Apostlenes gjerninger 10:31
Og sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er husket i Guds nærvær.
Og sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er husket i Guds nærvær.
og han sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds ansikt.’
og sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og almissene dine er blitt husket for Guds ansikt.’
og sa: ‘Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.’
Og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almiser er blitt husket for Gud.
Og han sa: «Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine veldedigheter er blitt husket for Gud.»
Og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine gaver er blitt husket av Gud.
Han sa: Cornelius, din bønn har blitt hørt, og dine almisser har blitt husket for Gud.
og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i minne for Gud.
Han sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine velgjerninger er blitt husket for Gud.
Han sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er husket for Gud.
‘…og han sa: Kornelius, din bønn er hørt, og din veldedighet blir husket i Guds åsyn.’
og sa: 'Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i Guds minne.
og sa: 'Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i Guds minne.
og sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds ansikt.
He said, 'Cornelius, your prayer has been heard, and your acts of charity have been remembered before God.
Han sa: 'Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er minnet for Guds åsyn.'
og han sagde: Cornelius! din Bøn er bønhørt, og dine Almisser ere ihukommede for Gud.
And said, Cornelius, your prayer is heard, and your alms are remembered in the sight of God.
And said, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
Han sa: 'Cornelius, din bønn er blitt hørt, og dine gaver til de trengende er kommet i erindring for Gud.
Han sa, Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine gode gjerninger er blitt husket for Gud.
Og han sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.
som sa: Kornelius, din bønn er hørt av Gud, og dine gaver er husket.
and saith, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
and sayde: Cornelius thy prayer is hearde and thyne almes dedes are had in remembraunce in the sight of God.
and sayde: Cornelius, yi prayer is herde, and thine allmesse dedes are had in remebraunce iu the sighte of God.
And sayd, Cornelius, thy prayer is heard, and thine almes are had in remembrance in the sight of God.
And sayde: Cornelius, thy prayer is heard, and thyne almes deedes are had in remembraunce in the syght of God.
And said, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
and said, 'Cornelius, your prayer is heard, and your gifts to the needy are remembered in the sight of God.
and he said, Cornelius, thy prayer was heard, and thy kind acts were remembered before God;
and saith, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
and saith, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
Who said, Cornelius, your prayer has come to the ears of God, and your offerings are kept in his memory.
and said, 'Cornelius, your prayer is heard, and your gifts to the needy are remembered in the sight of God.
and said,‘Cornelius, your prayer has been heard and your acts of charity have been remembered before God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det var en mann i Cæsarea som hette Kornelius, en høvedsmann av den italienske vakt.
2Han var en gudfryktig mann som fryktet Gud med hele sitt hus, ga mange almisser til folket og ba alltid til Gud.
3Han hadde i et syn klart sett omkring den niende time på dagen en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: Kornelius.
4Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og engelen sa til ham: Dine bønner og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.
5Og nå, send menn til Joppe og hent en som heter Simon, tilnavn Peter.
6Han bor hos en Simon, en garver, hvis hus ligger ved havet. Han skal fortelle deg hva du bør gjøre.
7Og da engelen som talte med Kornelius hadde gått, kalte han to av sine tjenere og en from soldat fra dem som var hos ham hele tiden.
8Og da han hadde forklart alt for dem, sendte han dem til Joppe.
9Dagen etter, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
29Derfor kom jeg uten å innvende noe da jeg ble hentet: Så jeg spør hvorfor dere har sendt bud etter meg?
30Og Kornelius sa: Fire dager siden fastet jeg inntil denne timen; og ved den niende time ba jeg i mitt hus, og se, en mann sto foran meg i lysende klær.
21Så gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius og sa: Se, jeg er den dere søker; hva er årsaken til at dere er kommet?
22Og de sa: Kornelius, en rettferdig mann som frykter Gud og er av godt omdømme blant hele jødenes folk, ble advart av en hellig engel om å hente deg til sitt hus for å høre dine ord.
23Så ba han dem inn og lot dem overnatte. Dagen etter dro Peter med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte med.
24Og dagen etter kom de inn i Cæsarea. Og Kornelius ventet på dem, og hadde kalt sammen sine slektninger og nære venner.
25Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter og tilbad ham.
26Men Peter løftet ham opp og sa: Stå opp; jeg er selv også et menneske.
27Og mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
32Send derfor til Joppe og hent Simon, som kalles Peter; han er gjest i huset til Simon, en garver ved havet. Når han kommer, skal han tale til deg.
33Derfor sendte jeg straks bud etter deg; og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle her for Guds åsyn, for å høre alt det som er befalt deg av Gud.
34Da åpnet Peter sin munn og sa: Jeg forstår i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk.
35Men i hvert folk er den som frykter ham og gjør rettferdighet, akseptert av ham.
13Og en stemme kom til ham: Reis deg, Peter, slakt og spis!
14Men Peter sa: Nei, Herre; for jeg har aldri spist noe som er vanhellig eller urent.
15Og stemmen talte til ham igjen for andre gang: Det Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
16Dette skjedde tre ganger: og karet ble tatt opp igjen til himmelen.
17Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, se, da hadde mennene som Kornelius hadde sendt, spurt etter Simons hus og sto ved porten.
18Og de ropte på folk og spurte om Simon med tilnavnet Peter bodde der.
19Mens Peter tenkte på synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter etter deg.
8Men jeg sa: Ikke slik, Herre; for ingenting vanhellig eller urent har noensinne kommet inn i min munn.
9Men stemmen svarte meg igjen fra himmelen: Det Gud har renset, skal du ikke kalle vanhellig.
10Dette skjedde tre ganger, og alt ble tatt opp igjen til himmelen.
11Og se, umiddelbart var det tre menn som allerede hadde kommet til huset der jeg var, sendt til meg fra Cæsarea.
12Og Ånden ba meg dra med dem uten å tvile. Dessuten fulgte disse seks brødrene med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel i sitt hus som stod og sa til ham: Send noen til Joppa og kall på Simon, som har etternavnet Peter.
14Som skal si deg ord ved hvilke du og hele ditt hus skal bli frelst.
44Mens Peter fortsatt talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd over alle som hørte ordet.
45Og de av omskjærelsen som trodde ble forundret, alle som hadde kommet med Peter, fordi Den Hellige Ånds gave også ble utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter:
1Apostlene og brødrene som var i Judea hørte at også hedningene hadde mottatt Guds ord.
4Men Peter begynte fra begynnelsen og forklarte saken i rekkefølge for dem, og sa:
5Jeg var i byen Joppa og ba, og mens jeg var i en transe, så jeg et syn: En bestemt stor duk ble fire hjørner ble senket ned fra himmelen, og den kom ned til meg.
5Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uten opphør til Gud for ham.
16Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet døren og så ham, ble de forskrekket.
40Peter sendte dem alle ut, knelte og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: "Tabita, stå opp!" Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
11og han så himmelen åpnet, og et kar kom ned til ham, liksom et stort laken som var bundet i de fire hjørnene og senket ned til jorden.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg for sikkert at Herren har sendt sin engel og har befridd meg fra Herodes' hånd, og fra alt jødefolkets forventning.
18Da de hørte dette, roet de seg og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt omvendelse til liv til hedningene.
37Da de hørte dette, ble de truffet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
3Da han så Peter og Johannes på vei inn i tempelet, ba han dem om almisse.