2 Samuel 15:21
Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten det er i liv eller død, der skal også din tjener være.
Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten det er i liv eller død, der skal også din tjener være.
Ittaj svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor enn min herre kongen er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.
Men Itaj svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.»
Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor min herre kongen enn er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.»
Men Ittai svarte kongen: «Så sant HERREN lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, om det er for å dø eller for å leve, der vil også din tjener være.»
Så svarte Itthai kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen enn er, enten i død eller liv, vil også din tjener være.
Og Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, vil jeg helt sikkert være der hvor min herre kongen er, enten det er i død eller liv, der vil også din tjener være.
Ittai svarte kongen: 'Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der min herre kongen er, enten til liv eller død, der vil også din tjener være.'
Men Ittai svarte kongen: 'Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, der skal også din tjener være, enten til liv eller til død.'
Men Ittai svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der hvor min herre kongen er, i død eller liv, der skal din tjener også være.
Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og som min herre kongen lever, skal din tjener være der hvor du er, enten du lever eller dør.»
Men Ittai svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der hvor min herre kongen er, i død eller liv, der skal din tjener også være.
Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten for død eller for liv, der skal også din tjener være.»
But Ittai answered the king, 'As surely as the LORD lives and as my lord the king lives, wherever my lord the king may be—whether for death or for life—there your servant will be.'
Men Ittai svarte kongen: 'Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor enn min herre kongen er, enten for liv eller død, der skal din tjener være.'
Og Ithai svarede Kongen og sagde: (Saa vist som) Herren lever, og (saa vist som) min Herre Kongen lever, da paa det Sted, der, hvor min Herre Kongen er, være sig til Døden eller til Livet, der skal og din Tjener visseligen være.
And Ittai answered the king, and said, As the LORD lives, and as my lord the king lives, surely in whatever place my lord the king shall be, whether in death or life, even there also will your servant be.
And Ittai answered the king, and said, As the LORD liveth, and as my lord the king liveth, surely in what place my lord the king shall be, whether in death or life, even there also will thy servant be.
Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, om det er for død eller for liv, der vil også din tjener være.
Ittai svarte kongen og sa: 'Så sant Herren lever, og min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, enten til død eller til liv, der vil din tjener være.'
Ittai svarte kongen og sa: "Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der hvor min herre kongen er, enten det er til død eller liv, der vil også din tjener være."
Men Ittai fra Gat svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant livet til min herre kongen lever, hvor min herre kongen enn er, enten for liv eller død, der vil din tjener være.
And Ittai{H863} answered{H6030} the king,{H4428} and said,{H559} As Jehovah{H3068} liveth,{H2416} and as my lord{H3068} the king{H4428} liveth,{H2416} surely in what place{H4725} my lord{H113} the king{H4428} shall be, whether for death{H4194} or for life,{H2416} even there also will thy servant{H5650} be.
And Ittai{H863} answered{H6030}{(H8799)} the king{H4428}, and said{H559}{(H8799)}, As the LORD{H3068} liveth{H2416}, and as my lord{H113} the king{H4428} liveth{H2416}, surely in what place{H4725} my lord{H113} the king{H4428} shall be, whether in death{H4194} or life{H2416}, even there also will thy servant{H5650} be.
Ithai answered, and sayde: As truly as the LORDE lyueth, and as truly as my lorde the kynge lyueth, loke in what place my lorde the kynge shalbe, (whether it chaunce to life or death) there shal thy seruaunt be also.
And Ittai answered the King, and sayde, As the Lorde liueth, and as my lord the King liueth, in what place my lord the King shalbe, whether in death or life, euen there surely will thy seruant bee.
And Ithai aunswered the king, & said: As the Lord lyueth, and as my lord the king lyueth, in what place my lorde the king shalbe, whether in death or lyfe, euen there also will thy seruaunt be.
And Ittai answered the king, and said, [As] the LORD liveth, and [as] my lord the king liveth, surely in what place my lord the king shall be, whether in death or life, even there also will thy servant be.
Ittai answered the king, and said, As Yahweh lives, and as my lord the king lives, surely in what place my lord the king shall be, whether for death or for life, even there also will your servant be.
