Haggai 1:9
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle skynder dere til deres egne hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle skynder dere til deres egne hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren over hærskarene. Fordi mitt hus ligger i ruiner mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle haster til deres egne hus.
Dere så etter mye, men det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarers Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens dere hver især løper til deres egne hus.
Dere ventet dere mye, men se, det ble lite. Og da dere førte det i hus, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner mens dere løper hver til sitt eget hus.
Dere forventet mye, men se, det ble lite. Når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver av dere er opptatt med sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. På grunn av mitt hus som ligger i ruiner, mens hver av dere skynder seg til sitt eget hus.
You expected much, but it turned out to be little. What you brought home, I blew it away. Why?” declares the LORD of Hosts. “Because My house remains in ruins, while each of you is busy with your own house.
Dere søkte etter mye, men se, det ble lite; og da dere brakte det hjem, blåste jeg over det. Hvorfor? sier Herren Sebeters, fordi mitt hus ligger øde, mens hver enkelt av dere løper hjem til deres egne hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. På grunn av mitt hus som ligger i ruiner, mens hver av dere skynder seg til sitt eget hus.
Dere venter mye, men se, det blir så lite. Når dere bringer det hjem, blåser jeg det bort. Hvorfor? Sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere haster hver til sitt eget hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite. Og da dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens hver av dere løper til sitt eget hus.
I see tilbage efter Meget, og see, (I bekomme) Lidet, og (naar) I have ført det i Huset, da blæser jeg derpaa; hvorfor (det)? siger den Herre Zebaoth; for mit Huses Skyld, som er øde, og fordi I løbe, hver for sit eget Huus.
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith the LORD of hosts. Because of mine house that is waste, and ye run every man unto his own house.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite; og da dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
You looked for much, but indeed it came to little; and when you brought it home, I blew it away. Why? says the LORD of hosts. Because of My house that is in ruins, while each of you runs to his own house.
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith the LORD of hosts. Because of mine house that is waste, and ye run every man unto his own house.
Dere ventet på mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver av dere er opptatt med sitt eget hus.
Dere har ventet på mye, men se, det ble lite, og da dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens dere alle haster til deres egne hus.
Dere har ventet på mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle løper til deres egne hus.
Dere ventet mye, men se, det ble lite; og når dere tok det inn i huset, blåste jeg det bort. Hvorfor? sier Herren over hærskarene. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere tar vare på sitt eget hus.
Ye looked{H6437} for much,{H7235} and, lo, it came to little;{H4592} and when ye brought{H935} it home,{H1004} I did blow{H5301} upon it. Why? saith{H5002} Jehovah{H3068} of hosts.{H6635} Because{H3282} of my house{H1004} that lieth waste,{H2720} while ye run{H7323} every man{H376} to his own house.{H1004}
Ye looked{H6437}{(H8800)} for much{H7235}{(H8687)}, and, lo, it came to little{H4592}; and when ye brought{H935}{(H8689)} it home{H1004}, I did blow{H5301}{(H8804)} upon it. Why? saith{H5002}{(H8803)} the LORD{H3068} of hosts{H6635}. Because{H3282} of mine house{H1004} that is waste{H2720}, and ye run{H7323}{(H8801)} every man{H376} unto his own house{H1004}.
Ye loked for moch, and lo it is come to litle: & though ye brynge it home, yet do I blowe it awaye. And why so, saieth the LORDE of hoostes? Eue because that my house lyeth so waist, and ye renne euery man vnto his owne house.
Ye looked for much, and lo, it came to litle: and when ye brought it home, I did blowe vpon it; why, sayth the Lord of hostes? Because of mine House that is waste, and ye runne euery man vnto his owne house.
Ye loked for much, and lo it came to litle, and when ye brought it home, I dyd blowe vpon it: and why, sayth the Lord of hoastes? because of my house that is waste, and you run euery man into his his owne house.
Ye looked for much, and, lo, [it came] to little; and when ye brought [it] home, I did blow upon it. Why? saith the LORD of hosts. Because of mine house that [is] waste, and ye run every man unto his own house.
"You looked for much, and, behold, it came to little; and when you brought it home, I blew it away. Why?" says Yahweh of Hosts, "Because of my house that lies waste, while each of you is busy with his own house.
