2 Samuelsbok 7:15
men min miskunn skal ikke vike bort fra ham, slik jeg tok den bort fra Saul, som jeg avsatte foran deg.
men min miskunn skal ikke vike bort fra ham, slik jeg tok den bort fra Saul, som jeg avsatte foran deg.
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg fjernet foran deg.
«Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg tok bort fra deg.»
Men min miskunn skal ikke vike fra ham slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg tok bort fra ditt ansikt.
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte fra ditt åsyn.
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, som jeg tok den fra Saul, som jeg tok bort foran deg.
Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte foran deg.
Men min nåde skal ikke gå fra ham, slik jeg tok den bort fra Saul, som jeg tok bort fra deg.
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik som jeg tok den bort fra Saul, som jeg fjernet for deg.
Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg fjernet fra deg.
men min miskunn vil ikke forlate ham, slik jeg tok den bort fra Saul, som jeg avviste for deg.»
Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, slik jeg tok den fra Saul, som jeg fjernet fra deg.
Men min miskunn skal ikke vike fra ham, som jeg lot den vike fra Saul, som jeg avsatte for deg.
But my steadfast love will not depart from him, as I took it away from Saul, whom I removed from before you.
Men min miskunnhet skal ikke vike fra ham slik jeg tok den fra Saul, som jeg fjernet fra ditt åsyn.
Men min Miskundhed skal ikke vige fra ham, saasom jeg borttog den fra Saul, som jeg borttog fra dit Ansigt.
But my mercy shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before you.
But my mercy shall not depart away from him, as I took it from Saul, whom I put away before thee.
men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, som jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte for deg.
men min miskunn skal ikke vike fra ham, slik jeg lot den vike fra Saul, som jeg fjernet for din skyld.
men min miskunn skal ikke vike fra ham, som jeg tok den fra Saul, som jeg avsatte foran deg.
Men min barmhjertighet vil jeg ikke ta fra ham, som jeg tok den fra han som var før deg.
but my lovingkindness shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before thee.
But my mercy shal not be withdrawen fro him, as I haue withdrawe it fro Saul, who I haue take awaye before the.
But my mercy shall not depart away from him, as I tooke it from Saul whome I haue put away before thee.
But my mercy shall not depart away from him, as I toke it from Saul, who I put away before thee.
But my mercy shall not depart away from him, as I took [it] from Saul, whom I put away before thee.
but my loving kindness shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before you.
and My kindness doth not turn aside from him, as I turned it aside from Saul, whom I turned aside from before thee,
but my lovingkindness shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before thee.
but my lovingkindness shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before thee.
But my mercy will not be taken away from him, as I took it from him who was before you.
but my loving kindness shall not depart from him, as I took it from Saul, whom I put away before you.
But my loyal love will not be removed from him as I removed it from Saul, whom I removed from before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Når dine dager er til ende og du går til dine fedre, vil jeg oppreise din ætt etter deg, en av dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans rike.
12Han skal bygge meg et hus, og jeg vil grunnfeste hans trone for alltid.
13Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Jeg vil ikke ta min miskunn fra ham slik jeg tok den fra han som var før deg.
14Men jeg vil plassere ham i mitt hus og i mitt rike for alltid, og hans trone skal bli grunnfested for evig.
12Og når dine dager er fullkommet, og du hviler med dine fedre, vil jeg oppreise din ætt etter deg, som kommer fra ditt eget legeme, og jeg vil stadfeste hans kongedømme.
13Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil stadig opprettholde tronen for hans kongedømme for evig.
14Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Om han gjør urett, vil jeg tukte ham med menneskers ris, og med plager fra menneskebarn;
33Men min kjærlighet vil jeg ikke ta helt bort fra ham, og min trofasthet vil ikke svikte.
34Min pakt vil jeg ikke bryte, og jeg vil ikke endre det som har gått ut fra mine lepper.
28Min nåde vil jeg bevare for ham for evig, og min pakt skal stå fast med ham.
29Hans ætt vil jeg la vare for alltid, og hans trone som himmelens dager.
30Hvis hans barn forlater min lov og ikke følger mine påbud,
18da vil jeg styrke ditt kongedømmes trone, slik som jeg inngikk pakt med din far David, og sa: Du skal aldri mangle en mann som hersker i Israel.
14Og vis du også Herrens godhet mot meg mens jeg enda lever, for at jeg ikke skal dø.
15Ikke skjær bort din godhet fra min slekt for evig, heller ikke når Herren har utslettet alle Davids fiender fra jordens overflate."
5Da vil jeg grunnfeste din kongs trone over Israel for alltid, slik jeg lovet din far David, og sa: Det skal ikke mangle deg en mann på Israels trone.
