Lukas 15:23
og hent den gjødde kalven og slakt den, og la oss spise og være glade;
og hent den gjødde kalven og slakt den, og la oss spise og være glade;
Hent også gjøkalven og slakt den. La oss spise og feste.
Hent gjøkalven og slakt den, og la oss spise og være glade.
Hent gjøkalven og slakt den; la oss spise og holde fest.
Og bring hit den fete kalven og slakt den; og la oss spise og være glade.
Og hent den fete kvelden og slakt den; la oss feire og glede oss!
Og kom hit med den feite kalven og slakt den; og la oss spise og være glade:
og hent den gjødde kalven og slakt den, så vi kan spise og være glade.
Hent den gjødde kalven og slakt den. Så skal vi spise og være glade.
Ta den gjødde kalven og slakt den, så skal vi spise og glede oss.
Hent det fete kalvet og slakt det, så vi kan spise og være glade.
Og hent gjøkalven og slakt den. La oss spise og være glade!
Og hent gjøkalven og slakt den. La oss spise og være glade!
Og hent gjøkalven og slakt den, la oss spise og være glade!
Bring the fattened calf and kill it. Let us eat and celebrate!
Hent gjøkalven og slakt den, så skal vi spise og feire.
og henter den fedede Kalv hid og slagter den, og lader os æde og være lystige.
And bring hither the fatted calf, and kill it; and let us eat, and be merry:
Og hent den gjødde kalven og slakt den, så skal vi spise og glede oss.
And bring the fatted calf here and kill it; and let us eat and be merry:
And bring hither the fatted calf, and kill it; and let us eat, and be merry:
Hent gjøkalven, slakt den, og la oss spise og feire;
Hent gjøkalven og slakt den, så skal vi spise og være glade.
Hent gjøkalven, slakt den, så vi kan spise og glede oss,
Hent gjøkalven og slakt den, og la oss spise og feste.
And bringe hidder that fatted caulfe and kyll him and let vs eate and be mery:
and brynge hither a fed calfe, and kyll it, lat vs eate and be mery:
And bring the fat calfe, and kill him, & let vs eate, and be merie:
And bryng hyther that fat calfe, and kyll it, and let vs eate and be mery:
‹And bring hither the fatted calf, and kill› [it]; ‹and let us eat, and be merry:›
Bring the fattened calf, kill it, and let us eat, and celebrate;
and having brought the fatted calf, kill `it', and having eaten, we may be merry,
and bring the fatted calf, `and' kill it, and let us eat, and make merry:
and bring the fatted calf, [and] kill it, and let us eat, and make merry:
And get the fat young ox and put it to death, and let us have a feast, and be glad.
Bring the fattened calf, kill it, and let us eat, and celebrate;
Bring the fattened calf and kill it! Let us eat and celebrate,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24for denne min sønn var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
25Men hans eldste sønn var ute på marken. Og da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Og han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette skulle bety.
27Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
28Han ble sint og ville ikke gå inn. Derfor gikk hans far ut og bønnfalt ham.
29Men han svarte sin far og sa: Se, så mange år har jeg tjent deg, og jeg har aldri overtrådt et av dine bud; og likevel har du aldri gitt meg en kje for at jeg kunne glede meg med mine venner.
30Men da denne din sønn kom, som har sløst bort ditt gods med skjøger, slaktet du den gjødde kalven for ham.
31Han sa til ham: Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Det var nødvendig at vi skulle glede oss og være glade, for denne din bror var død og lever igjen; og han var fortapt og er blitt funnet.
9Og når hun har funnet den, kaller hun sammen vennene sine og naboene sine og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet sølvpenningen som jeg mistet.
10På samme måten, sier jeg dere, skal det være glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.
11Han sa også: En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av arven som tilfaller meg. Og han delte sin eiendom mellom dem.
13Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og drog til et land langt borte. Der sløste han bort sin eiendom ved et utsvevende liv.
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da hen og slo seg sammen med en av borgerne der i landet, og denne sendte han ut på markene sine for å gjete svin.
16Han ønsket å fylle magen med de skolmene som svinene åt, men ingen ga ham noe.
17Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leietjenere har overflod av brød, og jeg omkommer av sult!
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg,
19og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av dine leietjenere.
20Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham og fikk medlidenhet, og løp og falt ham om halsen og kysset ham.
21Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
22Men faren sa til sine tjenere: Bring den beste kappen og kle ham, og sett en ring på hans hånd og sko på hans føtter,
5Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene sine og naboene sine og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var fortapt.
7Jeg sier dere at på samme måten skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
2Himmelriket er likt en konge som laget et bryllup for sin sønn,
3og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet; men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han andre tjenere, og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand middagen min, oksene og det fete slaktet er slaktet, og alt er klart: kom til bryllupet.
5Men de brydde seg ikke om det, og gikk hver til sitt: en til sin mark, en annen til sin handel;
2Og fariseerne og de skriftlærde knurret og sa: Denne mann tar imot syndere og spiser med dem.
3Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
19Og jeg vil si til min sjel: Sjel, du har mye godt liggende for mange år; slå deg til ro, et, drikk og vær glad.
15Da en av dem som satt til bords med ham hørte dette, sa han til ham: Salig er den som skal ete brød i Guds rike!
16Men han sa til ham: En mann gjorde et stort gjestebud og inviterte mange;
17og han sendte sin tjener ved middagstid for å si til dem som var bjudne: Kom, for alt er nå ferdig.
23Og herren sa til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fylt.
21Så kom tjeneren og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre vred og sa til sin tjener: Gå ut i byens gater og streder, og før de fattige, vanføre, halte og blinde hit inn.
13Og om han finner den, sannelig sier jeg dere, han gleder seg mer over denne ene enn over de nitti og ni som ikke er fart vill.
38Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så får vi arven.
29Og Levi laget et stort måltid for ham i sitt hus. Og det var en stor samling tollere og andre som satt med dem.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter, ta ham bort og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal de gråte og skjære tenner.
7Men vingårdsarbeiderne sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.