Lukas 19:23
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min tilbakekomst kunne ha krevet dem med renter?
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min tilbakekomst kunne ha krevet dem med renter?
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg når jeg kom tilbake kunne fått dem igjen med renter?
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg, når jeg kom, kunne få dem igjen med renter?’
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken? Da kunne jeg, når jeg kom, ha tatt dem ut med renter.’
Hvorfor ga du da ikke mitt penger til banken, så jeg ved min ankomst kunne fått tilbake det som var mitt med renter?
Hvorfor gav du da ikke pengene mine til banken, så jeg kunne ta dem med rente, når jeg kom tilbake?"
Hvorfor ga du da ikke pengene mine til banken, så jeg kunne ha fått tilbake min egen med renter ved min ankomst?
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, slik at jeg kunne fått dem tilbake med renter når jeg kom?’
Hvorfor satte du ikke pengene mine i banken, slik at jeg kunne fått dem tilbake med renter da jeg kom?'
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne krevd dem tilbake med renter når jeg kom?
Hvorfor gav du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min komme kunne kreve dem med renter?
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, slik at jeg ved min hjemkomst kunne fått dem tilbake med renter?’
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, slik at jeg ved min hjemkomst kunne fått dem tilbake med renter?’
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken så jeg ved min tilbakekomst kunne ha krevd dem med renter?'
'Then why didn’t you put my money in the bank, so that when I returned I could have collected it with interest?'
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne få dem tilbake med renter når jeg kom?'
hvi gav du da ikke mine Penge til Vexlebordet? Og naar jeg var kommen, havde jeg indkrævet dem med Rente.
Wherefore then gavest not thou my money into the bank, that at my coming I might have required mine own with usury?
Hvorfor satte du ikke da mine penger i banken, så jeg kunne fått dem med renter når jeg kom tilbake?'
Why then did you not put my money in the bank, that at my coming I might have collected it with interest?
Wherefore then gavest not thou my money into the bank, that at my coming I might have required mine own with usury?
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne ha fått renter når jeg kom?'"
Hvorfor la du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min hjemkomst kunne få dem igjen med renter?
Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne få dem tilbake med renter når jeg kom?
hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg ved min tilbakekomst kunne ha fått dem med renter?’
then{G2532} wherefore{G1223} {G5101} gavest{G1325} thou{G1325} not{G3756} my{G3450} money{G694} into{G1909} the bank,{G5132} and I{G302} at{G2532} my{G1473} coming{G2064} should have required{G4238} it{G302} with{G4862} interest?{G5110}
Wherefore{G1302} then{G2532} gavest{G1325} not{G3756} thou{G1325}{(G5656)} my{G3450} money{G694} into{G1909} the bank{G5132}, that{G2532} at my coming{G2064}{(G5631)} I{G1473} might{G302} have required{G4238}{(G5656)} mine own{G846} with{G4862} usury{G5110}?
Wherfore then gavest not thou my money into the banke that at my cominge I might have required myne awne with vauntage?
Wherfore then hast thou not delyuered my money to the exchaunge banke? And at my commynge might I haue requyred myne awne with vauntage?
Wherefore then gauest not thou my money into the banke, that at my coming I might haue required it with vantage?
And wherfore gauest not thou my money into the banke, and at my commyng I myght haue required myne owne with vauntage?
‹Wherefore then gavest not thou my money into the bank, that at my coming I might have required mine own with usury?›
Then why didn't you deposit my money in the bank, and at my coming, I might have earned interest on it?'
and wherefore didst thou not give my money to the bank, and I, having come, with interest might have received it?
then wherefore gavest thou not my money into the bank, and I at my coming should have required it with interest?
then wherefore gavest thou not my money into the bank, and I at my coming should have required it with interest?
Why then did you not put my money in a bank, so that when I came I would get it back with interest?
Then why didn't you deposit my money in the bank, and at my coming, I might have earned interest on it?'
Why then didn’t you put my money in the bank, so that when I returned I could have collected it with interest?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Så kom han som hadde mottatt det ene talentet og sa, 'Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og samler hvor du ikke har spredt.'
25 Og jeg var redd og gikk og gjemte ditt talent i jorden; se, her har du det som ditt er.'
26 Hans herre svarte og sa til ham, 'Du onde og late tjener, du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og samler hvor jeg ikke har spredt.'
27 Du burde derfor ha satt pengene mine ut til vekselmennene, og når jeg kom, skulle jeg fått det som mitt er med rente.'