34Men jeg vil ikke ta hele riket ut av hans hånd. Jeg vil la ham være fyrste alle hans levedager for min tjener Davids skyld, som jeg valgte, fordi han holdt mine bud og forskrifter.
35Men jeg vil ta riket ut av hans sønns hånd og gi det til deg, ti stammer.
12Men i dine dager vil jeg ikke gjøre det for din far Davids skyld, men jeg vil rive det ut av din sønns hånd.
13Likevel vil jeg ikke rive bort hele riket, men vil gi en stamme til din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt.
4For at Herren kan oppfylle sitt ord som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn vandrer i sannhet for mitt ansikt med hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle deg en mann på Israels trone.
16Ditt hus og ditt kongedømme skal være stadfestet for evig for deg; din trone skal være for evig.
16Derfor, Herre, Israels Gud, oppfyll nå din løfte til din tjener David, min far, at det ikke skal mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, dersom dine barn tar vare på sine veier og vandrer i min lov slik du har vandret foran meg.
10For din tjener Davids skyld, vend ikke bort ansiktet til din salvede.
11HERREN har i sannhet sverget til David; han vil ikke gå bort fra det: Av frukten av din kropp vil jeg sette på din trone.
37Jeg vil ta deg, og du skal regjere over alt ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.
38Hvis du lytter til alt det jeg befaler deg, og vandrer på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne, slik min tjener David gjorde, da skal jeg være med deg og bygge deg et varig hus, som jeg bygde for David, og gi Israel til deg.
39På grunn av dette vil jeg ydmyke Davids ætling, men ikke for alltid.
14Men nå skal ikke ditt kongedømme bestå. Herren har sett seg ut en mann etter sitt eget hjerte og har utpekt ham til å være fører for sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.»
25Nå ber jeg deg, Herre, Israels Gud, at du vil oppfylle for din tjener David, min far, det du lovet ham, når du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg til å sitte på Israels trone, så lenge dine etterkommere holder sin vei og vandrer for meg, slik du har vandret for meg.
7Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, der du fulgte sauene, for at du skulle bli fyrste over mitt folk Israel.
10Han skal bygge et hus for mitt navn, og han skal være min sønn, og jeg vil være hans far; og jeg vil befeste tronen for hans kongerike over Israel for alltid.
26Da vil jeg forkaste Jakobs ætling, og min tjener David, slik at jeg ikke vil ta noen av hans ætling til å være herskere over ætten av Abraham, Isak og Jakob. For jeg skal føre deres fangenskap tilbake og vise dem barmhjertighet.
7Men kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
42Herre Gud, vend ikke bort ansiktet til din salvede; husk barmhjertigheten mot din tjener David.
6Salomo svarte: Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, slik han vandret for ditt ansikt i sannhet, rettferdighet og med et oppriktig hjerte. Du har bevart denne store godheten for ham ved å gi ham en sønn som sitter på hans trone, slik det er i dag.
8Så skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra å følge sauene, til å være fyrste over mitt folk, Israel.
7Dessuten vil jeg stadfeste hans kongedømme for alltid hvis han er trofast og følger mine bud og mine dommer, slik som i dag.
36Hans ætt skal vare evig, og hans trone som solen foran meg.
7Likevel ville ikke Herren ødelegge Davids hus på grunn av pakten han hadde gjort med David, og fordi han hadde lovet å gi ham og hans sønner et lys for evig.
7David sa til ham: Frykt ikke, for jeg vil sannelig vise deg godhet for din far Jonatans skyld. Jeg vil gi deg tilbake alt jorden som tilhørte din far Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord.
34Og om at han reiste ham opp fra de døde, for aldri mer å vende tilbake til fordervelsen, har Gud sagt: ‘Jeg vil gi dere Davids trofaste løfter.’
29Og Israels styrke lyver ikke og angrer ikke; for han er ikke et menneske, så han skulle angre.
10Jeg vil også gi et sted for mitt folk Israel, og jeg vil plante dem, så de kan bo i sitt eget land, og ikke flytte mer; heller ikke skal ondskapens barn plage dem mer, slik som før,
21Sverg nå for meg ved Herren at du ikke vil utrydde min slekt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.
24Men min trofasthet og min nåde skal være med ham; i mitt navn skal hans horn opphøyes.
31Så lenge Jesses sønn lever på jorden, vil ikke du eller ditt kongerike bli grunnlagt. Send derfor bud og hent ham til meg, for han må dø."
17Herren har gjort som han sa gjennom meg: Han har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, David.
8Og jeg vil ikke mer la Israel vanke om fra landet jeg har bestemt for deres fedre, dersom de fortsatt vil følge og gjøre alt det jeg har befalt dem, etter hele loven og forskriftene og ordningene som ble gitt gjennom Moses.
1David spurte: Er det noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?