And Ittai answereth the king and saith, `Jehovah liveth, and my lord the king liveth, surely in the place where my lord the king is -- if for death, if for life, surely there is thy servant.'
And Ittai answered the king, and said, As Jehovah liveth, and as my lord the king liveth, surely in what place my lord the king shall be, whether for death or for life, even there also will thy servant be.
And Ittai answered the king, and said, As Jehovah liveth, and as my lord the king liveth, surely in what place my lord the king shall be, whether for death or for life, even there also will thy servant be.
And Ittai the Gittite in answer said, By the living Lord, and by the life of my lord the king, in whatever place my lord the king may be, for life or death, there will your servant be.
Ittai answered the king, and said, "As Yahweh lives, and as my lord the king lives, surely in what place my lord the king shall is, whether for death or for life, even there also will your servant be."
But Ittai replied to the king,“As surely as the LORD lives and as my lord the king lives, wherever my lord the king is, whether it means death or life, there I will be as well!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Alle hans tjenere passerte ved siden av ham; og alle keretittene, peletittene og gittittene, seks hundre menn fra Gat som hadde fulgt ham, gikk foran kongen.
19 Så sa kongen til Ittai, gittitten: Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli med kongen igjen, for du er en fremmed og dessuten en flyktning.
20 Du kom bare i går, skal jeg så i dag la deg vandre hvileløst med oss? Jeg vet ikke hvor jeg drar. Vend tilbake og ta med dine brødre. Måtte barmhjertighet og sannhet være med deg.
22 David sa til Ittai: Dra og gå over. Så gikk Ittai, gittitten, over, med alle sine menn og alle barna som var med ham.
26 Men hvis Han sier: Jeg har ingen glede i deg, se, her er jeg, la Ham gjøre med meg som det synes Ham godt.
39 For så sant Herren lever, han som frelste Israel, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.' Men ingen av folket svarte ham.
18 Hushai svarte Absalom: Nei, jeg vil være hos den som HERREN, dette folket og alle Israels menn velger, og hos ham vil jeg bli.
19 Og igjen, hvem skulle jeg tjene? Skulle jeg ikke tjene i din sønns nærvær? Som jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg være i din nærhet.
15 Kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre det min herre kongen vil.
29 Kongen sverget og sa, Så sant Herren lever, som har forløst meg fra all nød,
30 som jeg sverget til deg ved Herren Israels Gud, at Salomo, din sønn, skal være konge etter meg og sitte på min trone i mitt sted, slik vil jeg gjøre i dag.
31 Betsabe bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære for kongen, og sa, Må min herre kong David leve for alltid.
30 Og Benaia kom til Herrens telt, og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut. Men han sa: Nei, jeg vil dø her. Og Benaia kom tilbake til kongen med dette svaret og sa: Så har Joab sagt, og så svarte han meg.
10 Så sant Herren din Gud lever, det finnes ikke et folk eller kongerike som min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Og når de sa: Han er ikke her, tok han en ed av kongeriket og folket at de ikke hadde funnet deg.
8 For da din tjener bodde i Geshur i Syria, ga jeg et løfte og sa: Hvis Herren lar meg vende tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.
19 Kongen spurte: "Er ikke Joabs hånd med i alt dette?" Kvinnen svarte: "Så sant du lever, min herre kongen, ingen kan vike til høyre eller venstre i noe av det min herre kongen har sagt, for din tjener Joab har bedt meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
10 David sa videre: «Så sant Herren lever, Herren skal slå ham, enten hans dag kommer at han dør, eller han drar ned i krigen og omkommer.
17 Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli gravlagt. Må Herren gjøre det samme mot meg og enda mer, om noe annet enn døden skal skille oss.
36 Benaja, sønn av Jojada, svarte kongen og sa, Amen! Må Herren, min konges Gud, si det samme.
37 Som Herren har vært med min herre kongen, så la han være med Salomo, og gjøre hans trone større enn min herre kong Davids trone.
16 Kongen sa: "Du skal visst dø, Ahimelek, du og hele din fars hus."
14 Ahimelek svarte kongen: "Hvem blant alle dine tjenere er like trofast som David, svigersønn til kongen, ansvarlig for dine ærend og æret i ditt hus?
