2 Samuelsbok 15:8
For da din tjener bodde i Geshur i Syria, ga jeg et løfte og sa: Hvis Herren lar meg vende tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.
For da din tjener bodde i Geshur i Syria, ga jeg et løfte og sa: Hvis Herren lar meg vende tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.
For din tjener avla et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram: Dersom Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
«For din tjener avla et løfte da jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: Dersom Herren fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.»
«For din tjener avla et løfte da jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: Dersom Herren lar meg komme tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.»
For din tjener gjorde et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: ‘Hvis HERREN fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene HERREN.’»
For din tjener lovet et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: Hvis Herren lar meg vende tilbake til Jerusalem, skal jeg tjene Herren.
For din tjener har avgitt et løfte mens jeg oppholdt meg i Gesur i Syria og sa: Hvis Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
Din tjener lovet et løfte mens jeg bodde i Gesur i Syria og sa: Hvis Herren fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.
For din tjener avla et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: 'Hvis Herren lar meg vende tilbake til Jerusalem, vil jeg tilbe Herren.'
For din tjener har avlagt et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Syria, og sa: Hvis Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
For din tjener avla et løfte mens jeg var hos Geshur i Syria, og sa: «Om Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, skal jeg tjene ham.»
For din tjener har avlagt et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Syria, og sa: Hvis Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
For din tjener avla et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: ’Hvis Herren lar meg vende tilbake til Jerusalem, skal jeg tjene Herren.’»
For your servant made a vow while I was living in Geshur in Aram, saying, ‘If the LORD brings me back to Jerusalem, I will worship the LORD.’
For din tjener ga et løfte da jeg bodde i Gesur i Aram og sa: 'Hvis Herren lar meg komme tilbake til Jerusalem, skal jeg tjene Herren.'
Thi din Tjener lovede et Løfte, der jeg boede i Gesur i Syrien, og sagde: Dersom Herren fører mig tilbage til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.
For your servant vowed a vow while I stayed at Geshur in Syria, saying, If the LORD shall truly bring me back to Jerusalem, then I will serve the LORD.
For thy servant vowed a vow while I abode at Geshur in Syria, saying, If the LORD shall bring me again indeed to Jerusalem, then I will serve the LORD.
For din tjener ga et løfte mens jeg bodde i Gesur i Syria, og sa: Hvis Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.
For din tjener har gjort et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: Om Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.'
For din tjener lovet et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Syria, og sa: "Om Herren lar meg komme tilbake til Jerusalem, så skal jeg tjene Herren."
For da jeg bodde i Gesur i Aram, gjorde din tjener et løfte og sa: Hvis Herren lar meg komme tilbake til Jerusalem, vil jeg tilbe ham i Hebron.
For thy seruaunt made a vowe, whan I dwelt at Gesur in Siria, and saide: Whan ye LORDE bryngeth me agayne to Ierusalem, I shal do a Gods seruyce vnto the LORDE.
For thy seruant vowed a vowe when I remayned at Geshur, in Aram, saying, If the Lorde shal bring me againe in deede to Ierusalem, I will serue the Lord.
For thy seruaunt vowed a vowe (when I was in Gesur in Siria) saying: If the Lorde shall bring me againe in deede to Hierusalem, I wil serue the Lorde.
For thy servant vowed a vow while I abode at Geshur in Syria, saying, If the LORD shall bring me again indeed to Jerusalem, then I will serve the LORD.
For your servant vowed a vow while I abode at Geshur in Syria, saying, If Yahweh shall indeed bring me again to Jerusalem, then I will serve Yahweh.
for a vow hath thy servant vowed in my dwelling in Geshur, in Aram, saying, If Jehovah doth certainly bring me back to Jerusalem, then I have served Jehovah.'
For thy servant vowed a vow while I abode at Geshur in Syria, saying, If Jehovah shall indeed bring me again to Jerusalem, then I will serve Jehovah.
For thy servant vowed a vow while I abode at Geshur in Syria, saying, If Jehovah shall indeed bring me again to Jerusalem, then I will serve Jehovah.
For while I was living in Geshur in Aram, your servant made an oath, saying, If ever the Lord lets me come back to Jerusalem, I will give him worship in Hebron.
For your servant vowed a vow while I stayed at Geshur in Syria, saying, 'If Yahweh shall indeed bring me again to Jerusalem, then I will serve Yahweh.'"
For I made this vow when I was living in Geshur in Aram:‘If the LORD really does allow me to return to Jerusalem, I will serve the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Etter fire år sa Absalom til kongen: La meg dra og oppfylle et løfte jeg har gitt til Herren, i Hebron.
9Kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han og dro til Hebron.
19Og igjen, hvem skulle jeg tjene? Skulle jeg ikke tjene i din sønns nærvær? Som jeg har tjent i din fars nærvær, slik vil jeg være i din nærhet.
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; slik jeg har vært din fars tjener til nå, vil jeg også nå være din tjener, da kan du for min del gjøre Ahitofels råd til intet.
2Hvordan han sverget til HERREN og lovet til Jakobs mektige Gud.
29Kongen sverget og sa, Så sant Herren lever, som har forløst meg fra all nød,
30som jeg sverget til deg ved Herren Israels Gud, at Salomo, din sønn, skal være konge etter meg og sitte på min trone i mitt sted, slik vil jeg gjøre i dag.
24Du har oppfylt for din tjener David, min far, det du lovet ham; med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det, som det viser seg i dag.
25Nå ber jeg deg, Herre, Israels Gud, at du vil oppfylle for din tjener David, min far, det du lovet ham, når du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg til å sitte på Israels trone, så lenge dine etterkommere holder sin vei og vandrer for meg, slik du har vandret for meg.