28 Ta derfor talentet fra ham og gi det til ham som har ti talenter.'
29 For enhver som har, ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod; men fra den som ikke har, fra ham skal også tas det han har.'
30 Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørke; der skal være gråt og tenners gnissel.'
18 Så kom den andre og sa: Herre, ditt pund har tjent fem pund.
19 Og han sa det samme til ham: Du skal også være over fem byer.
20 Og en annen kom og sa: Herre, se, her er ditt pund, som jeg har oppbevart i et tørkle.
21 For jeg var redd for deg, fordi du er en streng mann: du tar opp det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.
22 Da sa han til ham: Ut av din egen munn vil jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde:
24 Og han sa til dem som sto der: Ta pundet fra ham og gi det til den som har ti pund.
25 De sa til ham: Herre, han har ti pund.
26 For jeg sier dere: Hver den som har, til ham skal det gis; men fra den som ikke har, fra ham skal selv det han har tas.
27 Men de fiender av meg som ikke ville at jeg skulle regjere over dem, før dem hit og hogg dem ned for mine øyne.
12 Han sa: En mann av adelig herkomst dro til et land langt borte for å få sitt kongedømme, og vende tilbake.
13 Han kalte ti av sine tjenere, ga dem ti pund og sa til dem: Driv handel med disse til jeg kommer tilbake.
14 Men hans borgere hatet ham, og sendte sendemenn etter ham og sa: Vi vil ikke ha denne mann til konge over oss.
15 Og det skjedde, da han kom tilbake etter å ha mottatt kongedømmet, at han befalte å kalle til seg de tjenere som han hadde gitt pengene, for å vite hva hver enkelt hadde tjent ved å drive handel.
16 Da kom den første og sa: Herre, ditt pund har tjent ti pund.
18 Men han som hadde fått den ene talenten, gikk og grov et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19 Etter lang tid kom herren til disse tjenere og gjorde opp regnskap med dem.
20 Den som hadde mottatt de fem talenter, kom frem og brakte fem talenter til og sa: Herre, du ga meg fem talenter, se, her har jeg tjent fem talenter til.
1 Han sa også til sine disipler: Det var en rik mann som hadde en forvalter; og han ble anklaget for ham for å ha sløst bort hans eiendom.
2 Og han kalte ham og sa til ham: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning; for du kan ikke lenger være forvalter.
3 Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar bort min forvaltning. Jeg kan ikke grave; å tigge skammer jeg meg over.
30 Men han ville ikke. Han gikk av sted og kastet ham i fengsel, til han hadde betalt det han skyldte.
31 Da medtjenerne så hva som hendte, ble de dypt bedrøvet, og de gikk og fortalte sin herre alt som var skjedd.
32 Da kalte herren denne tjeneren for seg og sa til ham: Du onde tjener, hele den gjelden ettergav jeg deg, fordi du bad meg om det.
33 Burde ikke du også ha medynk med din medtjener, slik jeg fikk medynk med deg?
34 Og hans herre ble vred og overgav ham til bødlene, til han skulle betale alt han skyldte.
23 Derfor er himmelriket å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskapet med sine tjenere.
24 Da han begynte på oppgjøret, ble en som skyldte ti tusen talenter, ført fram for ham.
25 Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges sammen med sin kone og sine barn og alt det han eide, og gjelden betales.
28 Men den samme tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham i strupen og sa: Betal det du skylder!
11 Hvis I da ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil betro eder de sanne rikdommer?
12 Og hvis I ikke har vært tro i det som hører en annen til, hvem vil gi eder det som hører eder til?
5 Så kalte han til seg hver av min herres skyldnere, og han sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
13 Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett; gav du ikke samtykke til en penning?
14 Ta det som er ditt, og gå din vei; jeg vil gi denne siste like så meget som deg.
15 Har jeg ikke lov til å gjøre hva jeg vil med mitt eget? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god?
14 For det er som en mann som reiser til et fremmed land, kalte sine egne tjenere og overlot dem sine eiendeler.
20 Men Gud sa til ham: Dåraktige, i natt kreves din sjel av deg; og hvem skal da ha alt du har samlet?
22 Han som hadde mottatt to talenter kom også og sa, 'Herre, du betrodde meg to talenter; se, jeg har tjent to andre talenter i tillegg til dem.'
17 Og han tenkte ved seg selv og sa: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke rom til å samle inn avlingene mine.
8 Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand noe til kveldsmat for meg, og bind opp kledet om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket, og senere kan du spise og drikke?
46 da skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet, og hugge ham sund og gi ham del med de vantro.
13 Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter, ta ham bort og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal de gråte og skjære tenner.