Jona 1:5
Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet, mens Jona derimot hadde gått ned i den innerste delen av skipet, lagt seg ned og sovnet tungt. Skipet var i ferd med å gå i stykker.
Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet, mens Jona derimot hadde gått ned i den innerste delen av skipet, lagt seg ned og sovnet tungt. Skipet var i ferd med å gå i stykker.
Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets rom; der lå han og sov tungt.
Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på sjøen for å lette det. Men Jona hadde gått ned i det innerste av skipet; han la seg og sov tungt.
Da ble sjøfolkene redde, og hver ropte til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste rom, lagt seg og sov tungt.
Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og lå der i dyp søvn.
Da ble sjøfolkene meget redde og ropte til hver sin gud, og kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og sovnet dypt.
Sjøfolkene ble redde, og de ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var på skipet, ut i sjøen for å lette det. Men Jonas hadde gått ned i skipets indre og lå der og sov tungt.
Sjømennene ble redde og ropte hver på sin gud. De kastet lasten ut i sjøen for å gjøre skipet lettere. Men Jonas var gått ned i skipet og lå der og sov.
Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lastene som var om bord, ut i havet for å gjøre skipet lettere. Men Jonas hadde gått ned til skipets indre og lå der i dyp søvn.
Da ble sjømennene redde, og hver mann ropte til sin gud, og kastet lasten fra skipet ut over havet for å lette det. Men Jona hadde sunket ned til skipets sider, og han lå der og sov tungt.
Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lastene som var om bord, ut i havet for å gjøre skipet lettere. Men Jonas hadde gått ned til skipets indre og lå der i dyp søvn.
Da ble sjømennene redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i sjøen for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler, lagt seg ned og sovnet tungt.
The sailors were afraid, and each cried out to his own god. They threw the cargo that was in the ship into the sea to lighten it for them. But Jonah had gone down to the inner part of the ship and had lain down and was fast asleep.
Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i de nederste rom og lå der og sov tungt.
Og Skibsfolkene frygtede, og de raabte, hver til sin Gud, og de kastede Redskabet, som var udi Skibet, i Havet, at det maatte lettes for dem; men Jonas var nedstegen ved Siderne i Skibet, og laae og sov hart.
Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god, and cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it of them. But ah was gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.
Sjøfolkene ble redde og ropte hver på sin gud, og de kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jonas hadde gått ned i skipet og lå nå i dyp søvn.
Then the mariners were afraid, and every man cried to his god, and they threw the cargo that was in the ship into the sea, to lighten it. But Jonah had gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.
Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god, and cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it of them. But Jonah was gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.
Sjømennene ble redde, og de ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet overbord for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, lagt seg ned og sov tungt.
Sjømennene ble redde og ropte til hver sin gud. De kastet lasten som var om bord på skipet i sjøen for å lette det. Men Jona var gått ned i skipets indre, hvor han la seg ned og sov tungt.
Sjømennene ble redde, og ropte hver til sin gud, og kastet varene som var på skipet, over bord for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler og lå der og sov tungt.
Sjøfolkene ble grepet av frykt, ropte hver til sin gud, og kastet lasten overbord for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, hvor han lå og sov dypt.
Then the mariners{H4419} were afraid,{H3372} and cried{H2199} every man{H376} unto his god;{H430} and they cast forth{H2904} the wares{H3627} that were in the ship{H591} into the sea,{H3220} to lighten{H7043} it unto them. But Jonah{H3124} was gone down{H3381} into the innermost parts{H3411} of the ship;{H5600} and he lay,{H7901} and was fast asleep.{H7290}
Then the mariners{H4419} were afraid{H3372}{(H8799)}, and cried{H2199}{(H8799)} every man{H376} unto his god{H430}, and cast forth{H2904}{(H8686)} the wares{H3627} that were in the ship{H591} into the sea{H3220}, to lighten{H7043}{(H8687)} it of them. But Jonah{H3124} was gone down{H3381}{(H8804)} into the sides{H3411} of the ship{H5600}; and he lay{H7901}{(H8799)}, and was fast asleep{H7290}{(H8735)}.
And the mariners were afrayed and cried euery man vn to his god and cast out ye goodes yt were in ye sheppe in to ye se to lighten it of the. But Ionas gatt him vnder the hatches and layed him downe and slombrede.
Then the maryners were afrayde, and cried euery man vnto his god: and the goodes that were in the shippe, they cast in to the see, to lighten it off them. But Ionas gat him vnder ye hatches, where he layed him downe and slombred.
Then the mariners were afraide, and cryed euery man vnto his God, and cast the wares that were in the ship, into the sea to lighten it of the: but Ionah was gone downe into the sides of the ship, and he lay downe, and was fast a sleepe.
