Lukas 14:23
Og herren sa til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fylt.
Og herren sa til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fylt.
Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og langs gjerdene, og be dem inntrengende å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.
«Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og langs gjerdene, og nød dem til å komme inn, så huset mitt blir fullt.’»
Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og langs gjerdene, og nød folk til å komme, så huset mitt blir fullt.’
Og herren sa til tjeneren: Gå ut på veiene og gjerdet, og tving dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fyllt.
Og herren sa til tjeneren: 'Gå ut på veiene og stiene, og tvang dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt.'
Og herren sa til tjeneren: Gå ut på veikryssene og hegningene, og tving dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fylt.
Herren svarte: ‘Gå ut på veiene og stiene og nøde dem til å komme, så huset mitt kan bli fullt.
Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veier og hekker, og tving folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.
Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og tving folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt.
Herren sa til ham: 'Gå ut på landeveiene og langs hekkene, og tving dem til å komme inn, slik at mitt hus kan fylles.'
Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og langs gjerdene, og nød dem til å komme, slik at huset mitt blir fullt.
Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og langs gjerdene, og nød dem til å komme, slik at huset mitt blir fullt.
Da sa herren til tjeneren: 'Gå ut på veiene og stiene og tving dem til å komme, så mitt hus kan bli fullt.
Then the master told his servant, ‘Go out to the highways and hedges and compel them to come in, so that my house will be full.’
Da sa herren til tjeneren: 'Gå ut på veiene og stiene og nød dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt.'
Og Herren sagde til Tjeneren: Gak ud paa Veiene og ved Gjærderne, og nød dem at gaae ind, paa det mit Huus kan vorde fuldt.
And the lord said unto the servant, Go out into the highways and hedges, and compel them to come in, that my house may be filled.
Herren sa da til tjeneren: Gå ut på veiene og langs gjerdene og be dem komme inn, så huset mitt kan bli fullt.
And the lord said to the servant, Go out into the highways and hedges, and compel them to come in, that my house may be filled.
And the lord said unto the servant, Go out into the highways and hedges, and compel them to come in, that my house may be filled.
Herren sa til tjeneren: 'Gå ut på veiene og langs gjerdene, og tving dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fylt.
Så sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og stiene, og tving dem til å komme, så huset mitt blir fullt.
Så sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og gjerdene, og nøde dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fylt.
Og herren sa til tjeneren: Gå ut på veiene og markene og tving dem inn, så huset mitt kan bli fullt.
And the LORde sayd to the servaunt: Go out into ye hye wayes and hedges and compell the to come in that my housse maye be filled.
And the lorde sayde vnto the seruaunt: Go out into the hye wayes, and to the hedges, and compell them to come in, that my house maye be fylled.
Then the master sayd to the seruaunt, Goe out into the hie wayes, and hedges, and compell them to come in, that mine house may bee filled.
And the Lorde sayde to the seruaunt: Go out into the hye wayes & hedges, and compell them to come in, that my house may be fylled.
‹And the lord said unto the servant, Go out into the highways and hedges, and compel› [them] ‹to come in, that my house may be filled.›
"The lord said to the servant, 'Go out into the highways and hedges, and compel them to come in, that my house may be filled.
`And the lord said unto the servant, Go forth to the ways and hedges, and constrain to come in, that my house may be filled;
And the lord said unto the servant, Go out into the highways and hedges, and constrain `them' to come in, that my house may be filled.
And the lord said unto the servant, Go out into the highways and hedges, and constrain [them] to come in, that my house may be filled.
And the lord said to the servant, Go out into the roads and the fields, and make them come in, so that my house may be full.
"The lord said to the servant, 'Go out into the highways and hedges, and compel them to come in, that my house may be filled.
So the master said to his slave,‘Go out to the highways and country roads and urge people to come in, so that my house will be filled.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20En tredje sa: Jeg har tatt meg en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.
21Så kom tjeneren og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre vred og sa til sin tjener: Gå ut i byens gater og streder, og før de fattige, vanføre, halte og blinde hit inn.
22Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du har befalt, og ennå er det plass.
24For jeg sier dere: Ingen av de menn som ble innbudt, skal smake mitt måltid.
25Store folkemengder gikk med ham, og han vendte seg og sa til dem:
8Da sa han til sine tjenere: Bryllupsfesten er ferdig, men de som ble innbudt, var ikke verdige.
9Gå derfor ut til veikryssene og innby til bryllupet alle dere finner.
10Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode; og bryllupshallen ble fylt med gjester.
11Men da kongen kom inn for å se på gjestene, la han merke til en mann som ikke hadde bryllupsklær på.
12Og han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men han tidde stille.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter, ta ham bort og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal de gråte og skjære tenner.
14For mange er kalt, men få er utvalgt.
16Men han sa til ham: En mann gjorde et stort gjestebud og inviterte mange;
17og han sendte sin tjener ved middagstid for å si til dem som var bjudne: Kom, for alt er nå ferdig.
18Men de begynte alle som én å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt et jordstykke, og jeg må gå og se det; jeg ber deg, ha meg unnskyldt.
2Himmelriket er likt en konge som laget et bryllup for sin sønn,
3og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet; men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han andre tjenere, og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand middagen min, oksene og det fete slaktet er slaktet, og alt er klart: kom til bryllupet.
5Men de brydde seg ikke om det, og gikk hver til sitt: en til sin mark, en annen til sin handel;
7Og han fortalte en lignelse til dem som var invitert, da han merket hvordan de valgte de beste plassene; han sa til dem:
8Når du er invitert av noen til et bryllup, sett deg ikke på den beste plassen, for at ikke en mer ærefull mann enn du skal være invitert,
9og han som inviterte både deg og ham vil komme og si til deg: 'Gi denne mannen plass;' og så begynner du med skam å ta den laveste plass.
10Men når du er invitert, gå og sett deg på den laveste plassen, for at når han som inviterte deg kommer, kan han si til deg: 'Venn, gå høyere opp!' Da vil du ha ære foran dem som sitter til bords med deg.
29Og de skal komme fra øst og vest og fra nord og syd, og sitte ned i Guds rike.
12Han sa også til den som inviterte ham: Når du gir et middagsselskap eller en middag, ikke kall dine venner, dine brødre, dine slektninger eller rike naboer, for at ikke de også skal invitere deg igjen, og du får gjengjeld.
13Men når du gir et gjestebud, kall de fattige, vanføre, halte, blinde;
14Og hvor han enn går inn, si til husets herre: Mesteren sier: Hvor er gjesterommet, der jeg skal ete påskelammet sammen med mine disipler?
15Og han skal vise dere en stor sal ferdig og forberedt: der gjør i stand for oss.
23Da sa en til ham: Herre, er det få som blir frelst? Og han sa til dem:
24Strid for å komme inn gjennom den trange porten; for mange, sier jeg dere, vil forsøke å komme inn og skal ikke være i stand til det.
25Når husets herre reiser seg og stenger døren, og dere begynner å stå utenfor og banke på døren, og sier: Herre, Herre, lukk opp for oss; da skal han svare og si til dere: Jeg kjenner dere ikke, hvor dere er fra.
11Og dere skal si til husbonden: Mester sier til deg: Hvor er gjesterommet, hvor jeg kan spise påskemåltidet med mine disipler?
7Men hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Gå straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand noe til kveldsmat for meg, og bind opp kledet om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket, og senere kan du spise og drikke?
37Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer: sannelig sier jeg dere, at han skal binde opp sine klær, og la dem sette seg til bords, og komme og tjene dem.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for å få en del av vinens frukt.
33Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Han leide den ut til vinbønder og reiste til et annet land.
5Så kalte han til seg hver av min herres skyldnere, og han sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
43Salig er den tjener som hans herre, når han kommer, finner i ferd med å gjøre således.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørke; der skal være gråt og tenners gnissel.'
7De sier til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sier til dem: Gå også dere til vingården, og det som er rett, det skal dere få.
26Og han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette skulle bety.
10Men mens de gikk av sted for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk med ham inn til bryllupet, og døren ble lukket.
11Senere kom også de andre jomfruer og sa: Herre, Herre, lukk opp for oss!
23Derfor er himmelriket å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskapet med sine tjenere.
4og han sa til dem: Gå også dere til vingården, og det som er rett skal jeg gi dere. Og de gikk.
46da skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet, og hugge ham sund og gi ham del med de vantro.
1For himlenes rike er lik en husbonde som tidlig om morgenen gikk ut for å leie arbeidere til sin vingård.
22Men faren sa til sine tjenere: Bring den beste kappen og kle ham, og sett en ring på hans hånd og sko på hans føtter,
23og hent den gjødde kalven og slakt den, og la oss spise og være glade;