1 Samuelsbok 21:13
Han endret adferd for dem og latet som om han var gal i deres nærvær. Han risset merker på dørene til porten og lot spytt renne nedover skjegget sitt.
Han endret adferd for dem og latet som om han var gal i deres nærvær. Han risset merker på dørene til porten og lot spytt renne nedover skjegget sitt.
Han forandret da oppførselen sin for øynene deres og lot som han var gal i deres hender; han klorte på portdørene og lot spyttet renne ned over skjegget.
David la disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akis, kongen i Gat.
David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen i Gat.
David vurderte disse ordene i sitt hjerte og ble svært redd for Akisj, kongen i Gat.
Han forandret sin oppførsel for deres øyne, lot som om han var gal i deres hender, laget merker på dørene til porten og lot spyttet renne nedover skjegget sitt.
Han endret oppførselen sin foran dem og lot som han var gal; han skrapte på portdørene og lot spyttet renne ned på skjegget.
Så forandret han sin adferd under øynene deres og lot som han var gal mens de holdt ham, tegnet på portens dører og lot spyttet renne nedover skjegget sitt.
David la disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
Han endret sin oppførsel foran dem og lot som han var gal i deres hender, skrev på dørene til portene og lot spyttet renne ned i skjegget.
Han endret oppførsel foran dem og lot som om han var gal i deres øyne. Han skrapte på portdøren og lot spyttet dryppe ned i skjegget sitt.
Han endret sin oppførsel foran dem og lot som han var gal i deres hender, skrev på dørene til portene og lot spyttet renne ned i skjegget.
David la disse ordene i sitt hjerte, og han ble meget redd for Akisj, kongen i Gat.
David took these words to heart and was very afraid of Achish king of Gath.
David la disse ordene til sitt hjerte og ble veldig redd for Akisj, kongen i Gat.
Derfor forvendte han sin Sands for deres Øine og lod, som han var gal under deres Hænder, og tegnede paa Portens Døre, og lod sin Fraade skyde ned paa sit Skjæg.
And he changed his behavior before them, and pretended to be mad in their hands, and scribbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down on his beard.
And he changed his behaviour before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down upon his beard.
Han endret sin oppførsel for dem og lot som om han var gal hos dem; han klorte på dørene og lot spyttet renne nedover skjegget.
Han endret sin oppførsel foran dem og later som han er gal mens han er i deres hender. Han risset i portens dører og lot spyttet renne nedover skjegget.
Og han endret sin oppførsel foran dem og latet som om han var gal i deres hender, skrev på dørene til porten, og lot spyttet renne nedover skjegget.
Han endret oppførselen sin foran dem, og lot som om han var gal, mens han dunket på dørene til byen og lot spytt renne nedover haken.
and altered his countenaunce before them, and shewed himselfe as he had bene madd in their handes, and stackered towarde the dores of the gate, and his slauerynges ranne downe his beerd.
And hee changed his behauiour before them, and fayned him selfe mad in their handes, and scrabled on the doores of the gate, and let his spettel fall downe vpon his beard.
And he chaunged his speache before them, and fained him selfe mad in their handes, and scrabled on the doores of the gate, and let his spettell fall downe vpon his beard.
And he changed his behaviour before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down upon his beard.
He changed his behavior before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down on his beard.
and changeth his behaviour before their eyes, and feigneth himself mad in their hand, and scribbleth on the doors of the gate, and letteth down his spittle unto his beard.
And he changed his behavior before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down upon his beard.
And he changed his behavior before them, and feigned himself mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down upon his beard.
So changing his behaviour before them, he made it seem as if he was off his head, hammering on the doors of the town, and letting the water from his mouth go down his chin.
He changed his behavior before them, and pretended to be mad in their hands, and scrabbled on the doors of the gate, and let his spittle fall down on his beard.
He altered his behavior in their presence. Since he was in their power, he pretended to be insane, making marks on the doors of the gate and letting his saliva run down his beard.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Akisj sa til sine tjenere: Se, mannen er gal. Hvorfor har dere tatt ham med til meg?
15Har jeg behov for gale menn, siden dere har brakt denne karen for å oppføre seg som en gal i min nærvær? Skal han komme inn i mitt hus?
10David gjorde seg klar og flyktet den dagen av frykt for Saul og gikk til Akisj, kongen av Gat.
11Tjenerne til Akisj sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Var det ikke om ham de sang til hverandre under dansen: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
12David tok disse ordene til seg og ble veldig redd for Akisj, kongen av Gat.
11David lot ikke leve noen mann eller kvinne som kunne bringe nyheter til Gat, og sa: For at de ikke skal fortelle om oss og si: Slik gjorde David, og slik vil han gjøre så lenge han bor i filisternes land.
12Og Achis trodde på David og sa: Han har fått sitt folk Israel til å avsky ham fullstendig, derfor skal han være min tjener for alltid.
14David oppførte seg klokt i alle sine veier, og Herren var med ham.
15Da Saul så at han oppførte seg meget klokt, fryktet han ham.
1Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å raskt flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i noen av Israels områder, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
2Og David dro av sted med de seks hundre mennene som var med ham, til Achis, sønn av Maok, kongen av Gat.
30Så vendte han seg fra ham mot en annen og talte de samme ordene, og folket ga ham det samme svaret.
31Da ordene som David hadde sagt, ble kjent, ble de gjentatt for Saul, og han kalte ham til seg.
30Da filisternes fyrster dro ut, oppførte David seg klokere enn alle Sauls tjenere, og hans navn ble meget omtalt.
13Mens David og hans menn fortsatte langs veien, gikk Sjimei langs høyden mot dem, forbannet mens han gikk, kastet steiner mot dem og kastet støv.
5Noen kom og fortalte David hvordan mennene var blitt behandlet. Han sendte bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: «Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og så kom tilbake.»
4Da tok Hanun Davids tjenere og barberte av dem halve skjegget, kuttet av klærne deres midt på, så det nådde bakdelen, og sendte dem bort.
5Da David fikk høre om det, sendte han bud for å møte dem, for de var sterkt skamfulle: og kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
3Da sa filisternes fyrster: «Hva gjør disse hebreerne her?» Akisj svarte filisternes fyrster: «Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge? Han har vært hos meg i dager, ja, år, og jeg har ikke funnet noe ondt hos ham siden han kom til meg.»
4Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: «Send denne mannen tilbake, la ham vende tilbake til stedet du har utpekt for ham. La ham ikke gå med oss i kampen, for i striden kan han bli vår fiende. Hva vil han bruke for å forsone seg med sin herre? Om ikke hodene til våre menn?»
37Han fant en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Og mannen slo ham, slik at han ble skadet.
38Så dro profeten av sted og ventet på kongen på veien, og han forkledte seg med aske i ansiktet.
1På den tiden samlet filisterne hærene sine for å føre krig mot Israel. Akisj sa til David: Du vet jo at du skal dra ut med meg i striden, du og dine menn.
4Det ble fortalt Saul at David hadde flyktet til Gat, og han lette ikke lenger etter ham.
2På den tredje dagen kom en mann ut fra Sauls leir med klærne revet i stykker og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og gjorde ære.
10Og Saul forsøkte å spidde David mot veggen med spydet, men David smatt unna Sauls nærvær, og spydet satt fast i veggen. David flyktet og unnslapp den natten.
5Da kong David kom til Bahurim, kom det ut en mann fra Sauls slekt, ved navn Sjimei, sønn av Gera. Han gikk ut og forbannet mens han kom.
35Jeg gikk etter den, slo den ned og reddet lammet ut av dens munn. Når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.
8Deretter reiste også David seg og gikk ut av hulen. Han ropte etter Saul og sa: Min herre kongen! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og hilste ham.
9David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
5David gikk ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigerne, og han ble godt akseptert av folket og Sauls tjenere.
11Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal stikke David fast i veggen. Men David unngikk ham to ganger.
18Som en galning som kaster brennende piler, spyd og død,
21David hadde sagt: «Forgjeves har jeg beskyttet alt denne mannen eier i ørkenen, så ingenting av det som tilhørte ham ble borte, og likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.
1David kom til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble redd da han møtte David, og han sa til ham: Hvorfor er du alene, og har ingen med deg?
3Han kom til noen sauekveer langs veien, hvor det var en hule. Saul gikk inn for å dekke sine føtter, mens David og mennene hans satt innerst i hulen.
23Mens han snakket med dem, kom krigeren, filisteren av Gat, Goliat ved navn, frem fra filisternes tropper og talte de samme ordene. David hørte dem.
24Da alle Israels menn så mannen, flyktet de for ham og ble meget redde.
31Noen fortalte David: Ahitofel er blant konspiratorene med Absalom. Og David sa: Å, Herre, jeg ber deg, gjør Ahitofels råd til dårskap.
39Og det hendte etter tre år at to av Sjime'is tjenere rømte til Akisj, sønn av Maaka, kongen av Gat. Og de fortalte Sjime'i og sa: Se, dine tjenere er i Gat.
7Og det ble fortalt Saul at David hadde kommet til Keila, og Saul sa: Gud har gitt ham i min hånd, for han er stengt inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.
9Da han snudde seg for å gå fra Samuel, ga Gud ham et nytt hjerte, og alle disse tegnene gikk i oppfyllelse den dagen.
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de slått av frykt og stor redsel.
14En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone, og sa: «Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han hånende dem.
20De brakte gutten til ham. Da ånden så Jesus, kastet den straks gutten i krampe; han falt til jorden og rullet rundt mens han frådet.
23Mens de ropte og kastet av seg klærne og slengte støv i luften,
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene hans skremte ham, slik at hoftene hans ristet og knærne slo mot hverandre.
24Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.
21David kom til de to hundre menn som var for trette til å følge ham, de som de hadde latt bli igjen ved Besor-elven. De dro ut for å møte David og folket som var med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem fredfullt.
42Da filisteren så seg omkring og fikk øye på David, foraktet han ham. Han var bare en ung gutt, rødkinnet og med et vakkert utseende.