Markus 9:18
Og hvor som helst den griper ham, river den ham; og han skummer, og skjærer med tennene, og visner bort. Og jeg talte med dine disipler for at de skulle drive den ut; men de kunne det ikke.
Og hvor som helst den griper ham, river den ham; og han skummer, og skjærer med tennene, og visner bort. Og jeg talte med dine disipler for at de skulle drive den ut; men de kunne det ikke.
Der hvor den tar ham, river og sliter den i ham; han skummer, skjærer tenner og visner hen. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.
Hvor den bare griper ham, slår den ham til jorden; han fråder, skjærer tenner og blir stiv. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de maktet det ikke.
"Hvor den enn får tak i ham, kaster den ham i bakken; han fråder, skjærer tenner og blir stiv. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de klarte det ikke."
Og hvor som helst den tar ham, river den ham, og han skummer og skjærer tenner, og blir stiv. Og jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de kunne ikke.
Og hvor som helst den tar tak i ham, kaster den ham ned; han får skum om munnen, biter tennene og tørker ut; og jeg sa til disiplene dine at de skulle?de den ut, men de kunne ikke.
og hvor som helst han tar ham, river han ham; og han skummer og biter tennene, og blir helt utmattet. Jeg snakket til dine disipler om at de skulle drive ham ut, men de kunne ikke.
Den griper ham noen ganger og kaster ham omkring. Han fråder, skjærer tenner og visner hen. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de klarte det ikke.
Hvor enn ånden tar ham, kaster han ham ned; han fråder og gnistrer med tennene og blir helt ute av stand til å gjøre noe. Jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de klarte det ikke.
Hvor enn ånden tar ham, rivetter den ham, og han skummer og skjærer tenner og blir stiv. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de kunne ikke.
Og uansett hvor ånden tok ham, rev den ham, og han skummet, knirket med tennene og slitt til; jeg ba dine disipler om å drive ånden ut, men de klarte det ikke.
Og hvor som helst den griper ham, river den i ham; og han fråder, gnisser med tennene og blir helt kraftløs. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de maktet det ikke.»
Og hvor som helst den griper ham, river den i ham; og han fråder, gnisser med tennene og blir helt kraftløs. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de maktet det ikke.»
Når den tar tak i ham, kaster den ham til bakken. Han fråder, skjærer tenner, og blir helt kraftløs. Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de klarte det ikke.»
Whenever it seizes him, it throws him down. He foams at the mouth, gnashes his teeth, and becomes rigid. I asked your disciples to cast it out, but they couldn’t.
Og hvor den enn tar ham, kaster den ham ned; han fråder, skjærer tenner og blir stivnet. Jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de klarte det ikke.
Og naarsomhelst den griber ham, slider den ham, og han fraader og skjærer med sine Tænder, og visner hen; og jeg haver talet til dine Disciple om, at de skulde uddrive den, og de kunde ikke.
And wheresoever he taketh him, he teareth him: and he foameth, and gnasheth with his teeth, and pineth away: and I spake to thy disciples that they should cast him out; and they could not.
Når som helst ånden griper ham, kaster den ham til bakken; han fråder, skjærer tenner og blir helt uttæret. Jeg bad dine disipler kaste den ut, men de kunne ikke.
And wherever it seizes him, it throws him down; he foams at the mouth, gnashes his teeth, and becomes rigid; and I spoke to your disciples that they should cast it out, but they could not.
And wheresoever he taketh him, he teareth him: and he foameth, and gnasheth with his teeth, and pineth away: and I spake to thy disciples that they should cast him out; and they could not.
og hvor ånden enn griper ham, kaster den ham til jorden, og han fråder og skjærer tenner, og visner bort. Jeg spurte dine disipler om å drive den ut, men de kunne ikke."
Og hvor den enn tar ham, kaster den ham i bakken, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg talte til dine disipler om å drive den ut, men de kunne ikke.'
og hvor som helst den tar fatt i ham, kaster den ham ned, han skummer, skjærer tenner og sykner hen. Jeg ba dine disipler om å drive den ut, men de kunne ikke.
