2 Kongebok 19:27

KJV 1769 norsk

Men jeg vet hvor du bor, hvor du går inn og ut, og ditt raseri mot meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 28:6 : 6 Velsignet skal du være når du går inn, og velsignet skal du være når du går ut.
  • 5 Mos 28:19 : 19 Forbannet skal du være når du går inn, og forbannet skal du være når du går ut.
  • Sal 121:8 : 8 Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.
  • Sal 139:1-9 : 1 Til sangmesteren, en salme av David. Herre, du har gransket meg og kjenner meg. 2 Du vet når jeg setter meg, og når jeg reiser meg; du forstår mine tanker langt borte. 3 Du omgir min sti og min hvile, og du kjenner alle mine veier. 4 For det er ikke et ord på min tunge før du, Herre, kjenner det til fulle. 5 Du omgir meg både bakfra og forfra, og du har lagt din hånd på meg. 6 En slik kunnskap er for underfull for meg; den er så høy at jeg ikke kan nå den. 7 Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd? Eller hvor skal jeg flykte fra ditt nærvær? 8 Hvis jeg farer opp til himmelen, er du der; hvis jeg redder mitt leie i dødsriket, se, du er der. 9 Hvis jeg tar morgenrødens vinger og bor ved de ytterste hav, selv der skal din hånd lede meg og din høyre hånd holde meg fast. 10 Selv der skal din hånd lede meg, og din høyre hånd skal holde meg fast. 11 Hvis jeg sier: Sannelig, mørket skal dekke meg, blir natten lys omkring meg.
  • Jes 37:28-29 : 28 Men jeg kjenner ditt bosted, din ut- og inntog, og din raseri mot meg. 29 Fordi ditt raseri mot meg og din støyende adferd har nådd mine ører, vil jeg sette en krok i nesen din og et bissel i leppene dine, og føre deg tilbake på veien du kom.
  • Jer 23:23-24 : 23 Er jeg en Gud som er nær, sier Herren, og ikke en Gud langt borte? 24 Kan noen skjule seg i hemmelige steder så jeg ikke ser ham? sier Herren. Fyller jeg ikke himmel og jord? sier Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 97%

    28Men jeg kjenner ditt bosted, din ut- og inntog, og din raseri mot meg.

    29Fordi ditt raseri mot meg og din støyende adferd har nådd mine ører, vil jeg sette en krok i nesen din og et bissel i leppene dine, og føre deg tilbake på veien du kom.

  • 28Fordi ditt raseri mot meg og ditt støy har nådd mine ører, vil jeg sette min krok i din nese, og min tømme i dine lepper, og jeg vil vende deg tilbake på den veien du kom.

  • 79%

    27Se, jeg kjenner deres tanker, og de planer dere feilaktig tenker ut mot meg.

    28Dere sier: 'Hvor er huset til fyrsten? Og hvor er boligene til de onde?'

  • 77%

    18Og Herren har gitt meg kjennskap til dette, og jeg vet det: Da viste du meg deres gjerninger.

    19Men jeg var som et tamt lam som føres til slakting; og jeg visste ikke at de hadde planlagt onde planer mot meg, og sa: La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss avskjære ham fra de levendes land, så hans navn ikke mer blir husket.

    20Men, Herre, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt frem min sak.

  • 76%

    1Til sangmesteren, en salme av David. Herre, du har gransket meg og kjenner meg.

    2Du vet når jeg setter meg, og når jeg reiser meg; du forstår mine tanker langt borte.

    3Du omgir min sti og min hvile, og du kjenner alle mine veier.

    4For det er ikke et ord på min tunge før du, Herre, kjenner det til fulle.

    5Du omgir meg både bakfra og forfra, og du har lagt din hånd på meg.

  • 75%

    14Og jeg vil føre deg med dine fiender til et land du ikke kjenner, for min vrede har tent en ild som skal brenne over deg.

    15Herre, du vet, husk meg og ta deg av meg, og hevn meg på mine forfølgere; la meg ikke bli tatt bort i din langmodighet; vit at for din skyld har jeg lidd hån.