26La ditt ord, Gud av Israel, være stadfestet, det som du har talt til din tjener David, min far.
4For at Herren kan oppfylle sitt ord som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn vandrer i sannhet for mitt ansikt med hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle deg en mann på Israels trone.
32For din tjener ble garantist for gutten overfor min far, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for alltid.
19Så la nå min herre kongen høre sin tjeners ord. Hvis Herren har opphisset deg mot meg, la Ham ta imot et offer; men hvis det er menneskene, måtte de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg bort i dag fra å få bo i Herrens arv, idet de sier: 'Gå, tjen andre guder.'
32Absalom svarte Joab: "Se, jeg sendte bud til deg og ba deg komme, så jeg kunne sende deg til kongen for å spørre: 'Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der enn her. Nå, la meg se kongens ansikt. Hvis det er noen misgjerning i meg, la ham drepe meg.'"
36Din tjener vil krysse litt over Jordan med kongen. Men hvorfor skulle kongen belønne meg med en slik belønning?
37La din tjener, ber jeg deg, vende tilbake igjen, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og min mor. Men se, din tjener Kimham kan dra over med min herre kongen. Gjør for ham det som synes godt for deg.
15Kongens tjenere sa til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre det min herre kongen vil.
17Hun sa til ham, Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne, og sa at Salomo, din sønn, skal være konge etter meg og sitte på min trone.
8Vis derfor velvilje mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en pakt med Herren. Men hvis det er noe misgjerning i meg, så drep meg selv, for hvorfor skulle du føre meg til din far?"
15Du som har oppfylt for din tjener David, min far, det som du lovet ham, og som har talt med din munn og oppfylt det med din hånd, slik det er i dag.
16Derfor, Herre, Israels Gud, oppfyll nå din løfte til din tjener David, min far, at det ikke skal mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, dersom dine barn tar vare på sine veier og vandrer i min lov slik du har vandret foran meg.
17Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli bekreftet, som du har talt til din tjener David.
23Så reiste Joab seg og dro til Gesjur og førte Absalom til Jerusalem.
21Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten det er i liv eller død, der skal også din tjener være.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har saueklippere. Jeg ber deg komme med ditt tjenerskap til din tjener.
28Se, jeg vil vente i slettene i ørkenen til det kommer beskjed fra dere for å informere meg.
20Din tjener vet at jeg har syndet. Derfor har jeg i dag vært den første av hele Josefs hus som har kommet ned for å møte min herre kongen.
15Han sa: "Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sin hånd fullbyrdet det, og sa:
7Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere. Jeg sverger ved HERREN, hvis du ikke går ut, vil ikke en eneste mann bli hos deg i natt. Og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom til nå.
38Hvis du lytter til alt det jeg befaler deg, og vandrer på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne, slik min tjener David gjorde, da skal jeg være med deg og bygge deg et varig hus, som jeg bygde for David, og gi Israel til deg.
11HERREN har i sannhet sverget til David; han vil ikke gå bort fra det: Av frukten av din kropp vil jeg sette på din trone.
8Og se, du har hos deg Sjime'i, sønn av Gera, fra Bahurim, som forbannet meg med en svær forbannelse den dagen jeg dro til Mahanajim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: Jeg skal ikke drepe deg med sverdet.
25For du, min Gud, har fortalt din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har din tjener funnet det i sitt hjerte å be for deg.
26Nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godhet til din tjener.
18Jeg vil oppfylle mine løfter til Herren nå i hele hans folks nærvær,
30Da sa han: Jeg har syndet; likevel ære meg nå, jeg ber deg, foran mine folk eldste og foran Israel, og vend tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.
27For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener funnet mot til å be denne bønn til deg.
26Men hvis Han sier: Jeg har ingen glede i deg, se, her er jeg, la Ham gjøre med meg som det synes Ham godt.
20Herren har holdt sitt løfte, for jeg har avløst min far David og sitter på Israels trone, som Herren lovet, og jeg har bygd et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
21Jeg har også laget et sted for Arken, hvor Herrens pakt, som han gjorde med våre fedre da han førte dem ut av Egypt, skal være.
13Ellers ville jeg selv ha forrådt mitt eget liv; for ingenting er skjult for kongen, og du ville selv ha vendt deg mot meg.
15Nå har jeg kommet for å tale dette til min herre kongen fordi folket har skapt frykt i mitt hjerte. Din tjenestekvinne tenkte: 'La meg tale til kongen, kanskje vil kongen innfri tjenestekvinnens bønn.'
21Da sa kongen til Joab: "Se, nå har jeg gjort dette. Dra og hent den unge mannen Absalom tilbake."
25Og nå, Herre Gud, ordet som du har talt om din tjener, og om hans hus, la det bli stadfestet for evig, og gjør som du har sagt.
6Hvis din far savner meg, si da: 'David ba innstendig om å få dra til Betlehem, byen sin, for der er det et årlig offer for hele familien.'
42Og kongen sendte bud og kalte på Sjime'i og sa til ham: Ga jeg deg ikke et ed ved Herren, og advarte deg og sa: Vit for visst at den dagen du går ut og går noe sted, skal du visselig dø? Og du sa til meg: Ordet som jeg har hørt er godt.
43Hvorfor har du da ikke holdt Herrens ed og den befalingen som jeg ga deg?
21Sverg nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min slekt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
16og sa: Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke sparte din eneste sønn,
23Nå, Herre, la det som du har talt om din tjener og om hans hus bli grunnfested for alltid, og gjør som du har sagt.