Romerbrevet 7:13
Ble så det gode meg til død? Gud forby. Men synden måtte bli synlig som synd for at den som er mektig synder ved budet, måtte bli overmåte syndig.
Ble så det gode meg til død? Gud forby. Men synden måtte bli synlig som synd for at den som er mektig synder ved budet, måtte bli overmåte syndig.
Er da det som er godt blitt meg til død? Slett ikke! Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket død i meg ved det som er godt, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Ble det gode da til død for meg? Nei, slett ikke! Det var synden, for at synden skulle vise seg som synd, idet den virket døden i meg ved det gode; slik skulle synden bli over all måte syndig ved budet.
Ble da det som er godt, til død for meg? Slett ikke! Men det var synden – for at den skulle vise seg som synd – som ved det gode virket død i meg, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Ble da det gode døden for meg? Langt ifra. Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket døden i meg ved det gode; for at synden med budet skulle bli overstrømmende syndig.
Har da det gode ført til min død? Langt ifra. Men synden, for at den skulle bli åpenbart som synd, skapte død ved hjelp av det gode for å påføre meg død, så synden skulle bli overmåte syndig gjennom budet.
Blev da det gode gjort til død for meg? Gud forby! Men for at synden skulle vise seg å være synd, arbeidet døden i meg ved det gode; så synden ble meget syndig ved budet.
Har det gode dermed blitt til død for meg? Slett ikke! Men synden ble synlig som synd ved å forårsake død gjennom det gode, slik at synden skulle bli overmåte syndig ved budet.
Har da det gode blitt til død for meg? Slett ikke! Snarere var det synden, for at den kunne bli kjent som synd ved å bringe død gjennom det gode, slik at synden kunne bli overmåte syndig gjennom budet.
Ble da det som er godt, til død for meg? Slett ikke! Men synden, for at den skulle bli avslørt som synd, virket død i meg gjennom det som er godt, slik at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Ble da det gode til min død? Nei, Gud forby. Men synden, for å kunne vise seg som synd, virket med det som er godt og framkalte død i meg, slik at synden ved budet ble overveldende syndig.
Er det da slik at det gode ble til død for meg? På ingen måte! Men det var synden, for at den klart skulle vise seg som synd, som virket død i meg gjennom det gode, slik at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Er det da slik at det gode ble til død for meg? På ingen måte! Men det var synden, for at den klart skulle vise seg som synd, som virket død i meg gjennom det gode, slik at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Har da det gode blitt til død for meg? Slett ikke! Men synden, for at den skulle vise seg å være synd, virket død i meg gjennom det gode, så synden kunne bli ufattelig syndig gjennom budet.
Did what is good then become death to me? Certainly not! But sin, in order to be recognized as sin, used what is good to bring about my death, so that sin might become utterly sinful through the commandment.
Er da det gode blitt til død for meg? Langt derifra! Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket død i meg ved det gode, slik at synden skulle bli overmåte syndig ved budet.
Er da det, som er godt, blevet mig (til) Død? Det være langt fra! men Synden (er bleven det), for at den skulde kjendes som Synd, da den formedelst det Gode bevirkede mig Døden, paa det at Synden formedelst Budet skulde vorde overmaade syndig.
Was then that which is good made death unto me? God forbid. But sin, that it might appear sin, working death in me by that which is good; that sin by the commandment might become exceeding sinful.
Ble da det som er godt til død for meg? Slett ikke. Men synden, for at den skulle vises å være synd, som skaper død i meg ved det som er godt; slik at synden ved budet skulle bli uttalt syndig.
Was then that which is good made death unto me? Certainly not. But sin, that it might appear sin, was producing death in me through what is good; that sin through the commandment might become exceedingly sinful.
Was then that which is good made death unto me? God forbid. But sin, that it might appear sin, working death in me by that which is good; that sin by the commandment might become exceeding sinful.
Ble da det gode til død for meg? På ingen måte! Men synden, for at den skulle bli åpenbart som synd, virket død i meg gjennom det som er godt, slik at synden gjennom budet kunne vise seg å være overmåte syndig.