  • 74%

    5Hvis dere virkelig vil opphøye dere mot meg og anklage meg for min vanære,

    6så vit nå at Gud har styrtet meg, og har omringet meg med sitt nett.

  • 23Men du, Herre, kjenner alle deres planer mot meg for å drepe meg: Tilgi ikke deres synd eller utslett deres misgjerning fra ditt syn, men la dem bli styrtet foran deg; gjør således med dem i din vredes tid.»

  • 23For jeg vet at du vil føre meg til døden, til huset bestemt for alle levende.

  • 27Slik at de kan forstå at dette er din hånd; at du, Herre, har gjort det.

  • 17Du fornyer dine vitner mot meg og øker din harme mot meg; endringer og krig er mot meg.

  • 3Men du, Herre, kjenner meg: du har sett meg, og prøvd mitt hjerte overfor deg: riv dem ut som sauer til slakting, og gjør dem klare for slaktedagen.

  • 4Vet du ikke dette fra tidligere tider, siden mennesket ble satt på jorden?

  • 72%

    11Han har også tent sin vrede mot meg, og betrakter meg som en av sine fiender.

    12Hans hær samler seg, de bygger vei mot meg og slår leir rundt min bolig.

  • 7Du vet at jeg ikke er ond, og det er ingen som kan rive ut av din hånd.

  • 24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og regner meg som din fiende?

  • 16Når det gjelder meg, har jeg ikke hastet meg til å slutte å være en gjeter for å følge deg, heller ikke har jeg ønsket den sørgelige dagen; du vet det, det som kom fra mine lepper var rett foran deg.

  • 3Når min ånd er overveldet i meg, da kjenner du min sti. På den vei jeg går, har de i hemmelighet lagt en felle for meg.

  • 3Å, om jeg bare visste hvor jeg kunne finne ham! For å kunne komme til hans sete!

  • 19Du kjenner min hån, min skam og min vanære. Alle mine motstandere er foran deg.

  • 17Men du har oppfylt de urettferdiges dom; dom og rettferdighet griper deg.

  • 3Åpner du dine øyne mot en slik en og fører meg for dom?

  • 13Og dette har du skjult i ditt hjerte; jeg vet at dette er hos deg.

  • 23Gud forstår dens vei, og han kjenner dens sted.

  • 11Ved dette vet jeg at du er god mot meg, fordi fienden ikke triumferer over meg.

  • 71%

    20Så du kan lede det til sin grense og kjenne stiene til hus der?

    21Vet du det, fordi du var født dengang, eller fordi dine dagers tall er stort?

  • 31Og jeg vil utøse min harme over deg, jeg vil blåse imot deg i min vredes ild, og gi deg i hendene på brutale mennesker, som er dyktige til å ødelegge.

  • 13Som ordtaket sier: Ondskap springer ut fra de onde. Men min hånd skal ikke være over deg.

  • 12Men, o Herre, hærskarenes Gud, du som prøver den rettferdige og ser hjertene og sinnet, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt frem min sak.

  • 10Fjern ditt slag fra meg; jeg er fortært av slaget fra din hånd.

  • 27Jeg har satt deg som et tårn og en festning blant mitt folk, for at du skal kjenne og prøve deres vei.

  • 18Dine veier og dine handlinger har påført deg dette; det er din ondskap, fordi den er bitter, fordi den når ditt hjerte.

  • 28Er jeg redd for alle mine lidelser, jeg vet at du ikke vil holde meg uskyldig.

  • 11Hvem kjenner din vredes styrke? Slik er din vrede som frykten du vekker.

  • 23Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte; prøv meg, og kjenn mine tanker.

  • 28Men dere bør si: Hvorfor forfølger vi ham, når årsaken til saken er funnet i meg?

  • 7Jeg vil være glad og juble i din miskunn: for du har sett min nød; du har kjent min sjel i trengsel.

  • 1Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredes ris.