, men lukket seg for å ikke høre og motta instruksjoner.
13Og det skjedde at da jeg ropte, lyttet de ikke; nå roper de, men jeg vil ikke lytte, sier Herren over hærskarene.
3Ved lyden av hestenes hastige galopp og larmen fra vognene, vil fedre ikke kunne se bort fra faren for sine barn.
12Dere skal bli dømt til sverdet, og dere skal bøye kne for slakt; fordi jeg kalte, men dere svarte ikke; jeg talte, men dere hørte ikke; dere gjorde det som var ondt i mine øyne, og valgte det jeg ikke hadde behag i.
14De roper ikke til meg med hele sitt hjerte når de skriker til sengene sine. De samler seg for korn og vin, men vender seg bort fra meg.
8Deres hester er raskere enn leoparder, mer aggressive enn ulver om kvelden. Deres ryttere stormer frem fra lang avstand; de slår seg over byttet som ørner som jakter.
10Så sier Herren til dette folket: De elsker å vandre hit og dit, og deres føtter holder seg ikke tilbake. Derfor vil ikke Herren ta seg av dem; han vil huske deres synder og straffe dem.
5Men dere hørte ikke på dem og vendte ikke øret til å omvende dere fra deres ondsinnede gjerninger; dere sluttet ikke å brenne røkelse til fremmede guder.
14Men jeg er som en døv som ikke hører, og som en stum som ikke åpner munnen.
7De sterke hestene kom frem og ønsket å dra ut for å krysse jorden. Da sa han: Gå og reise rundt på jorden! Så de dro ut og reiste rundt på jorden.
9Over fjellene vil jeg gråte og klage; over beitemarkene i ørkenen vil jeg synge en klagesang, for de er brent opp; ingen vandrer der, og lyden av husdyr er fraværende. Fra fuglene under himmelen til dyrene i åkeren har alle flyktet og forsvunnet.
1Ve dere som reiser ned til Egypt for hjelp, som setter sin lit til hester og stridsvogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er sterke, men som ikke søker den Hellige i Israel eller spør etter Herren.
15Bueskytteren skal ikke kunne stå fast, den raske fot skal ikke unnslippe, og hesterytteren skal ikke redde sitt liv.