Høysangen 2:13
Fikentreet blomstrer med sine tidlige frukter, og vinrankene sprer sødmen. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
Fikentreet blomstrer med sine tidlige frukter, og vinrankene sprer sødmen. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
Fikentreet setter sine første frukter, og vinstokkene med sine unge drueklaser dufter godt. Reis deg, min kjære, min vakre, og kom!
Fikentreet setter sine tidlige frukter, og vintrærne står i blomst og dufter. Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
Fikentreet bærer sine tidlige frukter, og vinrankene står i blomst og dufter. Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
Fikentreet setter frem sine unge frukter, og vinstokkene i blomst sprer sin duft. Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom.
Fikentreet viser frem sine grønne fiken, og vintrærne med de unge druene gir en god duft. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom med meg.
Fikentreet har fått sine tidlige fikener, og vintrærne blomstrer med duft; stå opp, min kjæreste, min vakre, og kom ut.
Fikentreet har spiret med sine tidlige frukter, og vinstokkene i blomst sprer sin duft. Stå opp, min kjæreste, min vakre, kom ut!
Fikentreet setter frem sine grønne fikener, og vinstokkene med de unge druene gir en god duft. Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
The fig tree ripens its early fruit; the blossoming vines spread their fragrance. Arise, my love, my beautiful one, and come away.
Fikentreet sender ut sine grønne fiken, og vinrankene med de milde druene avgir en herlig duft. Stå opp, min elskede, min skjønne, og bli med meg.
Fikentreet setter frem sine grønne fikener, og vinstokkene med de unge druene gir en god duft. Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
Fikentreet har fått sine første frukter, og vinrankene blomstrer og sprer sin duft. Reis deg, min kjæreste, min skjønne, og kom!
Fikentreet modner sine tidlige frukter, vintrærne blomstrer og sprer sin duft. Stå opp, min kjæreste, min vakre, og følg meg.
Figentræet haver udskudt sine (smaae) Figen, og Viintræerne, (ja) de (smaae) Druer give Lugt; staa du op, min Veninde, min Deilige! og gak (hid).
The fig tree putteth forth her green figs, and the vines with the tender grape give a good smell. Arise, my love, my fair one, and come away.
Fikentreet setter frem sine grønne fiken, og vintreet med de unge druene dufter godt. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom bort.
The fig tree puts forth her green figs, and the vines with the tender grapes give a good smell. Arise, my love, my fair one, and come away.
The fig tree putteth forth her green figs, and the vines with the tender grape give a good smell. Arise, my love, my fair one, and come away.
Fikentreet modner sine grønne fikener, vinstokken blomstrer og sprer sin duft. Reis deg, min elskede, min vakre, og kom med meg. Kjæreste
Fikentreet har modnet sine grønne fiken, og vinrankene i blomst har spredt sin duft. Stå opp, kom, min venn, min vakre, kom!
Fikentreet modner sine tidlige frukter, og vinrankene blomstrer med sin duft. Reis deg, min kjæreste, du min vakre, og kom bort.
Fikentreet setter fram sine grønne fiken, og vinstokkene med unge druer gir en god duft. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
The fig-tree{H8384} ripeneth{H2590} her green figs,{H6291} And the vines{H1612} are in blossom;{H5563} They give{H5414} forth their fragrance.{H7381} Arise,{H6965} my love,{H7474} my fair one,{H3303} and come away.{H3212}
The fig tree{H8384} putteth forth{H2590}{(H8804)} her green figs{H6291}, and the vines{H1612} with the tender grape{H5563} give{H5414}{(H8804)} a good smell{H7381}. Arise{H6965}{(H8798)}, my love{H7474}, my fair one{H3303}, and come away{H3212}{(H8798)}.
The fyge tre bryngeth forth hir fyges, the vynes beare blossoms, and haue a good smell. O stode vp my loue, my beutyfull, and come
The figtree hath brought foorth her yong figges: and the vines with their small grapes haue cast a sauour: arise my loue, my faire one, and come away.
The figge tree bryngeth foorth her figges, and the vines beare blossomes and haue a good smell.
The fig tree putteth forth her green figs, and the vines [with] the tender grape give a [good] smell. Arise, my love, my fair one, and come away.
The fig tree ripens her green figs. The vines are in blossom; They give forth their fragrance. Arise, my love, my beautiful one, And come away. Lover
The fig-tree hath ripened her green figs, And the sweet-smelling vines have given forth fragrance, Rise, come, my friend, my fair one, yea, come away.
The fig-tree ripeneth her green figs, And the vines are in blossom; They give forth their fragrance. Arise, my love, my fair one, and come away.
The fig-tree ripeneth her green figs, And the vines are in blossom; They give forth their fragrance. Arise, my love, my fair one, and come away.
The fig-tree puts out her green fruit and the vines with their young fruit give a good smell. Get up from your bed, my beautiful one, and come away.
The fig tree ripens her green figs. The vines are in blossom. They give forth their fragrance. Arise, my love, my beautiful one, and come away." Lover
The fig tree has ripened its figs, the vines have blossomed and give off their fragrance. Arise, come away my darling; my beautiful one, come away with me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazellene eller ved hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten før den selv ønsker det.
8 Hør, min elskedes stemme! Se, der kommer han, som danser over fjellene, hopper over haugene.
9 Min elskede er som en hjort eller en kalv. Se, han står bak vår mur, ser inn gjennom vinduene, stikker hodet inn gjennom gitteret.
