1 Samuel 20:26
Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: "Det er noe som har hendt ham, han er ikke ren; sannelig, han er ikke ren."
Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: "Det er noe som har hendt ham, han er ikke ren; sannelig, han er ikke ren."
Men Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: Det har hendt ham noe; han er ikke ren; helt sikkert er han ikke ren.
Men Saul sa ikke noe den dagen; han tenkte: «Det er et uhell som har hendt ham; han er ikke ren – han er sannelig ikke ren.»
Men Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: «Noe har nok hendt; han er ikke ren, han er sikkert ikke ren.»
Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: 'Det er bare en tilfeldighet; han kan være uren.'
Saul snakket ikke noe den dagen, for han tenkte: «Det har skjedd ham noe, han er ikke ren; sannelig, han er ikke ren.»
Likevel talte ikke Saul noe den dagen; for han tenkte: Noe har hendt med ham; han er ikke ren; han er helt sikkert ikke ren.
Men Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: Det har sikkert hendt noe med ham, og han er ikke ren.
Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: 'Det har hendt ham noe, han er ikke ren, sikkert ikke ren.'.
Men Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Det har sikkert hendt noe, han er ikke ren; han er sikkert ikke ren.
Likevel sa ikke Saul noe den dagen, for han tenkte: «Noe må ha hendt ham – han er urent, uten tvil.»
Men Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Det har sikkert hendt noe, han er ikke ren; han er sikkert ikke ren.
Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: 'Det har hendt ham noe. Han er sikkert uren, ja, han er ikke ren.'
Saul said nothing that day, for he thought, 'Something must have happened to him. He’s not ceremonially clean; surely he’s unclean.'
Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Noe har hendt ham, han er ikke ren, sikkert er han ikke ren.
Og Saul talede ikke noget paa den samme Dag; thi han sagde: (Ham er) Noget vederfaret, han er ikke reen, sandelig, han er ikke reen.
Nevertheless Saul spoke not anything that day: for he thought, Something has befallen him, he is not clean; surely he is not clean.
Nevertheless Saul spake not any thing that day: for he thought, Something hath befallen him, he is not clean; surely he is not clean.
Likevel sa Saul ingenting den dagen; for han tenkte: "Noe har hendt med ham. Han er ikke ren. Han er sikkert ikke ren."
Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: «Noe har hendt ham, og han er sikkert ikke ren.»
Men Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Noe har hendt ham, han er ikke ren; visst er han ikke ren.
Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Noe har hendt med ham, så han er blitt uren. Sikkert er han ikke ren.
[Nevertheless Saul]{H7586} [spake]{H1696} [not anything]{H3972} [that day:]{H3117} [for he thought,]{H559} [Something hath befallen]{H4745} [him, he is not]{H1115} [clean;]{H2889} [surely he is not clean.]{H2889}
Nevertheless Saul{H7586} spake{H1696}{(H8765)} not any thing{H3972} that day{H3117}: for he thought{H559}{(H8804)}, Something hath befallen{H4745} him, he is not{H1115} clean{H2889}; surely he is not clean{H2889}.
And Saul spake nothinge that daye, for he thoughte: There is somwhat happend vnto him, that he is not cleane.
And Saul sayde nothing that day: for hee thought, Some thing hath befallen him, though he were cleane, or els because he was not purified.
Neuerthelesse, Saul sayde nothing at all that day: For he thought, Some thing hath befallen him, though he were cleane.
Nevertheless Saul spake not any thing that day: for he thought, Something hath befallen him, he [is] not clean; surely he [is] not clean.
Nevertheless Saul didn't say anything that day: for he thought, Something has happened to him. He is not clean. Surely he is not clean.
And Saul hath not spoken anything on that day, for he said, `It `is' an accident; he is not clean -- surely not clean.'
Nevertheless Saul spake not anything that day: for he thought, Something hath befallen him, he is not clean; surely he is not clean.
Nevertheless Saul spake not anything that day: for he thought, Something hath befallen him, he is not clean; surely he is not clean.
But Saul said nothing that day, for his thought was, Something has taken place making him unclean; it is clear that he is not clean.
Nevertheless Saul didn't say anything that day: for he thought, "Something has happened to him. He is not clean. Surely he is not clean."
However, Saul said nothing about it that day, for he thought,“Something has happened to make him ceremonially unclean. Yes, he must be unclean.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Neste dag, den andre dagen av måneden, var Davids plass fremdeles tom. Saul sa til Jonatan, sin sønn: "Hvorfor kommer ikke Jesses sønn til måltidet, verken i går eller i dag?"
28 Jonatan svarte Saul: "David spurte om lov til å dra til Betlehem,"
29 og sa: 'La meg dra, jeg ber deg, for vår slekt har et offer i byen, og min bror har befalt meg å være der; om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, la meg få gå og se mine brødre.' Derfor kom han ikke til kongens bord."
30 Da ble Sauls vrede mot Jonatan vakt, og han sa til ham: "Du djevelens sønn av en troløs kvinne! Vet jeg ikke at du har blitt venn med Jesses sønn til skam for deg selv og for skammen for din mors nakenhet?"
31 Så lenge Jesses sønn lever på jorden, vil ikke du eller ditt kongerike bli grunnlagt. Send derfor bud og hent ham til meg, for han må dø."