Når den tar tak i ham, kaster den ham i bakken, og han skummer og skjærer tenner; og hans styrke svikter ham. Jeg ba dine disipler drive den ut, men de kunne ikke.
and{G2532} wheresoever{G302} it taketh{G2638} him,{G846} it dasheth{G4486} him{G846} down: and{G2532} he foameth,{G875} and{G2532} grindeth{G5149} {G3599} his{G846} teeth,{G3599} and{G2532} pineth away:{G3583} and{G2532} I spake{G2036} to{G3101} thy{G4675} disciples{G3101} that{G2443} they should cast{G1544} it{G846} out;{G1544} and{G2532} they were not{G3756} able.{G2480}
And{G2532} wheresoever{G3699}{G302} he taketh{G2638}{(G5632)} him{G846}, he teareth{G4486}{(G5719)} him{G846}: and{G2532} he foameth{G875}{(G5719)}, and{G2532} gnasheth{G5149}{(G5719)} with his{G846} teeth{G3599}, and{G2532} pineth away{G3583}{(G5743)}: and{G2532} I spake{G2036}{(G5627)} to thy{G4675} disciples{G3101} that{G2443} they should cast{G1544} him{G846} out{G1544}{(G5632)}; and{G2532} they could{G2480}{(G5656)} not{G3756}.
And whensoever he taketh him he teareth him and he fometh and gnassheth with his tethe and pyneth awaye. And I spake to thy disciples that they shuld caste him out and they coulde not.
and whan so euer he taketh him, he teareth him, and he fometh, and gnassheth with the teth, and pyneth awaye, & I haue spoken to thy disciples that they shulde cast him out, and they coude not.
And wheresoeuer he taketh him, he teareth him, and he fometh, and gnasheth his teeth, and pineth away: and I spake to thy disciples, that they should cast him out, and they could not.
And whensoeuer he taketh hym, he teareth hym, & he fometh, and gnasheth with his teeth, & pineth away: and I spake to thy disciples, that they should cast hym out, and they coulde not.
And wheresoever he taketh him, he teareth him: and he foameth, and gnasheth with his teeth, and pineth away: and I spake to thy disciples that they should cast him out; and they could not.
and wherever it seizes him, it throws him down, and he foams at the mouth, and grinds his teeth, and wastes away. I asked your disciples to cast it out, and they weren't able."
and wherever it doth seize him, it doth tear him, and he foameth, and gnasheth his teeth, and pineth away; and I spake to thy disciples that they may cast it out, and they were not able.'
and wheresoever it taketh him, it dasheth him down: and he foameth, and grindeth his teeth, and pineth away: and I spake to thy disciples that they should cast it out; and they were not able.
and wheresoever it taketh him, it dasheth him down: and he foameth, and grindeth his teeth, and pineth away: and I spake to thy disciples that they should cast it out; and they were not able. [
And wherever it takes him, it puts him down violently, streaming at the lips and twisted with pain; and his strength goes from him; and I made a request to your disciples to send it out, and they were not able.
and wherever it seizes him, it throws him down, and he foams at the mouth, and grinds his teeth, and wastes away. I asked your disciples to cast it out, and they weren't able."
Whenever it seizes him, it throws him down, and he foams at the mouth, grinds his teeth, and becomes rigid. I asked your disciples to cast it out, but they were not able to do so.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38 Og se, en mann fra folkemengden ropte og sa: Mester, jeg bønnfaller deg, se til min sønn, for han er den eneste jeg har.
39 Og se, en ånd griper ham, og han skriker plutselig. Den river og sliter i ham så han fråder, og det er nesten umulig å få den til å forlate ham.
40 Jeg ba dine disipler å drive den ut, men de kunne ikke.
41 Jesus svarte og sa: Å, du vantro og forvridde slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Bring din sønn hit.
42 Mens gutten ennå kom, kastet djevelen ham ned og slengte ham voldsomt. Men Jesus truet den urene ånden og helbredet gutten, og ga ham tilbake til hans far.
19 Han svarte ham og sa: O vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Bring ham til meg!
20 Og de brakte ham til ham; og da ånden så ham, rev den straks i ham; og han falt ned på jorden og rullet rundt og skummet.
21 Og han spurte hans far: Hvor lenge er det siden dette kom over ham? Og han sa: Fra barndommen.
22 Og ofte har den kastet ham både i ilden og i vannene for å ødelegge ham; men hvis du kan gjøre noe, ha barmhjertighet med oss og hjelp oss.