Then the maryners were afrayde, and cryed euery man vnto his God, and cast the wares that were in the shippe into the sea, to lighten it of them: but Ionas was gone downe into the sides of the shippe, & he laye downe sleeping.
Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god, and cast forth the wares that [were] in the ship into the sea, to lighten [it] of them. But Jonah was gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.
Then the mariners were afraid, and cried every man to his god. They threw the cargo that was in the ship into the sea, to lighten it. But Jonah had gone down into the innermost parts of the ship, and he was laying down, and was fast asleep.
and the mariners are afraid, and cry each unto his god, and cast the goods that `are' in the ship into the sea, to make `it' light of them; and Jonah hath gone down unto the sides of the vessel, and he lieth down, and is fast asleep.
Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god; and they cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it unto them. But Jonah was gone down into the innermost parts of the ship; and he lay, and was fast asleep.
Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god; and they cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it unto them. But Jonah was gone down into the innermost parts of the ship; and he lay, and was fast asleep.
Then the sailors were full of fear, every man crying to his god; and the goods in the ship were dropped out into the sea to make the weight less. But Jonah had gone down into the inmost part of the ship where he was stretched out in a deep sleep.
Then the mariners were afraid, and every man cried to his god. They threw the cargo that was in the ship into the sea to lighten the ship. But Jonah had gone down into the innermost parts of the ship, and he was laying down, and was fast asleep.
The sailors were so afraid that each cried out to his own god and they flung the ship’s cargo overboard to make the ship lighter. Jonah, meanwhile, had gone down into the hold below deck, had lain down, and was sound asleep.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Kapteinen kom til ham og sa: 'Hva er det med deg, sovende mann? Stå opp, rop til din Gud! Kanskje Gud vil legge merke til oss, så vi ikke går under.'
7 De sa til hverandre: 'Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem sin skyld denne ulykken har rammet oss.' Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
8 De sa da til ham: 'Fortell oss, hvorfor har denne ulykken rammet oss? Hva er ditt yrke, og hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og hvilken folk tilhører du?'
9 Han svarte: 'Jeg er hebreer og frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.'
10 Da ble mennene svært redde og sa til ham: 'Hva har du gjort?' For mennene visste at han flyktet fra Herrens åsyn, fordi han hadde fortalt dem det.
11 De spurte ham: 'Hva skal vi gjøre med deg for at sjøen skal bli stille?' For havet stormet stadig verre.
12 Han svarte: 'Ta meg og kast meg i havet, så vil sjøen bli stille for dere. For jeg vet at denne store stormen har kommet over dere på grunn av meg.'
13 Mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de maktet det ikke, for havet stormet stadig verre mot dem.
14 Da ropte de til Herren og sa: 'Å, Herre, la oss ikke gå under for dette menneskets skyld, og legg ikke uskyldig blod på oss. For du, Herre, har gjort som du vil.'
15 Så tok de Jona og kastet ham i havet. Og havet ble stille.
16 Da ble mennene svært redde for Herren, de ofret et offer til Herren og avla løfter.
1 Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai, og sa:
2 Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp foran meg.
3 Men Jona bestemte seg for å flykte til Tarsis og kom seg bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Jaffa, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte for reisen, og steg ombord for å reise med dem til Tarsis.
4 Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det ble en stor storm på havet, så skipet holdt på å bli knust.
1 En stor hval slukte Jona, og Jona var i hvalens mage i tre dager og tre netter.
2 Da ba Jona til Herren sin Gud fra hvalens mage.
8 Og da solen steg, sendte Gud en glovarm vind fra øst, og solen stekte på Jonas hode, som førte til at han led mye. Han ønsket seg døden og sa: 'Det er bedre for meg å dø enn å leve.'
10 Men jeg vil ofre til deg med takksigelse; det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen kommer fra Herren!
1 Dette gjorde Jona veldig sint, og han ble opprørt over den store ondskapen i byen.
2 Han ba til Herren og sa: 'Å, Herre, var ikke dette hva jeg sa da jeg var hjemme? Derfor skyndte jeg meg å flykte til Tarshis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet, og viser barmhjertighet mot det onde.'
5 Jona gikk så ut av byen og satte seg øst for byen. Der laget han seg en ly, og satte seg i skyggen under den, for å se hva som ville skje med byen.
29 Alle som fører årer, sjøfolkene og alle kapteinene på sjøen, skal gå i land fra sine skip.
23 De som farer ut på havet i skip, driver handel på de store vannene.
4 Jona begynte å gå inn i byen, og etter en dagsreise ropte han ut: Om førti dager skal Ninive bli ødelagt!
5 Da trodde innbyggerne i Ninive på Gud; de proklamerte en faste og iførte seg sekkestrie, fra den største til den minste av dem.
26 De steg opp til himmelen og sank ned i dypet; sjelen deres var fylt med angst.