Er det da det gode som er blitt til død for meg? Slett ikke! Men det var synden, for at den skulle fremstå som synd, idet den gjennom det gode virket død for meg, slik at synden fremsto som overmåte syndig ved budet.
Har da det som var godt, blitt død for meg? På ingen måte. Men synden gjorde dette, slik at den kunne bli åpenbart som synd ved å forvolde meg død gjennom det som var godt; slik at synden kunne bli overmåte syndig ved budet.
Var det da det gode som førte til død for meg? På ingen måte. Men synden som skulle bli synlig som synd, arbeidet død i meg gjennom det gode; for at synden ved budet skulle fremstå som langt mer ond.
Did{G1096} then{G3767} that which is good{G18} become{G1096} death{G2288} unto me?{G3361} God forbid.{G1096} But{G235} sin,{G266} that{G2443} it might be shown{G5316} to be sin,{G266} by working{G2716} death{G2288} to me{G3427} through{G1223} that which is good; —{G18} that{G2443} through{G1223} the commandment{G1785} sin{G266} might become{G1096} {G2596} exceeding{G5236} sinful.{G268}
Was then{G3767} that which is good{G18} made{G1096}{(G5754)} death{G2288} unto me{G1698}? God forbid{G3361}{G1096}{(G5636)}. But{G235} sin{G266}, that{G2443} it might appear{G5316}{(G5652)} sin{G266}, working{G2716}{(G5740)} death{G2288} in me{G3427} by{G1223} that which is good{G18}; that{G2443} sin{G266} by{G1223} the commandment{G1785} might become{G1096}{(G5638)} exceeding{G2596}{G5236} sinful{G268}.
Was that then which is good made deeth vnto me? God forbyd. Naye synne was deeth vnto me that it myght appere how that synne by the meanes of that which is good had wrought deeth in me: that synne which is vnder the commandemet myght be out of measure synfull.
Is that then which is good, become death vnto me? God forbyd. But synne, that it mighte appeare how yt it is synne, hath wroughte me death thorow good: that synne mighte be out of measure synfull by the commaundement.
Was that then which is good, made death vnto me? God forbid: but sinne, that it might appeare sinne, wrought death in me by that which is good, that sinne might be out of measure sinfull by the commandement.
Was that then which was good, made death vnto me? God forbyd. But sinne, that sinne myght appeare, by that which was good to worke death in me: that sinne by ye commaundement, myght be out of measure sinfull.
Was then that which is good made death unto me? God forbid. But sin, that it might appear sin, working death in me by that which is good; that sin by the commandment might become exceeding sinful.
Did then that which is good become death to me? May it never be! But sin, that it might be shown to be sin, by working death to me through that which is good; that through the commandment sin might become exceeding sinful.
That which is good then, to me hath it become death? let it not be! but the sin, that it might appear sin, through the good, working death to me, that the sin might become exceeding sinful through the command,
Did then that which is good become death unto me? God forbid. But sin, that it might be shown to be sin, by working death to me through that which is good; --that through the commandment sin might become exceeding sinful.
Did then that which is good become death unto me? God forbid. But sin, that it might be shown to be sin, by working death to me through that which is good;--that through the commandment sin might become exceeding sinful.
Was then that which is good, death to me? In no way. But the purpose was that sin might be seen to be sin by working death to me through that which is good; so that through the orders of the law sin might seem much more evil.
Did then that which is good become death to me? May it never be! But sin, that it might be shown to be sin, by working death to me through that which is good; that through the commandment sin might become exceeding sinful.
Did that which is good, then, become death to me? Absolutely not! But sin, so that it would be shown to be sin, produced death in me through what is good, so that through the commandment sin would become utterly sinful.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 For når vi var i kjødet, virket syndens lidenskaper, som var ved loven, i våre lemmer for å bringe frukt til døden.
6 Men nå er vi frigjort fra loven, døde fra det vi ble holdt fast i; så vi skulle tjene i Åndens nye vesen og ikke i bokstavens gamle vesen.
