Høysangen 3:5
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazeller og markens hjorter: Ikke vekke kjærligheten, ikke dra den opp før den selv ønsker det.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazeller og markens hjorter: Ikke vekke kjærligheten, ikke dra den opp før den selv ønsker det.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppjager kjærligheten før den selv vil.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, la den ikke våkne før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke, før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller opprører kjærligheten før den selv vil.
Jeg pålegger dere, o dere døtre av Jerusalem, ved rådyr og hindene i marka, at dere ikke vekker eller rører min elskede, før han selv ønsker det.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller hindene på marken, at dere ikke vekker eller opprører kjærligheten før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved markens gaseller og hjorter: Vekk ikke kjærligheten, og tving den ikke fram før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppvekker min elskede før han selv vil.
Jeg formaner dere, o døtre av Jerusalem, ved rådyrene og de marklevende hjortene, til ikke å røre eller vekke min elskede før hans tid.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppvekker min elskede før han selv vil.
Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markens rådyr: Ikke vekk eller oppvekk kjærligheten før den selv vil.
I adjure you, daughters of Jerusalem, by the gazelles and the does of the field: do not awaken or arouse love until it pleases.
Jeg besværger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller markens hind: Vekk ikke kjærligheten, vekke den ikke før den selv vil.
Jeg besværger eder, I Jerusalems Døttre! ved Raaer eller Hinder paa Marken, at I ikke opvække eller komme Kjærligheden til at vaagne, førend den haver Lyst (dertil).
I charge you, O ye daughters of Jerusalem, by the roes, and by the hinds of the field, that ye stir not up, nor awake my love, till he please.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved rådyrene og hindene på marken, at dere ikke vekker opp eller uroer min kjærlighet før hun selv vil.
I charge you, O daughters of Jerusalem, by the gazelles, and by the hinds of the field, that you do not stir up nor awaken my love until he pleases.
I charge you, O ye daughters of Jerusalem, by the roes, and by the hinds of the field, that ye stir not up, nor awake my love, till he please.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, Ved gasellene eller hjortene på marken, At dere ikke vekker eller oppvekker kjærligheten, før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller hindene på marken, vekke ikke kjærligheten, la den sove til den selv ønsker det!
Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, ved gasellene eller markens hinder, ikke å vekke eller forstyrre min kjære før han selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved markens gaseller, ikke vekke kjærligheten før den selv vil.
I adjure{H7650} you, O daughters{H1323} of Jerusalem,{H3389} By the roes,{H6643} or{H176} by the hinds{H355} of the field,{H7704} That ye stir not up,{H5782} nor awake{H5782} [my] love,{H160} Until he please.{H2654}
I charge{H7650}{(H8689)} you, O ye daughters{H1323} of Jerusalem{H3389}, by the roes{H6643}, and{H176} by the hinds{H355} of the field{H7704}, that ye stir not up{H5782}{(H8686)}, nor awake{H5782}{(H8787)} my love{H160}, till he please{H2654}{(H8799)}.
I charge you (o ye doughters of Ierusale) by the Roes and hyndes of the felde, that ye wake not vp my loue ner touch her, till she be content herself.
I charge you, O daughters of Ierusalem, by the roes and by the hindes of the fielde, that ye stirre not vp, nor waken my loue vntill she please.
I charge you O ye daughters of Hierusalem by the roes and hyndes of the fielde, that ye wake not vp my loue, nor touch her, till she be content her self.
I charge you, O ye daughters of Jerusalem, by the roes, and by the hinds of the field, that ye stir not up, nor awake [my] love, till he please.
I adjure you, daughters of Jerusalem, By the roes, or by the hinds of the field, That you not stir up, nor awaken love, Until it so desires.
I have adjured you, daughters of Jerusalem, By the roes or by the hinds of the field, Stir not up nor wake the love till she please!
I adjure you, O daughters of Jerusalem, By the roes, or by the hinds of the field, That ye stir not up, nor awake `my' love, Until he please.
I adjure you, O daughters of Jerusalem, By the roes, or by the hinds of the field, That ye stir not up, nor awake [my] love, Until he please.
I say to you, O daughters of Jerusalem, by the roes of the field, let not love be moved till it is ready.
I adjure you, daughters of Jerusalem, by the roes, or by the hinds of the field, that you not stir up, nor awaken love, until it so desires.
The Adjuration RefrainThe Beloved to the Maidens: I admonish you, O maidens of Jerusalem, by the gazelles and by the young does of the open fields:“Do not awake or arouse love until it pleases!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazellene eller ved hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten før den selv ønsker det.
8 Hør, min elskedes stemme! Se, der kommer han, som danser over fjellene, hopper over haugene.
9 Min elskede er som en hjort eller en kalv. Se, han står bak vår mur, ser inn gjennom vinduene, stikker hodet inn gjennom gitteret.
10 Min elskede svarte og sa til meg: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
3 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre arm omfavner meg.
4 Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten før tiden er inne; la ikke entusiasmen overta.
5 Hvem er denne som stiger opp fra ørkenen, støttende mot sin kjære? Jeg vekket deg under epletreet; der begynte ditt liv, der ble din mor en del av dette livet.