32 Jonatan svarte sin far Saul og sa: "Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?"
33 Saul kastet et spyd mot ham for å treffe ham; og Jonatan skjønte at det var bestemt av hans far å drepe David.
34 Jonatan reiste seg fra bordet i stor vrede og spiste ikke mat den andre dagen av måneden. Han var bedrøvet over David, fordi hans far hadde gjort ham skam.
24 David skjulte seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
25 Kongen satte seg på sin plass som han alltid gjorde, og Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved Sauls side, men Davids plass var tom.
20 Da falt Saul straks flat på jorden, skremt av Samuels ord. Han hadde ingen styrke igjen, for han hadde ikke spist mat hele dagen og hele natten.
24 Mefibosjet, sønn av Saul, kom også ned for å møte kongen. Han hadde verken stelt føttene sine, stelt skjegget eller vasket klærne siden dagen kongen dro, til den dagen han kom tilbake i fred.
25 Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, spurte kongen ham: Hvorfor fulgte du ikke med meg, Mefibosjet?
37 Saul spurte Gud: 'Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?' Men han svarte ham ikke den dagen.
38 Saul sa: 'Kom hit, alle folkets ledere, og finn ut hva denne synden består i i dag.
39 For så sant Herren lever, han som frelste Israel, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.' Men ingen av folket svarte ham.
40 Da sa han til hele Israel: 'Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal stå på den andre siden.' Folket sa til Saul: 'Gjør hva som synes godt for deg.'
6 Og Saul lyttet til Jonathans ord, og Saul sverget: «Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.»
7 Og Jonathan kalte på David, og Jonathan fortalte ham alt dette. Jonathan brakte David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
2 Saul tok ham den dagen og lot ham ikke lenger dra hjem til sin fars hus.
4 Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa til ham: «La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans handlinger har vært svært gode mot deg.
24 Israels menn var i nød den dagen, for Saul hadde latt folket sverge en ed og sagt: 'Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender.' Derfor smakte ingen av folket mat.
1 Saul snakket til Jonathan, sin sønn, og til alle sine tjenere, og sa at de skulle drepe David.
2 Men Jonathan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og Jonathan fortalte David: «Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg, ta vare på deg selv til morgenen, og opphold deg på et hemmelig sted og skjul deg.»
17 Da sa Saul til folket som var med ham: 'Teller nå og se hvem som har gått bort fra oss.' Da de talte, se, Jonatan og hans rustningsbærer manglet.
9 Jonatan svarte: "Langt derifra! Hvis jeg visste sikkert at det var bestemt ondt av min far mot deg, skulle jeg ikke da fortelle deg det?"
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar rustningen hans: 'Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.' Men han fortalte det ikke til faren sin.
5 David sa til Jonatan: "I morgen er det nymåne, og jeg skulle egentlig sitte og spise med kongen. Men la meg dra, så jeg kan gjemme meg på marken inntil kvelden på den tredje dagen."
22 Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
22 Så den dagen slaget kom, fantes det verken sverd eller spyd hos hele folket som var med Saul og Jonatan. Bare Saul og hans sønn Jonatan hadde våpen.
17 Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Ja, det er min stemme, min herre, konge.»
3 Han kom til noen sauekveer langs veien, hvor det var en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter, mens David og mennene hans satt innerst i hulen.
4 Davids menn sa til ham: Se, dette er dagen Herren har sagt om deg: Se, jeg vil overgi fienden din i din hånd, slik at du kan gjøre mot ham som det virker godt for deg. Da reiste David seg og skar av en flik av Sauls kappe i det skjulte.
5 Men etterpå slo Davids samvittighet ham fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
13 Saul sa til ham: "Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og sverd og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som han gjør i dag?"
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan og sa: "Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Og hva er min synd overfor din far, siden han vil ta livet av meg?"
2 Jonatan svarte ham: "Gud forby; du skal ikke dø! Se, min far vil ikke gjøre noe, verken stort eller smått, uten at han forteller det til meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik."
9 David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
24 Han kastet også av seg klærne og profeterte foran Samuel, og han lå der naken hele dagen og hele natten. Derfor sier man: «Er også Saul mellom profetene?»
11 Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Da jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom på den fastsatte dagen, og filisterne hadde samlet seg i Mikmasj,
7 Så holdt David tilbake sine tjenere med disse ordene, og lot dem ikke angripe Saul. Men Saul reiste seg fra hulen og fortsatte sin vei.
14 Og han hadde ikke rådført seg med Herren. Derfor lot han ham dø og overlot kongeriket til David, Isais sønn.
12 Saul fryktet David, for Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
10 Neste dag kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte i huset. David spilte på harpen, som han pleide, og Saul hadde et spyd i hånden.
12 Jonatan sa til David: "Herren, Israels Gud, være vitne! Når jeg undersøker min far i morgen eller overmorgen, og det er noe godt overfor David, og jeg ikke sender bud til deg og gjør deg kjent med det,
20 La derfor ikke mitt blod falle til jorden bort fra Herrens åsyn, for Israels konge er gått ut for å søke en loppe, som når man jakter på en rapphøne i fjellene.»
21 Da sa Saul: «Jeg har syndet. Vend tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg mer ondt, fordi du i dag har spart mitt liv. Se, jeg har handlet tåpelig og gjort en stor feil.»
24 Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
17 David klaget med denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan:
4 Da sa Saul til våpenbæreren sin: "Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og gjennomborer meg og mishandler meg." Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul et sverd og kastet seg på det.