Malaki 1:13
Dere sier: Se, for en byrde! Og dere snøfter foraktelig, sier hærskarenes Herre. Dere bringer stjålne, lamme og syke dyr som offer. Skal jeg godta slike gaver fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier: Se, for en byrde! Og dere snøfter foraktelig, sier hærskarenes Herre. Dere bringer stjålne, lamme og syke dyr som offer. Skal jeg godta slike gaver fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: 'For et slit!' og dere fnyser av det, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med det som er revet i hjel, det halte og det syke; slik bærer dere fram et offer. Skulle jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier: «For en møye!» Dere fnyser av det, sier Herren, Allhærs Gud. Dere kommer med det som er stjålet, med det halte og det syke, og dere bringer fram offergaven. Skulle jeg ta imot det fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier: «For et slit!» og dere snøfter foraktelig, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med det som er stjålet, med det som er halt og det som er sykt, og så bringer dere offergaven. Skulle jeg ta imot slikt fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: Se, for en byrde det er! og dere har sneert av det, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere har brakt det som var revet i stykker og det halte og syke; således har dere brakt et offer. Skal jeg akseptere dette av deres hånd? sier Herren.
Dere sa også: Se, hvor slitne vi er! og dere har sett ned på det, sier Herren over hærskarene; og dere har brakt inn det som var revet, og det som var halte, og det som var syke; så dere har brakt et offer: Skal jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
Og dere sier: For en møye! Og dere fnyser av det, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere bærer fram det som er røvet, halt og sykt, som offer. Skal jeg ha glede av slikt fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: 'Hvor trykkende det er!' Og dere blåser det bort, sier Herren over hærskarene. Dere bringer til offertjenesten det som er røvet, det halte og det syke. Skal jeg akseptere det fra deres hånd? sier Herren.
Dere har også sagt: 'Se, hvilken byrde!' Og dere har blåst av det, sier Herren over hærskarene; og dere brakte det som var revet i stykker, det halte og det syke. Slik brakte dere et offer: Skal jeg akseptere dette fra deres hånd? sier Herren.
Dere sa også: 'Se, hvilken byrde dette er!' Og dere har foraktet det, sier Herren Hærskarers Herre; dere har brakt det som er ødelagt, de lamme og de syke, og således har dere ofret et offer. Skal jeg ta imot dette fra deres hender, sier Herren?
Dere har også sagt: 'Se, hvilken byrde!' Og dere har blåst av det, sier Herren over hærskarene; og dere brakte det som var revet i stykker, det halte og det syke. Slik brakte dere et offer: Skal jeg akseptere dette fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: 'Se, hvilken byrde!' og dere snur ryggen til det, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere bringer det stjålne, det halte og syke; slik bringer dere ofre. Skulle jeg godta dette fra deres hånd? sier Herren.
You say, 'What a burden!' and you sniff at it with contempt, says the LORD of Hosts. When you bring stolen, lame, or sick animals and offer them as sacrifices, should I accept them from your hands? says the LORD.
Dere sier også: 'Å, for en byrde!' og dere fnyser av det, sier Herren, hærskarenes Gud. Og dere bringer fram det stjålne, det halte og det syke; så bringer dere fram offergaver. Skal jeg like dette fra deres hender? Sier Herren.
Og I sagde: See, hvilken Møie! dog I kunde blæse det frem, sagde den Herre Zebaoth; og I fremførte det Røvede og det Halte og det Syge, og fremførte Madoffer (deraf); skulde jeg have Behagelighed til Saadant af eders Haand? sagde Herren.
Ye said also, Behold, what a weariness is it! and ye have snuffed at it, saith the LORD of hosts; and ye brought that which was torn, and the lame, and the sick; thus ye brought an offering: should I accept this of your hand? saith the LORD.
Dere sier også: Se, for en byrde! Og dere fnyste av det, sier hærskarenes Herre, og dere brakte det som var ødelagt, halt og sykt; slik brakte dere et offer. Skal jeg akseptere dette fra deres hånd? sier Herren.
You said also, Behold, what a weariness it is! and you have sneered at it, says the LORD of hosts; and you brought what was torn, and the lame, and the sick; thus you brought an offering: should I accept this from your hand? says the LORD.
