1 Samuelsbok 18:8
Saul ble meget sint, og disse ordene mislikte han; han sa: De har gitt David ti tusener, og meg bare tusener. Hva mer kan han få enn kongeriket?
Saul ble meget sint, og disse ordene mislikte han; han sa: De har gitt David ti tusener, og meg bare tusener. Hva mer kan han få enn kongeriket?
Da ble Saul svært sint, og disse ordene mishaget ham. Han sa: De har tillagt David ti tusener, men meg har de bare tillagt tusener. Hva kan han få mer enn kongedømmet?
Da ble Saul svært vred, og dette ordet var ondt i hans øyne. Han sa: «De har gitt David titusener, men meg har de gitt tusener; nå mangler han bare kongedømmet.»
Da ble Saul svært vred, og han mislikte disse ordene. Han sa: «Til David har de gitt titusener, men til meg har de gitt tusener. Nå mangler han bare kongedømmet.»
Saul ble intens sint, og disse ordene mislikte ham sterkt. Han sa: 'De har gitt David titusener, men meg har de gitt tusener. Alt som mangler nå, er at han får kongedømmet!'
Da ble Saul meget vred, og denne uttalelsen mislikte ham; han sa: "De har gitt David titusener, men meg bare tusener. Hva mer kan han få enn kongedømmet?"
Saul ble veldig sint, og dette plaget ham; han sa: 'De har tilskrevet David ti tusen, men meg bare tusen. Hva mer kan han få enn kongeriket?'
Saul ble meget sint, for dette ordet var ondt i hans øyne, og han sa: 'De har gitt David titusener, og meg har de gitt tusener. Nå vil riket nok bli hans.'
Dette gjorde Saul meget sint, og han sa: "De gir David titusener, men meg bare tusener. Hva mer kan han få enn kongemakten?"
Da ble Saul svært sint, for dette utsagnet likte han ikke, og han sa: 'De har gitt David titusener, og meg har de gitt bare tusener. Hva mer kan han ha enn kongedømmet?'
Saul ble meget sint, og det de sa, upålte ham; han sa: 'De tilskriver David titusen, mens de kun tilskriver meg tusen. Hva annet kan han få, om ikke kongedømmet?'
Da ble Saul svært sint, for dette utsagnet likte han ikke, og han sa: 'De har gitt David titusener, og meg har de gitt bare tusener. Hva mer kan han ha enn kongedømmet?'
Da ble Saul meget vred, og dette ordet misbehaget ham, og han sa: «De har gitt David titusener, men meg har de bare gitt tusener. Hva mer kan han få enn kongedømmet?»
Saul became very angry at this and it displeased him greatly. He said, "They have credited David with tens of thousands but only thousands to me. What more can he have but the kingdom?"
Saul ble meget vred, og han likte ikke dette, for han sa: «De har gitt David titusener, men meg tusener. Nå mangler han bare kongedømmet.»
Da optændtes Sauls Vrede saare, og dette Ord var ondt for hans Øine, og han sagde: De gave David Titusinde, og mig gave de Tusinde; og fremdeles vil Riget sandelig blive hans.
And Saul was very angry, and the saying displeased him; and he said, They have ascribed to David ten thousands, and to me they have ascribed only thousands: and what can he have more but the kingdom?
And Saul was very wroth, and the saying displeased him; and he said, They have ascribed unto David ten thousands, and to me they have ascribed but thousands: and what can he have more but the kingdom?
Saul ble svært sint, og dette ordet mislikte han; og han sa: De har tilskrevet David titusener, og meg har de bare tilskrevet tusener. Hva mer kan han få enn kongeriket?
Dette mislikte Saul sterkt, for han så det som ondt, og han sa: ‘De har gitt David titusener, men til meg har de gitt tusener, og nå mangler han bare kongeriket.’
Og Saul ble meget vred, og disse ordene mishaget ham; og han sa: De har gitt David titusener, mens meg har de bare gitt tusener. Hva kan han ha mer enn kongedømmet?
