1 Korinterne 10:29
Samvittigheten mener jeg, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annen manns samvittighet?
Samvittigheten mener jeg, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annen manns samvittighet?
Jeg mener samvittigheten, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
Jeg mener samvittighet — ikke deres egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
Med samvittigheten mener jeg ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
Jeg sier samvittighet, ikke din egen, men den andres; for hvorfor skal min frihet bedømmes av en annen sin samvittighet?
Men jeg sier ikke om min egen samvittighet, men om den andres; hvorfor skulle min frihet bli dømt av en annen samvittighet?
Samvittighet, sier jeg, ikke din egen, men den andres: For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annen manns samvittighet?
Samvittighet, sier jeg, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skulle min frihet bli dømt av en annen samvittighet?
Samvittigheten, sier jeg, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annen manns samvittighet?
Jeg snakker om den andres samvittighet, ikke deres egen. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
Jeg snakker om samvittigheten, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skulle min frihet bli dømt av en annen manns samvittighet?
Jeg sier, se ikke kun på din egen samvittighet, men også på den andres; for hvorfor skulle min frihet bli dømt etter en annens samvittighet?
Da mener jeg ikke din egen samvittighet, men den andres. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
Da mener jeg ikke din egen samvittighet, men den andres. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
Jeg mener ikke din egen samvittighet, men den andres. For hvorfor skulle min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
I do not mean your own conscience, but that of the other person's. For why is my freedom judged by another’s conscience?
Jeg mener samvittigheten, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skulle min frihet bli dømt av en annen samvittighet?
Samvittighed, siger jeg, ikke Ens egen, men den Andens. Thi hvorfor dømmes min Frihed af en Andens Samvittighed?
Conscience, I say, not your own, but of the other: for why should my liberty be judged by another man's conscience?
Conscience, I say, not thine own, but of the other: for why is my liberty judged of another man's conscience?
Samvittighet, sier jeg, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
Jeg mener samvittigheten, ikke din egen, men den andres; for hvorfor skal min frihet dømmes av en annen manns samvittighet?
Samvittigheten, sier jeg, ikke din egen, men den andres; for hvorfor skulle min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
Samvittighet, sier jeg, ikke din egen, men den andres; for hvorfor skulle noens samvittighet bedømme min frihet?
conscience,{G4893} I say,{G3004} not{G3780} thine own,{G1438} but{G235} the other's;{G2087} for{G1063} {G2443} why{G2444} is my{G3450} liberty{G1657} judged{G2919} by{G5259} another{G243} conscience?{G4893}
Conscience{G4893},{G1161} I say{G3004}{(G5719)}, not{G3780} thine own{G1438}, but{G235} of the other{G2087}: for{G1063} why{G2444} is{G2919} my{G3450} liberty{G1657} judged{G2919}{(G5743)} of{G5259} another{G243} man's conscience{G4893}?
Conscience I saye not thyne: but the coscieuce of that other. For why shuld my liberte be iudged of another manes conscience:
Neuertheles I speake of consciece, not thine, but of ye other. For why shulde my liberty be iudged of another mas coscience?
And the conscience, I say, not thine, but of that other: for why should my libertie be condemned of another mans conscience?
Conscience I say, not thyne, but of the other. For why is my libertie, iudged of another mans conscience?
Conscience, I say, not thine own, but of the other: for why is my liberty judged of another [man's] conscience?
Conscience, I say, not your own, but the other's conscience. For why is my liberty judged by another conscience?
and conscience, I say, not of thyself, but of the other, for why `is it' that my liberty is judged by another's conscience?
conscience, I say, not thine own, but the other's; for why is my liberty judged by another conscience?
conscience, I say, not thine own, but the other's; for why is my liberty judged by another conscience?
Right and wrong, I say, not for you, but for the other man; for the fact that I am free is not dependent on another man's sense of right or wrong.
Conscience, I say, not your own, but the other's conscience. For why is my liberty judged by another conscience?
I do not mean yours but the other person’s. For why is my freedom being judged by another’s conscience?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Alt er tillatt for meg, men ikke alt er til det beste. Alt er tillatt for meg, men ikke alt bygger opp.
24 Ingen skal søke sitt eget, men andres beste.
25 Det som selges på torget, spis det uten å stille spørsmål på grunn av samvittigheten.
26 For jorden med alt den rommer, tilhører Herren.
27 Hvis noen av de vantro inviterer dere til et måltid, og dere ønsker å gå, spis det som settes fram for dere uten å spørre for samvittighetens skyld.
28 Men hvis noen sier til dere: «Dette er ofret til avguder,» så spis det ikke, for hans skyld som fortalte det, og for samvittighetens skyld, for jorden med alt den rommer, tilhører Herren.
7 Likevel har ikke alle denne kunnskapen, for noen spiser, påvirket av sin samvittighet rundt avguder, dette som noe ofret til en avgud, og deres svake samvittighet blir uren.
8 Men mat gir oss ikke noen fordel overfor Gud, for hverken om vi spiser står vi sterkere, eller om vi ikke spiser står vi svakere.