Looking for much, and lo, little, And ye brought `it' home, and I blew on it, Wherefore? -- an affirmation of Jehovah of Hosts, Because of My house that is waste, And ye are running -- each to his house,
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith Jehovah of hosts. Because of my house that lieth waste, while ye run every man to his own house.
Ye looked for much, and, lo, it came to little; and when ye brought it home, I did blow upon it. Why? saith Jehovah of hosts. Because of my house that lieth waste, while ye run every man to his own house.
You were looking for much, and it came to little; and when you got it into your house, I took it away with a breath. Why? says the Lord of armies. Because of my house which is a waste, while every man takes care of the house which is his.
"You looked for much, and, behold, it came to little; and when you brought it home, I blew it away. Why?" says Yahweh of Armies, "Because of my house that lies waste, while each of you is busy with his own house.
‘You expected a large harvest, but instead there was little. And when you would bring it home, I would blow it right away. Why?’ asks the LORD of Heaven’s Armies.‘Because my temple remains in ruins, thanks to each of you favoring his own house!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Dette folket sier: «Det er ikke tiden for å bygge Herrens hus.»
3 Da kom Herrens ord til profeten Haggai og sa:
4 «Er det tid for dere å bo i panelede hus, mens dette huset ligger i ruiner?»
5 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se på veiene deres!
6 Dere har sådd mye, men bringer inn lite. Dere spiser, men har ikke nok. Dere drikker, men har ikke tilfredsstillelse. Dere kler dere, men ingen blir varm. Og den som tjener penger, legger dem i en hullete pung.
7 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Slå dere på hjertet og tenk over deres veier!
8 Gå opp i fjellet, hent trevirke og bygg huset. Så skal jeg glede meg over det og bli æret, sier Herren.
10 Derfor holdt himmelen tilbake dugg over dere, og jorden holdt tilbake sin grøde.
9 Herren, hærskarenes Gud, har sagt i mine ører: Mange hus skal bli øde, store og vakre, uten noen til å bo i dem.
17 Jeg slo dere med tørke, mugg og hagl på alt dere foretok dere, men dere vendte ikke tilbake til meg, sier Herren.
18 Legg nøye merke til fra denne dag og videre, fra den tjuefjerde dagen i den niende måneden, fra den dagen Herrens tempel ble grunnlagt; ta dette til hjertet.
8 Og dette huset skal bli til ruiner. Alle som går forbi, skal bli rammet av undring og spørre med hoderystelse: 'Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og dette huset?'
13 Dere sier: Se, for en byrde! Og dere snøfter foraktelig, sier hærskarenes Herre. Dere bringer stjålne, lamme og syke dyr som offer. Skal jeg godta slike gaver fra deres hånd? sier Herren.
9 Og nå, be om at Gud må vise nåde mot oss. Dette har dere selv forårsaket. Vil Han da ta imot dere med velvilje? sier hærskarenes Herre.
10 Hvem blant dere vil lukke templenes dører, så dere ikke brenner fremmede offer uten grunn? Jeg tar ikke imot noen ofringer fra deres hånd, sier hærskarenes Herre.
21 Dette huset, som nå er så høyt, enhver som går forbi det, skal bli forferdet og si: "Hvorfor har Herren gjort slik mot denne byen og dette huset?"
8 Herrens ord kom til meg, og det lød:
9 «Serubabels hender har grunnlagt dette huset, og hans hender skal også fullføre det. Da skal du vite at Herren over hærskarene har sendt meg til dere.»
11 For se, Herren gir befaling, og det store huset vil bli fullstendig knust, og det lille huset vil bli til splinter.
15 Og jeg er veldig vred på de arrogante nasjonene; for jeg var bare litt vred, men de har forsterket det onde.
16 Derfor sier Herren: 'Jeg vender tilbake til Jerusalem med medfølelse; mitt hus skal bygges der, sier Herren, hærskarenes Gud, og et mål skal bli strekt over Jerusalem.'
15 Folk langt borte skal komme og bygge på Herrens tempel, og dere skal forstå at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til dere. Dette skal skje dersom dere trofast lytter til Herren deres Guds røst.
13 Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folk sliter seg ut for ingenting, og folkeslag strever for noe meningsløst?
3 Hvem blant dere har sett dette huset i sin tidligere herlighet? Hvordan opplever dere det nå? Ser det ikke ut til å være ingenting i deres øyne?
