Romerbrevet 6:1
Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, for at nåden kan bli større?
Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, for at nåden kan bli større?
Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, for at nåden skal bli større?
Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden skal bli større?
Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden skal bli større?
Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, så nåden kan bli større?
Hva skal vi så si? Skal vi fortsette å synde for at nåden kan vokse?
Hva skal vi si? Skal vi fortsette å synde for at nåden kan bli større?
Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde for at nåden skal bli enda rikere?
Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde for at nåden skal bli større?
Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde for at nåden skal bli større?
Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, slik at nåden kan bli rikelig?
Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden kan bli større?
Hva skal vi da si? Skal vi fortsette i synden for at nåden kan bli større?
Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde for at nåden skal bli enda større?
What shall we say then? Shall we continue in sin so that grace may increase?
Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, så nåden kan bli enda større?
Hvad skulle vi da sige? skulle vi blive ved i Synden, paa det at Naaden kan blive des overflødigere?
What shall we say then? Shall we continue in sin, that grace may abound?
Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, så nåden kan bli større?
What shall we say then? Shall we continue in sin, that grace may abound?
What shall we say then? Shall we continue in sin, that grace may abound?
Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde for at nåden skal bli større?
Hva skal vi si da? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli større?
Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, så nåden kan bli større?
Hva skal vi si da? Skal vi fortsette å synde for at nåden kan bli større?
What shall we saye then? Shall we continue in synne that there maye be aboundaunce of grace?
What shal we saye then? Shal we contynue in synne, that there maye be abundaunce of grace?
What shall we say then? Shall we continue still in sinne, that grace may abounde? God forbid.
What shall we saye then? Shall we continue in sinne, that grace maye abound? God forbyd.
¶ What shall we say then? Shall we continue in sin, that grace may abound?
What shall we say then? Shall we continue in sin, that grace may abound?
What, then, shall we say? shall we continue in the sin that the grace may abound?
What shall we say then? Shall we continue in sin, that grace may abound?
What shall we say then? Shall we continue in sin, that grace may abound?
What may we say, then? are we to go on in sin so that there may be more grace?
What shall we say then? Shall we continue in sin, that grace may abound?
The Believer’s Freedom from Sin’s Domination What shall we say then? Are we to remain in sin so that grace may increase?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10For den død han døde, den døde han for synden én gang for alle; men det liv han lever, det lever han for Gud.
11Således skal også dere holde dere selv for døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus, vår Herre.
12La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster.
13Ikke la noen del av kroppen brukes til synd som redskap for urettferdighet, men overgi dere selv til Gud, som de som er levende fra de døde, og la kroppens deler være redskap for rettferdighet til Gud.
14For synden skal ikke herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden.
15Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
16Vet dere ikke at når dere byr dere fram som tjenere for å lyde noen, er dere tjenere under den dere lyder, enten det er synden som fører til død, eller lydigheten som fører til rettferdighet?
2Langt derifra! Hvordan skal vi som døde fra synden, fortsatt leve i den?
20Dessuten kom loven inn for at overtredelsen skulle bli stor. Men der synden ble stor, der ble nåden enda større:
21Slik at som synden hersket ved døden, så skal nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
17Men dersom også vi, som søker å bli rettferdiggjort i Kristus, finnes å være syndere, er da Kristus en tjener for synd? Langt derifra.
5Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? (Jeg taler menneskelig)
6Langt derifra: hvordan kunne da Gud dømme verden?
7For hvis Guds sannhet ved min løgn overflødiggjøres til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
8Og ikke som vi ærekrenkes og som noen sier at vi sier: “La oss gjøre det onde, for at det gode kan komme?” Deres fordømmelse er rettferdig.
9Hva da? Er vi bedre enn de? Ikke på noen måte: for vi har allerede anklaget både jøder og grekere, at de alle er under synd,
14Hva skal vi si da? Er det urettferdighet hos Gud? På ingen måte!
6idet vi vet dette, at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at syndens legeme skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være treller under synden.
7For den som er død, er rettferdiggjort fra synden.
8Men dersom vi er døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham,
6Men nå er vi frigjort fra loven, døde fra det vi ble holdt fast i; så vi skulle tjene i Åndens nye vesen og ikke i bokstavens gamle vesen.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Gud forby. Tvert imot, jeg ville ikke ha kjent synd, men ved loven; for jeg ville ikke ha kjent begjær, unntatt loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8Men synden, som tok anledning ved budet, virket i meg all slags begjær. For uten loven var synden død.
13Ble så det gode meg til død? Gud forby. Men synden måtte bli synlig som synd for at den som er mektig synder ved budet, måtte bli overmåte syndig.
14For vi vet at loven er åndelig: men jeg er kjødelig, solgt under synden.
20For da dere var syndens tjenere, var dere fri fra rettferdigheten.
21Hvilken frukt høstet dere da av de tingene som dere nå skammer dere over? For enden på disse tingene er døden.
22Men nå, frigjort fra synden og blitt Guds tjenere, har dere deres frukt til hellighet, og til slutt evig liv.
23For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
6Men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger, ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, da er det ikke lenger nåde, ellers blir gjerning ikke lenger gjerning.
17Så er det nå ikke mer jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
1Som medarbeidere formaner vi dere også om ikke å motta Guds nåde forgjeves.
15Men ikke som den overtredelsen, slik også nådegaven. For dersom de mange er døde ved den enes overtredelse, hvor meget mer er Guds nåde, og gaven ved nåden som kommer fra det ene menneske Jesus Kristus, blitt rikelig utdelt til de mange!
16Og ikke som det var ved den ene som syndet, slik er gaven; for dommen kom etter én overtredelse til fordømmelse, men nådegaven etter mange overtredelser til rettferdiggjørelse.
17For hvis døden kom til å herske ved den ene, ved hans overtredelse, hvor meget mer skal da de som får nådens overflod og rettferdighetens gave få herske ved liv ved den ene, Jesus Kristus.
6Så vi oppfordret Titus til, slik han hadde begynt, også å fullføre denne nåden hos dere.
1Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss til, og la dere ikke igjen legges under trelldommens åk.
20Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21Jeg forakter ikke Guds nåde; for dersom rettferdigheten kommer ved loven, da er Kristus død forgjeves.
8Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
28Da sa de til ham: Hva skal vi gjøre, for at vi kan arbeide Guds gjerninger?
1Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus og som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
31Hva skal vi da si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan da være mot oss?
1Hva skal vi da si at Abraham, vår far etter kjødet, har funnet?
3Og tror du dette, O menneske, som dømmer dem som gjør slike ting og gjør det samme, at du skal unnslippe Guds dom?
3Og dette vil vi gjøre, om Gud tillater.
14Og vår Herres nåde ble overmåte rik med tro og kjærlighet i Kristus Jesus.
18Løslatt fra synden har dere blitt rettferdighetens tjenere.
24og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus,
26For dersom vi med vilje synder etter at vi har mottatt sannhetens erkjennelse, blir det ikke lenger noe offer for syndene,