Ye said also, Behold, what a weariness is it! and ye have snuffed at it, saith the LORD of hosts; and ye brought that which was torn, and the lame, and the sick; thus ye brought an offering: should I accept this of your hand? saith the LORD.
Dere sier også, 'Se, for et slit det er!' og dere har snufset på det," sier Herren, hærskarenes Gud; "og dere har brakt det som ble tatt med vold, det halte og det syke; slik bringer dere offeret. Skal jeg akseptere dette fra dere?" sier Herren.
Og dere sier: 'Se, for en byrde,' og blåser luft. Dere har brakt det som er stjålet, halt og sykt. Skal jeg godta det fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: Se, hvilken byrde! Og dere blåser foraktelig, sier Herren over hærskarene. Dere har brakt frem det som er tatt med vold, det halte og syke, og slik bærer dere frem offeret: Skal jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
Og dere sier, Se, for en trøtthet det er! og dere sukker ved det, sier Herren over hærskarene. Og dere har gitt det som er skadet av dyr, og det som har fått foten sin skadet og er sykt; dette er det offeret dere gir: Vil dette være til behag for meg fra deres hender? sier Herren.
Ye say also, Behold, what a weariness is it! and ye have snuffed at it, saith Jehovah of hosts; and ye have brought that which was taken by violence, and the lame, and the sick; thus ye bring the offering: should I accept this at your hand? saith Jehovah.
Now saye ye: It is but laboure and trauayle, and thus haue ye thought scorne at it, (sayeth the LORDE off hoostes) offerynge robbery, yee the lame and the sicke. Ye haue brought me in a meatofferynge, shulde I accepte it of youre honde, sayeth the LORDE?
Ye said also, Beholde, it is a wearines, and ye haue snuffed at it, sayth the Lord of hostes, and ye offred that which was torne, and the lame and the sicke: thus yee offred an offring: shoulde I accept this of your hand, sayth the Lord?
And ye saide, beholde it is a weerynesse, and you haue snuffed at it saith the Lorde of hoastes, and ye haue offered the stolne, and the lame, and the sicke, ye haue offered an offering: shoulde I accept this of your handes, saith the lorde?
Ye said also, Behold, what a weariness [is it]! and ye have snuffed at it, saith the LORD of hosts; and ye brought [that which was] torn, and the lame, and the sick; thus ye brought an offering: should I accept this of your hand? saith the LORD.
You say also, 'Behold, what a weariness it is!' and you have sniffed at it," says Yahweh of Hosts; "and you have brought that which was taken by violence, the lame, and the sick; thus you bring the offering. Should I accept this at your hand?" says Yahweh.
And ye have said, `Lo, what a weariness,' And ye have puffed at it, said Jehovah of Hosts, And ye have brought in plunder, And the lame and the sick, And ye have brought in the present! Do I accept it from your hand? said Jehovah.
Ye say also, Behold, what a weariness is it! and ye have snuffed at it, saith Jehovah of hosts; and ye have brought that which was taken by violence, and the lame, and the sick; thus ye bring the offering: should I accept this at your hand? saith Jehovah.
Ye say also, Behold, what a weariness is it! and ye have snuffed at it, saith Jehovah of hosts; and ye have brought that which was taken by violence, and the lame, and the sick; thus ye bring the offering: should I accept this at your hand? saith Jehovah.
And you say, See, what a weariness it is! and you let out your breath at it, says the Lord of armies; and you have given what has been cut about by beasts, and what is damaged in its feet and ill; this is the offering you give: will this be pleasing to me from your hands? says the Lord.
You say also, 'Behold, what a weariness it is!' and you have sniffed at it," says Yahweh of Armies; "and you have brought that which was taken by violence, the lame, and the sick; thus you bring the offering. Should I accept this at your hand?" says Yahweh.
You also say,‘How tiresome it is.’ You turn up your nose at it,” says the LORD of Heaven’s Armies,“and instead bring what is stolen, lame, or sick. You bring these things for an offering! Should I accept this from you?” asks the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg er far, hvor er min ære? Og hvis jeg er herre, hvor er min frykt? sier hærskarenes Herre til dere prester som forakter mitt navn. Men dere spør: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
7Ved å bære fram urene gaver på mitt alter. Og dere spør: Hvordan gjør vi deg uren? Ved å si at Herrens bord er foraktet.