6 For så sier Herren, hærskarenes Gud: En gang til, for ikke lenge siden, vil jeg ryste himlene og jorden, havet og det tørre landet.
7 Jeg vil ryste alle folkeslagene, og det dyrebare fra alle folkeslagene skal komme. Jeg vil fylle dette huset med herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud.
11 Har dette huset, som bærer mitt navn, blitt en røverhule for dere? Jeg ser hva som skjer, sier Herren.
12 Men gå nå til mitt sted i Shilo, der mitt navn først ble kjent, og se hva jeg gjorde med det på grunn av ondskapen til mitt folk Israel.
13 Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og fordi jeg talte til dere igjen og igjen, men dere ville ikke høre, og jeg ropte til dere, men dere ville ikke svare,
14 vil jeg gjøre med dette huset, som bærer mitt navn, og som dere stoler på, det samme som jeg gjorde med Shilo.
9 Så sier Herren, Gud over hærskarene: Vær sterke, dere som hører disse ordene fra profetene i disse dager, de som talte da tempelgrunnen for Herren, Gud over hærskarene, ble lagt for å gjenoppbygge det.
9 Herligheten i dette siste huset vil bli større enn i det første, sier Herren, hærskarenes Gud. På dette stedet vil jeg gi fred, sier Herren, hærskarenes Gud.
7 Men dere har ikke hørt på meg, sier Herren, og dere har gjort meg sint med deres egne gjerninger, og dere vil lide konsekvensene.
8 Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, fordi dere ikke har hørt mine ord,
4 'Jeg skal slippe den løs,' sier Herren, Allhærs Gud. 'Den skal komme inn i tyvens hus og inn i huset til den som sverger falskt ved mitt navn. Den skal bli værende i huset hans og fortære både tre og stein.'
13 Deres rikdom skal bli til bytte, og deres hus vil bli ødelagt. De skal bygge hus, men ikke bo i dem. De skal plante vingårder, men ikke drikke vinen fra dem.
15 Jeg vil styrte vinterhuset sammen med sommerhuset; husene av elfenben skal gå til grunne, og de mange husene skal bli ødelagt, sier Herren.
4 Edom må si: Vi er knust, men vi skal bygge ruinene på nytt. Men dette er hva hærskarenes Herre sier: De skal bygge, men jeg vil rive ned. De skal kalles ondskapens land, folket som Herren alltid er sint på.
6 En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg er far, hvor er min ære? Og hvis jeg er herre, hvor er min frykt? sier hærskarenes Herre til dere prester som forakter mitt navn. Men dere spør: Hvordan har vi foraktet ditt navn?
4 Så skal du si til ham: Så sier Herren: «Se, det jeg har bygget, vil jeg rive ned, og det jeg har plantet, vil jeg ta bort; dette er min beslutning for hele landet.»
6 Jeg spurte: 'Hvor går du hen?' Han svarte: 'For å måle Jerusalem, for å se hvor stor og lang den er.'
12 Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli som et pløyd felt, Jerusalem skal bli til ruiner, og templet skal bli som skogkledde hauger.
14 Israel har glemt sin Skaper og bygget sine templer; Juda har reist mange befestede byer. Derfor vil jeg sende ild over deres byer, og den skal fortære deres festninger.
14 Dere har sagt: Det er meningsløst å tjene Gud. Hva har vi å vinne ved å holde hans bud og gå i sorgdrakt foran Herren, hærskarenes Gud?
11 Derfor, fordi dere tråkker den fattige ned og krever skatter fra ham for korn, bygger dere hus av hugget stein, men dere skal ikke bo i dem; dere planter vakre vingårder, men dere skal ikke få drikke vin fra dem.
5 Dere tok mitt sølv og gull og førte mine dyrebare skatter til deres templer.
6 "Se, dager vil komme da alt som er i huset ditt, og alt dine fedre har samlet av eiendommer frem til i dag, vil bli tatt bort til Babylon. Ingenting vil bli igjen, sier Herren."
11 Men nå er jeg ikke lenger som i de tidligere dager mot dette folket, sier Herren, Gud over hærskarene.
9 Herrens ord kom til meg og lød:
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken som jeg har ført over Jerusalem og alle byene i Juda. De ligger øde og forlatte den dag i dag.