16 Og han spurte de skriftlærde: Hva er det dere trettes med dem om?
17 Og en fra mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt til deg min sønn, som har en stum ånd.
14 Og da de kom til folkemengden, kom en mann til ham, falt på kne foran ham, og sa:
15 Herre, ha miskunn med min sønn, for han er månesyk og plaget. For ofte faller han i ilden, og mange ganger i vannet.
16 Og jeg bragte ham til dine disipler, men de kunne ikke helbrede ham.
17 Da svarte Jesus og sa: Å vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg.
18 Og Jesus truet demonen, og den fór ut av ham. Og gutten ble frisk fra den stunden.
19 Da kom disiplene til Jesus alene og sa: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
25 Da Jesus så at folket kom løpende sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, kom ut av ham og gå ikke mere inn i ham!
26 Da skrek den og rev kraftig i ham og fór ut; og han ble som en død, så mange sa: Han er død.
27 Men Jesus grep ham ved hånden og reiste ham opp; og han stod opp.
28 Og da han var kommet inn i huset, spurte hans disipler ham i enerom: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
29 Og han sa til dem: Dette slag kan ikke drives ut uten ved bønn og faste.
3 som hadde sin bolig i gravene. Ingen kunne lenger binde ham, ikke en gang med lenker,
4 fordi han ofte hadde vært bundet med fotlenker og lenker, men lenkene ble revet fra hverandre av ham, og fotlenkene ble ødelagt; ingen kunne temme ham.
5 Dag og natt, i fjellene og i gravene, skrek han stadighet og hogg seg selv med steiner.
25 Og Jesus truet ham og sa: Ti stille, og kom ut av ham.
26 Og da det urene ånd rådde sterkt på ham og ropte med høy røst, fòr den ut av ham.
28 Da han så Jesus, ropte han, falt ned foran ham og ropte med høy stemme og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pin meg ikke!
29 For han hadde befalt den urene ånd å fare ut av mannen. For den hadde ofte grepet ham; og man hadde bundet ham med lenker og fotjern og holdt vakt over ham, men han hadde brutt lenkene og ble drevet av demonen inn i ødemarken.
32 Da de gikk ut, se, de førte ham en stum besatt av en ond ånd.
33 Og da den onde ånd var drevet ut, talte den stumme, og folkemengden undret seg og sa: Aldri er slikt sett i Israel.
14 Og han drev en ond ånd ut, som var stum. Og da den onde ånd var faret ut, talte den stumme, og folket undret seg.
35 Men Jesus truet den og sa: Ti stille, og far ut av ham! Og da demonen hadde kastet ham midt iblant dem, for ut av ham uten å skade ham.
36 Da kom det en forferdelse over alle, og de talte sammen seg imellom og sa: Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft byder han de urene ånder, og de farer ut.
28 Og da han kom til den andre siden, til Gergesenernes land, møtte ham to besatte fra gravene, meget ville, så ingen kunne gå den veien.
22 Da ble en besatt, blind og stum, ført til ham, og han helbredet ham, så den blinde og stumme både talte og så.
39 Og de som gikk foran, truet ham at han skulle tie; men han ropte enda høyere: Du Davids sønn, miskunn deg over meg!
16 De som hadde sett det, fortalte dem hva som hadde hendt med den demonbesatte og om svinene.
7 og med høy røst skrek han: 'Hva har jeg å gjøre med deg, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, plager meg ikke.'
8 For Jesus hadde sagt til ham: 'Kom ut av mannen, du uren ånd.'
32 Og de førte til ham en mann som var døv og hadde vanskeligheter med å tale; og de ba ham å legge hånden på ham.
33 Og han tok ham til side, bort fra folkemengden, og stakk fingrene i hans ører, og spyttet og rørte ved hans tunge;
21 Og da hans venner hørte det, gikk de ut for å gripe ham; for de sa: Han er fra vettet.
10 Og han bønnfalt ham om ikke å sende dem bort fra området.
32 Og der var en stor flokk svin som gikk og beitet på fjellet. Og de bønnfalt ham at han ville tillate dem å gå inn i dem. Og han tillot dem.
33 Da gikk djevlene ut av mannen og inn i svinene, og flokken løp voldsomt ned fra stupet ut i sjøen og druknet.
32 Han sa til dem: Gå! Og de fór ut og inn i svinene. Og se, hele svineflokken styrtet seg utfor stupet ned i havet og gikk under i vannet.
19 Men Jesus tillot det ikke, men sa til ham: 'Gå hjem til dine egne og fortell dem hvor store ting Herren har gjort for deg, og hvordan han har barmhjertighetet deg.'
23 Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han skrek,
11 Og de urene ånder, når de så ham, falt ned for ham og ropte og sa: Du er Guds Sønn.