Matteus 8:25

KJV/Textus Receptus til norsk

Og hans disipler kom til ham og vekket ham, og sa: Herre, frels oss, vi går under.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 4:38-39 : 38 Og han var akter i skipet og sov på en pute: og de vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi omkommer? 39 Og han sto opp og truet vinden, og sa til havet: Vær stille, vær fredelig. Og vinden opphørte, og det ble en stor ro.
  • Luk 8:24 : 24 De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi omkommer. Da reiste han seg og truet vinden og bølgene; og de la seg, og det ble blikk stille.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    23Og han gikk i båten, og hans disipler fulgte ham.

    24Og se, det ble en stor storm på sjøen, så at båten skjulte av bølgene; men han sov.

  • 88%

    22En dag gikk han i båten med sine disipler, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen. Så dro de av sted.

    23Men mens de seilte, sovnet han. Da kom det en stormvind ned over innsjøen, de fylltes av vann og var i fare.

    24De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi omkommer. Da reiste han seg og truet vinden og bølgene; og de la seg, og det ble blikk stille.

    25Men han sa til dem: Hvor er deres tro? Og de var redde og undret seg og sa til hverandre: Hva slags mann er dette! For han befaler til og med vinden og vannet, og de adlyder ham!

  • 86%

    37Og det oppstod en stor storm av vind, og bølgene slo inn i skipet, så det nå var fullt.

    38Og han var akter i skipet og sov på en pute: og de vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi omkommer?

    39Og han sto opp og truet vinden, og sa til havet: Vær stille, vær fredelig. Og vinden opphørte, og det ble en stor ro.

    40Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Hvorfor har dere ingen tro?

    41Og de fryktet meget, og sa til hverandre: Hvem er denne, at selv vinden og havet adlyder ham?

  • 81%

    26Og han sier til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og talte strengt til vindene og havet, og det ble en stor stillhet.

    27Men mennene undret seg, og sa: Hva for en mann er dette, siden både vindene og havet adlyder ham!

  • 81%

    24Båten var allerede midt på sjøen, og den ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.

    25Men i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, vandrende på sjøen.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.

    27Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige! Det er meg; frykt ikke!

    28Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, byd meg komme til deg på vannet.

    29Og han sa: Kom! Og da Peter kom ut av skipet, gikk han på vannet for å komme til Jesus.

    30Men da han så at vinden var sterk, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han og sa: Herre, frels meg!

    31Og straks rakte Jesus ut hånden, grep tak i ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?

    32Og da de steg opp i skipet, la vinden seg.

    33Men de som var i skipet, kom og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!

  • 75%

    47Og da det var blitt kveld, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

    48Og han så dem slite hardt med å ro, for vinden var imot dem; og omkring den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.

    49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de at det var et spøkelse og skrek høyt;

    50for de så ham alle og ble forferdet. Men straks talte han med dem og sa til dem: Vær ved godt mot! Det er jeg, frykt ikke!

    51Og han steg opp i båten til dem, og vinden stilnet. Og de var helt ute av seg av forundring,

  • 35Og samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: La oss fare over til den andre siden.

  • 73%

    45Så stod han op fra sin bønn og kom til sine disipler og fant dem sovende av sorg,

    46og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!

  • 73%

    16Da det var blitt kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen.

    17De gikk ombord i en båt og dro over sjøen til Kapernaum. Det var nå blitt mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.

    18Sjøen reiste seg fordi en kraftig vind blåste.

    19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen og komme nær båten. De ble redde.

    20Men han sier til dem: Det er jeg; vær ikke redde.

  • 7De vinket til lagkameratene i den andre båten for å komme og hjelpe dem. De kom, og de fylte begge båtene så de holdt på å synke.

  • 45Så kommer han til disiplene og sier til dem: Sov videre og hvil dere! Se, timen er nær, og Menneskesønnen overgis i synderes hender.

  • 12Da sa disiplene hans: Herre, hvis han sover, skal han bli frisk.

  • 37Og han kommer og finner dem sovende, og sier til Peter: Simon, sover du? Kunne du ikke våke en time?

  • 18Og da vi ble meget kastet omkring av stormen, lettet de skipet neste dag

  • 29Og fryktet lest vi skulle falle på klippeaktige steder, kastet de fire ankre ut fra akterstaven og ønsket for dagen

  • 40Og han kommer til disiplene og finner dem sovende, og sier til Peter: Hva, kunne dere ikke våke en time med meg?

  • 7Og Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere, og frykt ikke.