10 Min elskede svarte og sa til meg: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
11 For se, vinteren er over, regnet er over; det har forsvunnet.
12 Blomstene viser seg på marken, nå har tiden for sang kommet, og turtelduens rop høres i vårt land.
6 Ditt hode hever seg som Karmel, og håret ditt er som purpur. En konge ser beundrende på deg.
7 Hvor vakker du er, og hvor fortryllende du er, kjæreste, du er en kilde til beundring.
8 Din gestalt er lik et palmetre, og brystene dine er som drueklaser.
9 Jeg tenkte, jeg vil klatre opp i palmetreet og ta tak i dets grener. Måtte dine bryster være som drueklaser, og din ånde som duften av epler.
10 Munnen din smaker som himmelsk vin, som renner lett til min elskedes munn, velsignet for dem som søker glede.
11 Jeg tilhører min elskede, og han lengter etter meg.
12 Kom, min elskede, la oss dra ut i markene, la oss hvile i landsbyen.
13 La oss tidlig dra til vingårdene, la oss se om vintreet har blomstret, om blomsterknoppene har åpnet seg, og om granatepletrærne har blomstret. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
15 Du er en hagekilde, en brønn med klart vann, og bekker som renner fra Libanon.
16 Våkne opp, nordavind, kom hit, sønnavind! Blås gjennom hagen min, så duftene kan spre seg. La min elskede komme inn i hagen sin og nyte dens deilige frukt.
14 Min due i klippekløftene, på de bortgjemte stedene i klippehyllene, vis meg ditt ansikt, la meg få høre stemmen din, for stemmen din er søt og ansiktet ditt er vakkert.
15 Fang revene for oss, de små revene som ødelegger vinmarkene, for vinmarkene våre blomstrer.
16 Min elskede er min, og jeg er hans. Han gjeter blant liljene.
17 Inntil dagen kommer, og skyggene flykter, kom tilbake; som en gazell, min elskede, eller en kalv på de delte fjellene.
13 Min elskede er som en pakke med myrra for meg, som hviler mellom mine bryster.
14 Min elskede er som en klase hennablomster på vingårdene i En-Gedi.
15 Se, du er vakker, min kjæreste! Se, du er vakker; dine øyne stråler som duer.
16 Se, du er vakker, min elskede, ja, skjønn, og sengen vår er kledd i frodige grønne farger.
3 Som et epletre blant skogens trær, slik er min kjæreste blant guttene. I hans skygge har jeg lengtet etter å sitte, og hans frukt er søt for leppene mine.
4 Han førte meg inn i vinhuset, og hans kjærlighet omfavner meg.
5 Styrk meg med deilige frukter, forfrisk meg med epler, for jeg er overveldet av kjærlighet.
13 Du som sitter i hagene, vennene lytter til stemmen din; gi meg muligheten til å høre stemmen din.
14 Skynd deg, kjære, vær som en gasell eller en ung hjort på de dufterike fjellene.
1 Hvor har din elskede gått, du vakreste av kvinner? Hvor har din elskede vent seg hen, så vi kan lete etter ham sammen?
2 Min elskede har gått ned til sin hage, til blomsterbedene av duftende urter, for å beite i hagene og plukke liljer.
6 Før lyset fra morgenens gry begynner å skinne og skyggene forsvinner, vil jeg dra til myrrh og røkelse.
4 Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten før tiden er inne; la ikke entusiasmen overta.
5 Hvem er denne som stiger opp fra ørkenen, støttende mot sin kjære? Jeg vekket deg under epletreet; der begynte ditt liv, der ble din mor en del av dette livet.
1 Drikk og bli beruset av kjærlighet, mine kjære venner.
2 Hør! Min elskede banker på. 'Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min skjønne! Håret mitt er fuktig av dugg, og lokkene mine er gjennomtrukket av nattens dråper.'
12 Du er en innelukket hage, min søster, min brud, en kilde med klart vann, en forseglet brønn.
13 Dine skudd er en frukthage med granatepler, med delikate frukter, og henna- og nardusblomster,
5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gazeller og markens hjorter: Ikke vekke kjærligheten, ikke dra den opp før den selv ønsker det.
6 Hvem er det som stiger opp fra ørkenen, som en røykfylt røkelse, med myrra og røkelse og alle slags duftstoffer?
1 Jeg vil synge nå for min elskede, en sang om min venns vingård. Min elskede hadde en vingård på en fruktbar høyde.
8 Kom med meg fra Libanon, min brud, kom til meg fra Libanon. Se utover fra toppen av Amanah, fra toppene av Senir og Hermon, fra de ville dyrenes bosteder til fjellene for leoparden.
2 La han kysse meg med sine kyss! For din kjærlighet er mer kostbar enn vin.
10 Hvor vakre er dine kjærlighetsord, min søster, min brud! Hvor mye bedre er dine kjærlighetsord enn vin, og duften av oljene dine er bedre enn noen duft!
4 Trekk meg med deg! La oss løpe bort! Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil glede oss over deg. Vi vil huske din kjærlighet mer enn vin. De elsker deg med rette.
7 Si meg, du som min sjel elsker, hvor gjeter du dine flokker, og hvor hviler du dem ved middagstid? Hvorfor skulle jeg se ut som en som skjuler seg blant vennenes flokker?
11 Jeg gikk ned til hagen for å se på blomstene i dalen, for å se om vintreet hadde blomstret, om granatepletrærne hadde sprunget ut.
22 Frykt ikke, markens dyr! For beitene i ødemarken gror; trærne bærer frukt; fikentreet og vinranken gir full avling.
11 Men fikentreet svarte: 'Skulle jeg oppgi min sødme og min gode frukt for å sveve over trærne?'
5 Jeg sto opp for å åpne for min elskede, og hendene mine dryppet av myrrha, med fingrene dekket av flytende myrha fra låsen.