7 Hva skal vi da si? Er loven synd? Gud forby. Tvert imot, jeg ville ikke ha kjent synd, men ved loven; for jeg ville ikke ha kjent begjær, unntatt loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8 Men synden, som tok anledning ved budet, virket i meg all slags begjær. For uten loven var synden død.
9 For jeg levde én gang uten loven: men da budet kom, synden frisknet til, og jeg døde.
10 Og budet, som var til liv, fant jeg å være til døden.
11 For synden, som tok anledning ved budet, bedro meg og ved det drepte meg.
12 Så loven er hellig, og budet hellig, rettferdig og godt.
14 For vi vet at loven er åndelig: men jeg er kjødelig, solgt under synden.
15 For det jeg gjør, tillater jeg ikke: for det jeg vil, at gjør jeg ikke; men det jeg hater, det gjør jeg.
16 Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg i loven at den er god.
17 Så er det nå ikke mer jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18 For jeg vet at i meg (det er, i mitt kjød,) bor intet godt: for viljen er til stede hos meg; men hvordan å utføre det gode finner jeg ikke.
19 For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke: men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20 Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21 Så finner jeg den lov for meg, at når jeg vil gjøre det gode, ligger det onde like for hånden.
22 For jeg har lyst til Guds lov etter mitt indre menneske.
23 Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og holder meg fanget under syndens lov, som er i mine lemmer.
24 Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?
25 Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Så tjener jeg da altså Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.
17 Men dersom også vi, som søker å bli rettferdiggjort i Kristus, finnes å være syndere, er da Kristus en tjener for synd? Langt derifra.
2 For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.
3 For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet,
1 Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, for at nåden kan bli større?
2 Langt derifra! Hvordan skal vi som døde fra synden, fortsatt leve i den?
20 Dessuten kom loven inn for at overtredelsen skulle bli stor. Men der synden ble stor, der ble nåden enda større:
21 Slik at som synden hersket ved døden, så skal nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
14 For synden skal ikke herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden.
15 Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!
6 Langt derifra: hvordan kunne da Gud dømme verden?
7 For hvis Guds sannhet ved min løgn overflødiggjøres til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
8 Og ikke som vi ærekrenkes og som noen sier at vi sier: “La oss gjøre det onde, for at det gode kan komme?” Deres fordømmelse er rettferdig.
9 Hva da? Er vi bedre enn de? Ikke på noen måte: for vi har allerede anklaget både jøder og grekere, at de alle er under synd,
12 Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden; og så døden trengte igjennom til alle mennesker, fordi alle syndet —
13 for inntil loven var synden i verden; men synden blir ikke tilregnet når det ikke er noen lov.
56 Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.
19 For ved loven døde jeg fra loven for å leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus.
21 Er så loven mot Guds løfter? Gud forby: for dersom det var givet en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten sannelig ha vært ved loven.
23 For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
10 For den død han døde, den døde han for synden én gang for alle; men det liv han lever, det lever han for Gud.
11 Således skal også dere holde dere selv for døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus, vår Herre.
12 La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster.
20 Derfor skal intet kjød bli rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger; for ved loven kommer synds erkjennelse.
21 Hvilken frukt høstet dere da av de tingene som dere nå skammer dere over? For enden på disse tingene er døden.
7 For den som er død, er rettferdiggjort fra synden.
15 Når så begjæret har unnfanget, føder det synd, og når synden er fullmoden, føder den død.
17 All urettferdighet er synd, og det er en synd som ikke er til døden.
12 For så mange som har syndet uten loven, vil også fortapes uten loven: og så mange som har syndet under loven, skal dømmes av loven;
4 Hver den som begår synd, begår også overtredelse av loven: for synd er overtredelse av loven.
9 og vet dette, at loven ikke er gitt for en rettferdig mann, men for lovløse og ulydige, ugudelige og syndere, uhellige og bespottelige, fadermordere og modermordere, manndrapere,