8Når dere bærer fram et blindt dyr som offer, er det ikke galt? Og når dere bærer fram et halt eller sykt dyr, er det ikke galt? Prøv å tilby det til guvernøren din. Vil han være fornøyd med deg? Vil han ta imot deg med velvilje? sier hærskarenes Herre.
9Og nå, be om at Gud må vise nåde mot oss. Dette har dere selv forårsaket. Vil Han da ta imot dere med velvilje? sier hærskarenes Herre.
10Hvem blant dere vil lukke templenes dører, så dere ikke brenner fremmede offer uten grunn? Jeg tar ikke imot noen ofringer fra deres hånd, sier hærskarenes Herre.
11For fra øst til vest skal mitt navn være stort blant folkeslagene. Overalt skal det brennes røkelse og bæres fram rene ofringer til mitt navn. For mitt navn skal være stort blant folkeslagene, sier hærskarenes Herre.
12Men dere vanhelliger det når dere sier: Herrens bord er vanhelliget, og det samme er maten som legges derpå.
14Forbannet være den bedrageren som har et hanndyr i sin flokk og lover å ofre det, men så ofrer et vannskapt dyr til Herren. For jeg er en stor konge, sier hærskarenes Herre, og mitt navn er fryktet blant folkeslagene.
11Hva bryr jeg meg om mengden av deres ofre? sier Herren. Jeg er mett på brennoffer av værer og fettet til de fete dyrene; jeg har ikke behag i blodet av okser, lam eller geiter.
12Når dere kommer for å tre fram for mitt ansikt, hvem har krevd dette av dere, at dere skal tråkket inn i mine forgårder?
13Kom ikke mer med falske offergaver, røkelsen er en styggedom for meg. Nymaaner og sabbater, sammenkallinger til høytider - jeg tåler ikke urett sammen med høytid.
14Deres nymånedager og deres fastsatte fester hater min sjel; de er tunge for meg; jeg er trett av å bære dem.
17Dere har tyngt Herren med deres ord. Men dere spør: 'Hvordan har vi tyngt Ham?' Ved å si: 'Enhver som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i slike har Han behag', eller: 'Hvor er dommens Gud?'
12Må Herren utrydde hver mann som gjør dette, den som bærer ansvar, fra Jakobs telt, og den som bringer offergaver til Herren, hærskarenes Gud.
13Dette gjør dere også: Dere fyller Herrens alter med tårer og gråt, fordi Han ikke lenger vender seg til deres offergaver eller tar imot dem med glede fra deres hånd.
13Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere spør: Hva har vi sagt mot deg?
14Dere har sagt: Det er meningsløst å tjene Gud. Hva har vi å vinne ved å holde hans bud og gå i sorgdrakt foran Herren, hærskarenes Gud?
23Du har ikke brakt meg dine brennofferlam, og med dine slaktoffer har du ikke æret meg. Jeg har ikke bedt deg om å ofre, eller plaget deg med røkelse.
9Dere ventet mye, men se, det ble lite. Når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle skynder dere til deres egne hus.
22Selv om dere ofrer brennoffer og matoffer til meg, vil jeg ikke godta dem. Jeg vil ikke se på deres fredsoffer av storfe.
7Fra deres forfedres dager har dere avveket fra mine lover og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så vil jeg vende tilbake til dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Men dere spør: Hvordan kan vi vende tilbake?
8Kan et menneske stjele fra Gud? Likevel stjeler dere fra meg. Men dere spør: Hvordan stjeler vi fra deg? Ved tienden og offergavene.
7Når dere fører fremmede med uomskårne hjerter og kropper inn i min helligdom, besudler dere mitt tempel. Dere bringer mitt brød, fett og blod for å bryte min pakt på grunn av alle deres avskyelige handlinger.
21Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ligg brennofferene deres på sammen med slaktoffere deres, og spis kjøttet.