3 David svarte og sa: "Din far vet godt at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han tenker: 'La ikke Jonatan få vite dette, for at han ikke skal bli bedrøvet.' Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever, det er bare ett skritt mellom meg og døden."
39 Da kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener var ute midt i slaget, og se, en mann snudde seg til siden og brakte en mann til meg, og sa: Pass godt på denne mannen, hvis han mangler på noen måte, skal ditt liv være for hans, eller du skal betale en talent sølv.
13 må Herren gjøre slik og enda mer med Jonatan: hvis min far har bestemt ondt mot deg, skal jeg gjøre det kjent for deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Måtte Herren være med deg, som han har vært med min far.
14 Og vis du også Herrens godhet mot meg mens jeg enda lever, for at jeg ikke skal dø.
34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; slik jeg har vært din fars tjener til nå, vil jeg også nå være din tjener, da kan du for min del gjøre Ahitofels råd til intet.
7 Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere. Jeg sverger ved HERREN, hvis du ikke går ut, vil ikke en eneste mann bli hos deg i natt. Og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom til nå.
30 Og kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Og han gikk til side og sto der.
24 Nå derfor, så sant Herren lever som har etablert meg og satt meg på min far Davids trone, og som har laget et hus for meg som han lovet, Adonja skal dø i dag.
36 Din tjener vil krysse litt over Jordan med kongen. Men hvorfor skulle kongen belønne meg med en slik belønning?
37 La din tjener, ber jeg deg, vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og min mor. Men se, din tjener Kimham kan dra over med min herre kongen. Gjør for ham det som synes godt for deg.
38 Kongen svarte: Kimham skal dra over med meg, og jeg vil gjøre for ham det som synes godt for deg. Hva enn du ønsker av meg, vil jeg gjøre for deg.
38 Og Sjime'i sa til kongen: Det du sier er godt; slik min herre kongen har sagt, skal din tjener gjøre. Og Sjime'i bodde i Jerusalem i mange dager.
9 David svarte Rechab og Baanah, hans bror, sønner av Rimmon fra Beerot: «Så sant Herren lever, som har reddet min sjel fra all nød,
23 Bli hos meg, frykt ikke, for den som søker mitt liv, søker også ditt liv. Men hos meg vil du være trygg."
2 Og David sendte ut en tredjedel av folket under ledelse av Joab, og en tredjedel under ledelse av Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror, og en tredjedel under ledelse av Ittai fra Gat. Og kongen sa til folket: Jeg vil også selv gå med dere.
30 Når Herren gjør for deg, min herre, alt det gode han har lovet, og har gjort deg til leder over Israel,
8 Vis derfor velvilje mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en pakt med Herren. Men hvis det er noe misgjerning i meg, så drep meg selv, for hvorfor skulle du føre meg til din far?"
11 Uria svarte David: Arken og Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret ute i åkeren. Skulle jeg da gå inn i huset mitt for å spise, drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, jeg vil ikke gjøre noe slikt.
14 Og Mika sa: Så sant Herren lever, hva Herren sier til meg, det vil jeg tale.
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, siden dere i dag er motstandere for meg? Skal noen bli henrettet i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
23 Derfor sa kongen til Shimei: Du skal ikke dø. Og kongen sverget overfor ham.
28 Se, jeg vil vente i slettene i ørkenen til det kommer beskjed fra dere for å informere meg.
27 Har du, min herre konge, gjort dette uten å fortelle dine tjenere hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen?
23 Og om det vi har talt om, se, Herren er mellom meg og deg for evig."
6 Og Saul lyttet til Jonathans ord, og Saul sverget: «Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.»
15 Nå har jeg kommet for å tale dette til min herre kongen fordi folket har skapt frykt i mitt hjerte. Din tjenestekvinne tenkte: 'La meg tale til kongen, kanskje vil kongen innfri tjenestekvinnens bønn.'
24 Se, som ditt liv var dyrebart i mine øyne i dag, slik skal også mitt liv være dyrebart for Herrens øyne, og la Ham fri meg fra alle trengsler.»
11 HERREN har i sannhet sverget til David; han vil ikke gå bort fra det: Av frukten av din kropp vil jeg sette på din trone.