9 Men pass på at denne friheten deres ikke på noen måte blir til et hinder for dem som er svake.
10 For hvis noen ser deg, som har kunnskap, spise i avgudens tempel, vil ikke samvittigheten til den som er svak bli oppmuntret til å spise det som er ofret til avguder?
30 Hvis jeg med takk deltar, hvorfor skal jeg bli talt ille om for det jeg takker for?
31 Enten dere derfor spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære.
32 Gi ingen grunn til anstøt, verken for jøder, eller for grekere, eller for Guds menighet.
12 Men når dere synder mot brødrene på denne måten, og sårer deres svake samvittighet, så synder dere mot Kristus.
13 Derfor, hvis mat gjør at min bror faller i synd, vil jeg aldri spise kjøtt, for at jeg ikke skal få min bror til å falle.
1 Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vitner også med meg i Den Hellige Ånd,
12 Så skal altså hver og en av oss gi regnskap for seg selv til Gud.
13 La oss derfor ikke dømme hverandre, men vær heller påpasselig med at ingen setter en snublestein eller hindring i veien for sin bror.
3 Men for meg betyr det lite at jeg blir dømt av dere, eller av menneskelig dom: ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4 For jeg vet ikke om noe imot meg selv; men jeg er ikke dermed rettferdiggjort: Han som dømmer meg er Herren.
10 Men hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor ser du ned på din bror? For vi skal alle stå for Kristi domstol.
3 Den som spiser, må ikke ringeakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
4 Hvem er du som dømmer en annen manns tjener? For sin egen herre står eller faller han. Ja, han skal bli stående, for Gud er i stand til å opprettholde ham.
5 En person setter en dag høyere enn en annen; en annen anser alle dager som like. Hver skal være fullt overbevist i sitt eget sinn.
15 Men hvis din bror blir såret over det du spiser, lever du ikke lenger i kjærlighet. Ikke ødelegg med din mat den som Kristus døde for.
16 La ikke det gode dere gjør bli talt ondt om.
19 Hva sier jeg da? At avguden er noe, eller at det som ofres til avguder, er noe?
15 De viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, deres samvittighet vitner også sammen med deres tanker, som enten anklager eller forsvarer dem.
20 Ikke gjør Guds verk til intet for matens skyld. Alle ting er rene, men det er ondt for den som spiser med dårlig samvittighet.
21 Det er godt å ikke spise kjøtt eller drikke vin, eller gjøre noe som kan få din bror til å snuble eller bli svak.
22 Har du tro? Ha den for deg selv for Guds ansikt. Salig er den som ikke dømmer seg selv i det han godkjenner.
13 Jeg mener ikke at andre skal bli lettet og dere belastet,
15 Jeg taler til dere som til kloke mennesker; vurder selv hva jeg sier.
16 Derfor streber jeg alltid etter å ha en ren samvittighet overfor Gud og mennesker.
1 Derfor er jeg uten unnskyldning, du menneske, hvem du enn er som dømmer. For i det du dømmer andre, fordømmer du deg selv, siden du gjør de samme tingene.
16 Som frie, og ikke bruk deres frihet som et dekke for ondskap, men som Guds tjenere.
7 For hvis Guds sannhet har blitt mer utbredt gjennom min løgn, til hans ære, hvorfor blir jeg da også dømt som en synder?
13 For, brødre, dere er kalt til frihet; bruk bare ikke friheten som et påskudd for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet.
16 Da kan vi forkynne evangeliet i de områdene som ligger utover dere, uten å rose oss av noe som er ferdiglagt i en annens arbeidsområde.
19 For det er lønnsomt hvis noen, på grunn av sin samvittighet overfor Gud, tåler lidelser når de lider urett.
10 Jeg har tillit til dere i Herren, at dere ikke vil mene annerledes; men den som forvirrer dere, skal bære sin dom, hvem han enn er.
12 Alt er tillatt for meg, men ikke alt er nyttig. Alt er tillatt for meg, men jeg vil ikke la noe få makt over meg.
12 Hva har jeg å gjøre med å dømme dem som er utenfor? Dømmer ikke dere dem som er innenfor?
12 For vår glede er dette, vårt samvittighets vitnesbyrd, at vi i enkelhet og gudfryktig oppriktighet, ikke med kjødelig visdom, men ved Guds nåde, har oppført oss i verden, og spesielt mot dere.
6 Men dette sier jeg som en tillatelse, ikke som en befaling.
10 For søker jeg nå å overtale mennesker eller Gud? Eller forsøker jeg å behage mennesker? Hvis jeg fortsatt prøvde å behage mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.
31 For hvis vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
1 Stå derfor fast i friheten som Kristus har gitt oss, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.
8 Sier jeg dette ut fra menneskelig praksis, eller sier ikke loven det samme?
12 Hvis andre har denne rett over dere, burde vi ikke ha det enda mer? Likevel har vi ikke brukt denne retten, men vi tåler alt, for ikke å legge noen hinder for Kristi evangelium.