Da ble Saul veldig sint, for dette ordet var ubehagelig for ham. Han sa: De har gitt David ære for titusener, men meg kun for tusener. Hva mer kan han få enn kongedømmet?
And Saul was very wroth, and this saying displeased him; and he said, They have ascribed unto David ten thousands, and to me they have ascribed but thousands: and what can he have more but the kingdom?
Then was Saul very wroth, and yt worde displeased him sore, and he sayde: They haue ascrybed ten thousande vnto Dauid, and but one thousande vnto me: what shal he haue more but the kyngdome?
Therefore Saul was exceeding wroth, and the saying displeased him, & he sayde, They haue ascribed vnto Dauid ten thousand, & to me they haue ascribed but a thousand, & what can he haue more saue the kingdome?
And Saul was exceeding wroth, and the saying displeased him, and he sayd: They haue ascribed vnto Dauid ten thousand, & to me but a thousande: and what can he more haue, saue the kingdome?
And Saul was very wroth, and the saying displeased him; and he said, They have ascribed unto David ten thousands, and to me they have ascribed [but] thousands: and [what] can he have more but the kingdom?
Saul was very angry, and this saying displeased him; and he said, They have ascribed to David ten thousands, and to me they have ascribed but thousands: and what can he have more but the kingdom?
And it is displeasing to Saul exceedingly, and this thing is evil in his eyes, and he saith, `They have given to David myriads, and to me they have given the thousands, and more to him `is' only the kingdom;'
And Saul was very wroth, and this saying displeased him; and he said, They have ascribed unto David ten thousands, and to me they have ascribed but thousands: and what can he have more but the kingdom?
And Saul was very wroth, and this saying displeased him; and he said, They have ascribed unto David ten thousands, and to me they have ascribed but thousands: and what can he have more but the kingdom?
And Saul was very angry and this saying was unpleasing to him; and he said, They have given David credit for tens of thousands, and to me for only thousands: what more is there for him but the kingdom?
Saul was very angry, and this saying displeased him; and he said, "They have ascribed to David ten thousands, and to me they have ascribed but thousands. What can he have more but the kingdom?"
This made Saul very angry. The statement displeased him and he thought,“They have attributed to David tens of thousands, but to me they have attributed only thousands. What does he lack, except the kingdom?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Kvinnene svarte hverandre mens de spilte og sa: Saul har slått sine tusener, men David sine ti tusener.
5Er ikke dette David som de sang om i dansene, da de sa: ‘Saul har slått tusener, og David sine titusener’?»
9Fra den dagen holdt Saul et skarpt øye med David.
11Tjenerne til Akisj sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Var det ikke om ham de sang til hverandre under dansen: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
21Saul sa: Jeg skal gi ham henne, slik at hun kan bli en felle for ham, og filisternes hånd kan være mot ham. Derfor sa Saul til David: Nå skal du bli min svigersønn i dag med den ene av de to.
22Saul befalte sine tjenere: Snakk med David i hemmelighet og si: Se, kongen er glad i deg, og alle hans tjenere elsker deg; bli derfor kongens svigersønn.
23Sauls tjenere talte disse ordene til David, og David sa: Synes dere det er en liten ting å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig mann og lite verdsatt?
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
25Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisterforhuder for å hevne kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
7sa Saul til sine tjenere som stod omkring ham: "Hør nå, dere benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle åkrer og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og hundre?
8Har dere alle sammensverget dere mot meg? Ingen fortalte meg at min sønn har sluttet en pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg, eller forteller meg at min sønn har oppildnet min tjener til å ligge i bakhold mot meg, som han gjør i dag."
9David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
12Saul fryktet David, for Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
13Saul fjernet David fra seg og gjorde ham til høvding over tusen mann; han gikk inn og ut blant folket.
13Saul sa til ham: "Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og sverd og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som han gjør i dag?"
17Herren har gjort som han sa gjennom meg: Han har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min stemme, min herre, konge.»
18Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, eller hva ondt har jeg i min hånd?
16Da David var ferdig med å tale disse ordene til Saul, sa Saul: Er dette stemmen din, min sønn David? Og Saul løftet sin røst og gråt.
17Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
29Saul ble enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.
30Da filisternes fyrster dro ut, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, og hans navn ble meget omtalt.
28Eliab, hans eldste bror, hørte når han snakket med mennene, og Eliabs sinne ble opptent mot David. Han sa: Hvorfor er du kommet ned hit? Hvem har du etterlatt de få sauene til i ødemarken? Jeg kjenner ditt overmot og ditt hjertes ondskap, for du er kommet hit for å se kampen.
29David svarte: Hva har jeg nå gjort? Er det ikke en sak her?
17Saul sa til David: Se, min eldste datter Merab skal jeg gi deg til kone; bare vær tapper for meg og kjemp Herrens kamper. For Saul tenkte: La ikke min hånd komme over ham, men filisternes hånd.
18David svarte Saul: Hvem er jeg, hva er mitt liv eller min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?
1Saul snakket til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere, og sa at de skulle drepe David.
31Da ordene som David hadde sagt, ble kjent, ble de gjentatt for Saul, og han kalte ham til seg.
16David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17David klaget med denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan:
6Da Saul hørte dette, kom Guds Ånd over ham, og han ble veldig sint.
10nemlig å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beersheba.
15Og han sa: Du vet at kongeriket var mitt, og hele Israel hadde vendt seg til meg for at jeg skulle regjere. Men kongeriket er nå blitt min brors; for det var fra Herren hans.
30Da ble Sauls vrede mot Jonatan vakt, og han sa til ham: "Du djevelens sønn av en troløs kvinne! Vet jeg ikke at du har blitt venn med Jesses sønn til skam for deg selv og for skammen for din mors nakenhet?"
43Mennene fra Israel svarte mennene fra Juda og sa: Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett til David enn dere. Hvorfor gjorde dere oss små, slik at vårt råd ikke først ble hørt om å hente tilbake vår konge? Ordene fra mennene fra Juda var sterkere enn ordene fra mennene fra Israel.
6Men dette ordet mishaget Samuel da de sa: «Gi oss en konge til å dømme oss.» Og Samuel ba til Herren.
10Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serojas sønner? La ham forbannne, for HERREN har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da spørre: Hvorfor har du gjort dette?
14Og han hadde ikke rådført seg med Herren. Derfor lot han ham dø og overlot kongeriket til David, Isais sønn.
5David gikk ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigerne, og han ble godt akseptert av folket og Sauls tjenere.
4Saul samlet folket og talte dem opp i Telaim, to hundre tusen fotsoldater, og ti tusen menn fra Juda.
28Samuel sa til ham: Herren har revet Israels kongedømme fra deg i dag, og gitt det til en av dine naboer som er bedre enn deg.
25Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal gjøre store ting og fortsatt lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
15Da Saul så at han oppførte seg meget klokt, fryktet han ham.
14Men nå skal ikke ditt kongedømme bestå. Herren har sett seg ut en mann etter sitt eget hjerte og har utpekt ham til å være fører for sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.»
33Saul sa til David: Du kan ikke kjempe mot denne filisteren, for du er bare en ung mann, og han har vært kriger siden ungdommen.
38Saul sa: 'Kom hit, alle folkets ledere, og finn ut hva denne synden består i i dag.
8Og det ble krig igjen, og David dro ut og kjempet mot filisterne, og han slo dem med et stort slag, og de flyktet for ham.
22David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, siden dere i dag er motstandere for meg? Skal noen bli henrettet i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
21Saul svarte: Er jeg ikke en benjaminit, fra den minste av Israels stammer? Og er ikke min familie den minste av alle familiene i Benjamins stamme? Hvorfor taler du slik til meg?
11Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke utført mine bud. Samuel ble bedrøvet, og han ropte til Herren hele natten.