1 Krønikebok 21:27
Herren befalte engelen å sette sverdet tilbake i sliren.
Herren befalte engelen å sette sverdet tilbake i sliren.
Og Herren bød engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Da sa Herren til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Og Herren sa til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Herren talte til engelen, og han senket sverdet.
Herren befalte engelen å sette sverdet tilbake i sliren.
Og Herren befalte engelen; og han satte sverdet sitt tilbake i skjeden.
Herren talte til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Herren befalte engelen, og han satte sitt sverd tilbake i sliren.
Og Herren ga befaling til engelen, og han la sverdet sitt igjen i sliren.
Herren befalt engelen, og han trakk sverdet tilbake i skinnet.
Og Herren ga befaling til engelen, og han la sverdet sitt igjen i sliren.
Så befalte Herren engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Then the LORD commanded the angel to put his sword back into its sheath.
Herren befalte engelen å sette sverdet tilbake i sliren.
Og Herren talede til Engelen, og han stak sit Sværd i Skeden igjen.
And the LORD commanded the angel; and he put his sword back into its sheath.
And the LORD commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
Herren befalte engelen, og han la sverdet tilbake i sliren.
Og Herren befalte utsendingen, som så stakk sverdet tilbake i skjeden.
Herren befalte engelen, og han la sverdet tilbake i sliren.
Da ga Herren ordre til engelen, og han la sitt sverd tilbake i sliren.
And ye LORDE sayde vnto the angell, that he shulde put his swerde in to his sheeth.
And when the Lorde had spoken to the Angel, he put vp his sworde againe into his sheath.
And when the Lorde had spoken to the angel, he put vp his sword againe into the sheathe of it.
And the LORD commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
Yahweh commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath of it.
And Jehovah saith to the messenger, and he turneth back his sword unto its sheath.
And Jehovah commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
And Jehovah commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
Then the Lord gave orders to the angel, and he put back his sword into its cover.
Yahweh commanded the angel; and he put up his sword again into its sheath.
The LORD ordered the messenger to put his sword back into its sheath.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han ødela, så Herren og angret seg på ulykken, og sa til engelen som ødela: Det er nok, hold tilbake hånden. Herrens engel stod da ved treskeplassen til Ornan jebusitten.
16David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med et sverd i hånden, utstrakt over Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i botsklær, på sine ansikter.
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som beordret tellingen av folket? Det er jeg som har syndet og gjort ondt; men disse, som er som får, hva har de gjort? Herre min Gud, la din hånd være på meg og min fars hus, men ikke på ditt folk så de blir rammet.
18Da befalte Herrens engel Gad å si til David at han skulle dra opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.
19David gikk opp i samsvar med Gads ord, slik det var sagt i Herrens navn.
20Ornan snudde seg og så engelen; hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt på med å treske hvete.
21Da David nærmet seg Ornan, så Ornan David, gikk ut fra treskeplassen og bøyde seg med ansiktet mot jorden for David.
22David sa til Ornan: Gi meg denne treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren her. Gi meg det for full pris, slik at plagen kan stanse blant folket.
23Ornan svarte David: Ta den, og la min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Jeg gir deg også oksene til brennoffer, treskeutstyret til ved, og hveten til matoffer; jeg gir alt.
24Kong David sa til Ornan: Nei, men jeg vil kjøpe det for full pris, for jeg vil ikke ta det som er ditt til Herren, eller ofre brennoffer uten kostnad.
25Så ga David seks hundre sekel gull i vekt til Ornan for stedet.
26David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer, og kalte på Herren; og han svarte ham fra himmelen med ild på brennofferets alter.
28På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til Ornan jebusitten, ofret han der.
29For Herrens tabernakel, som Moses hadde laget i ørkenen, og brennofferets alter, var på den tiden på den høye plassen i Gibeon.
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
16Og da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela folket: «Det er nok; hold tilbake din hånd.» Herrens engel var ved treskeplassen til Arauna, jebusitten.
17David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har de gjort? Jeg ber, la din hånd være mot meg og min fars hus.»
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: «Gå opp og reis et alter for Herren på treskeplassen til Arauna, jebusitten.»
19David gikk opp i henhold til Guds ord, som Herren hadde befalt.
8David sa til Ahimelek: Har du ikke et spyd eller et sverd her? For jeg har ikke tatt med meg mitt sverd eller annet, fordi kongens oppdrag hastet.
9Presten sa: Sverdet til Goliat, filisteren som du drepte i Ela-dalen, ligger her innpakket i et klede bak efoden. Hvis du vil ta det, ta det, for det er ikke noe annet her. David sa: Det er ikke noe som dette; gi meg det.
25David bygde et alter for Herren der, og ofret brennoffer og fredsoffer. Så lyttet Herren til bønnen for landet, og plagen opphørte i Israel.
16David gjorde som Gud befalte ham, og de slo filisternes hær fra Gibeon til Gezer.
54David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i sitt eget telt.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Og Herren sa til David: Gå og slå filisterne og redd Keila.
21Arauna spurte: «Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener?» David svarte: «For å kjøpe treskeplassen fra deg, for å bygge et alter for Herren, slik at plagen kan stanse blant folket.»
22Arauna sa til David: «La min herre kongen ta og ofre det som synes godt for ham. Her er oksene til brennoffer og treskinskapene og alt utstyret fra oksene til ved.»
1Da sa David: Dette er huset til Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
9Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
4Da spurte David Herren igjen. Og Herren svarte ham og sa: Stå opp, dra ned til Keila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med og førte ham til Saul med filisterens hode i hånden.
25David gjorde som Herren hadde befalt ham, og han slo filisterne fra Geba helt til du kommer til Gezer.
22Da svarte David og sa: «Her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.
8Og det ble krig igjen, og David dro ut og kjempet mot filisterne, og han slo dem med et stort slag, og de flyktet for ham.
15Herrens engel ropte til Abraham fra himmelen for andre gang
14David sa til ham: Hvorfor var du ikke redd for å løfte hånden din mot Herrens salvede for å drepe ham?
15Og David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå bort og fall over ham. Og han slo ham, så han døde.
6Å, du Herrens sverd, hvor lenge vil det være før du er stille? Sett deg inn i sliren din, hvil og vær stille.
21Og Herren sendte en engel som tilintetgjorde alle tapre krigere, ledere og hærførere i Assyrias konges leir. Så han måtte vende tilbake i skam til sitt eget land. Da han kom inn i sitt guds hus, drepte de ham der med sverdet, de som hadde kommet fra hans egen kropp.
10Han spurte Herren for ham, ga ham mat og ga ham Goliats, filisternes, sverd."
17Men Abisjai, sønn av Seruja, kom ham til hjelp, slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham: Du skal ikke mer dra med oss i strid, så ikke Israels lys slokner.
17De førte Herrens ark inn og satte den på plass i teltet som David hadde satt opp for den; og David ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.
6Han sa til sine menn: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å løfte hånden mot ham, for han er den salvede av Herren.
37David sa videre: Herren som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han vil redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.
27Han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en engel fra Gud. Gjør derfor det som er godt i dine øyne.
20For å snu sakens form er dette gjort av din tjener Joab. Min herre er klok, med den visdom som en Guds engel har, til å kjenne alt som er på jorden."
50Slik seiret David over filisteren med slyngen og steinen. Han slo filisteren og drepte ham, selv om David ikke hadde et sverd i hånden.
51David løp bort, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, trakk det ut av sliren og drepte ham med det. Han hogget hodet av ham med det. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
18Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: 'Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'