18Var det ikke slik at deres fedre handlet slik, og vår Gud brakte all denne ulykken over oss og over denne byen? Likevel bringer dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
17Jeg slo dere med tørke, mugg og hagl på alt dere foretok dere, men dere vendte ikke tilbake til meg, sier Herren.
29Hvorfor trår dere under fot mine slaktoffer og grødeoffergave som jeg har befalt i mitt hus? Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, ved å fettgjøre dere med de beste delene av alle Israel-folkets offergaver?
1Og nå, denne befaling fra Gud, den Herren, gjelder dere prester.
2Hvis dere ikke lytter og hedrer mitt navn, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg sende en forbannelse over dere og gjøre deres velsignelser ugyldige.
36Men Herrens byrde skal dere ikke nevne mer, for alles eget ord blir byrden. Dere har forvrengt ordene til den levende Gud, hærskarenes Herre, vår Gud.
37Dette skal du si til profeten: Hva har Herren svart? Og hva har Herren talt?
38Men hvis dere sier: Herrens byrde, da sier Herren: Fordi dere bruker dette ordet: Herrens byrde, enda jeg har sendt til dere og sagt: Dere skal ikke si: Herrens byrde.
20Hva skal jeg med røkelse fra Saba og det fine kalmus fra et fjernt land? Deres brennoffer nytter ikke, og deres slaktoffer gir meg ingen glede.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Slå dere på hjertet og tenk over deres veier!
8Men dere har vendt dere bort fra veien. Dere har fått mange til å falle i loven. Dere har brutt Levi-pakten, sier Herren, hærskarenes Gud.
9Derfor har jeg gjort dere til skam og ydmykelse for hele folket, fordi dere ikke følger mine veier, men er medvirkende i lovens håndhevelse.
13Kle dere i sekkestrie og klag, prester! Hyl, dere som tjener ved alteret. Kom, tilbring natten i sekkestrie, dere som tjener min Gud; for matoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.
4Da skal offergavene fra Juda og Jerusalem være til glede for Herren, slik de var i de gamle dager.
12Når de faster, vil jeg ikke høre deres rop. Når de ofrer brennoffer og matoffer, vil jeg ikke godta dem. I stedet vil jeg la dem lide under sverd, hungersnød og pest.
10og deretter komme og stå foran meg i dette huset som bærer mitt navn, og si: 'Vi er reddet!' – for å begå alle disse avskyelige tingene?
5Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se på veiene deres!
21Så sier Herren: Vokt godt livene deres, og bær ingen byrde på sabbatsdagen eller ta dem med inn i Jerusalems porter.
7Men dere har ikke hørt på meg, sier Herren, og dere har gjort meg sint med deres egne gjerninger, og dere vil lide konsekvensene.
3Den som slakter en okse, gjør det samme som den som slår en mann. Den som ofrer et lam, gjør det samme som den som knekker halsen på en hund. Den som bringer matoffer, gjør det samme som den som ofrer svineblod. Den som tenner røkelse til minne, gjør det samme som den som velsigner en avgud. De har valgt sine egne veier, og deres sjeler finner glede i de avskyelige tingene.
10Så sier Herren til dette folket: De elsker å vandre hit og dit, og deres føtter holder seg ikke tilbake. Derfor vil ikke Herren ta seg av dem; han vil huske deres synder og straffe dem.
29Hvorfor vil dere klage til meg? Dere har alle falt fra meg, sier Herren.
9Har dere ikke drevet bort Herrens prester, Aronssønnene, og levittene, og laget deres egne prester etter det som gjøres blant folkeslagene? Alle som kom med en ung okse og sju værer, kunne bli prester for guder som ikke er sanne.
33Når dette folket, eller en profet, eller en prest spør deg: Hva er Herrens budskap? Da skal du si til dem: Dere er byrden! Jeg vil forkaste dere, sier Herren.
24Men det skal skje, hvis dere nøye hører på meg, sier Herren, og ikke bærer noen byrde gjennom denne byens porter på sabbatsdagen, men holder sabbatsdagen hellig og ikke gjør noe arbeid på den.
7Jeg førte dere til et fruktbart land, så dere kunne nyte dets frukt og gode. Men dere kom og gjorde min arv uren og sviktet mitt eiendom.