6 Jeg åpnet for min elskede, men han var allerede borte; han hadde snudd seg bort. Hjertet mitt brast ved hans ord. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
7 Vaktmennene som patruljerte i byen fant meg. De slo meg og såret meg. Vaktmennene på murene tok kappen min fra meg, og det smerte meg å være uten ham.
8 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva vil dere si til ham? At jeg er sykelig av kjærlighet.
9 Hva er din elskede mer enn en annen elskede, du vakreste av kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elskede, at du insisterer så sterkt?
13 Du som sitter i hagene, vennene lytter til stemmen din; gi meg muligheten til å høre stemmen din.
14 Skynd deg, kjære, vær som en gasell eller en ung hjort på de dufterike fjellene.
6 Hvem er det som stiger opp fra ørkenen, som en røykfylt røkelse, med myrra og røkelse og alle slags duftstoffer?
2 Jeg vil stå opp nå og gå rundt i byen, i gatene og på torgene; jeg må lete etter min elskede.
3 Vekterne som patruljerer byen, fant meg. 'Har dere sett min elskede?' spurte jeg.
4 Nesten før jeg hadde gått videre fra dem, fant jeg min elskede. Jeg grep henne, og slapp henne ikke før jeg førte henne inn i huset til min mor, i rommet hvor jeg ble født.
16 Min elskede er min, og jeg er hans. Han gjeter blant liljene.
17 Inntil dagen kommer, og skyggene flykter, kom tilbake; som en gazell, min elskede, eller en kalv på de delte fjellene.
1 Drikk og bli beruset av kjærlighet, mine kjære venner.
2 Hør! Min elskede banker på. 'Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min skjønne! Håret mitt er fuktig av dugg, og lokkene mine er gjennomtrukket av nattens dråper.'
5 Dine bryster er som to rådyr, tvillinger av en gasell, som beiter blant liljene.
6 Før lyset fra morgenens gry begynner å skinne og skyggene forsvinner, vil jeg dra til myrrh og røkelse.
19 Hun er en elskelig hind, en vakker gasell. La brystene hennes alltid mette deg, og vær alltid henrykt i hennes kjærlighet.
20 Hvorfor, min sønn, skulle du falle for en fremmed kvinne, og omfavne en annen kvinnes barm?
7 Si meg, du som min sjel elsker, hvor gjeter du dine flokker, og hvor hviler du dem ved middagstid? Hvorfor skulle jeg se ut som en som skjuler seg blant vennenes flokker?
8 Hvis du ikke vet det, vakre kvinne, gå etter sporene av flokken og ta vare på geitekillingene dine ved gjeterens telt.
9 Jeg sammenligner deg, min kjæreste, med hoppen som drar Faraos vogner.
10 Munnen din smaker som himmelsk vin, som renner lett til min elskedes munn, velsignet for dem som søker glede.
11 Jeg tilhører min elskede, og han lengter etter meg.
12 Kom, min elskede, la oss dra ut i markene, la oss hvile i landsbyen.
1 Hvor har din elskede gått, du vakreste av kvinner? Hvor har din elskede vent seg hen, så vi kan lete etter ham sammen?
13 Fikentreet blomstrer med sine tidlige frukter, og vinrankene sprer sødmen. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
14 Min due i klippekløftene, på de bortgjemte stedene i klippehyllene, vis meg ditt ansikt, la meg få høre stemmen din, for stemmen din er søt og ansiktet ditt er vakkert.
4 Trekk meg med deg! La oss løpe bort! Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil glede oss over deg. Vi vil huske din kjærlighet mer enn vin. De elsker deg med rette.
4 Du er skjønn, min kjæreste, som Tirsa, vakker som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
5 Se bort fra meg, for blikket ditt overvelder meg. Ditt hår er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gilead.
8 Kom med meg fra Libanon, min brud, kom til meg fra Libanon. Se utover fra toppen av Amanah, fra toppene av Senir og Hermon, fra de ville dyrenes bosteder til fjellene for leoparden.
9 Du har fanget hjertet mitt, min søster, min brud. Du har fanget hjertet mitt med et blikk fra øynene dine, med et glitrende smykke fra nakken din.
13 Min elskede er som en pakke med myrra for meg, som hviler mellom mine bryster.
14 Min elskede er som en klase hennablomster på vingårdene i En-Gedi.
15 Se, du er vakker, min kjæreste! Se, du er vakker; dine øyne stråler som duer.
6 Ditt hode hever seg som Karmel, og håret ditt er som purpur. En konge ser beundrende på deg.
16 Hans munn er fylt med sødme, alt ved ham er tiltrekkende. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
16 Våkne opp, nordavind, kom hit, sønnavind! Blås gjennom hagen min, så duftene kan spre seg. La min elskede komme inn i hagen sin og nyte dens deilige frukt.
18 Kom, la oss dele kjærlighetens gleder inntil daggry; la oss nyte lidenskapen.
3 Din navle er som en vakker skål, fylt med vin. Din mage er som en haug med korn, omkranset av liljer.
12 Du er en innelukket hage, min søster, min brud, en kilde med klart vann, en forseglet brønn.
2 Som en lilje blant torner, slik er min elskede blant jentene.