Apostlenes gjerninger 10:7
Og da engelen som talte med Kornelius hadde gått, kalte han to av sine tjenere og en from soldat fra dem som var hos ham hele tiden.
Og da engelen som talte med Kornelius hadde gått, kalte han to av sine tjenere og en from soldat fra dem som var hos ham hele tiden.
Da engelen som talte til Kornelius var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en gudfryktig soldat blant dem som stadig stod til tjeneste for ham.
Da engelen som talte til Kornelius, var gått, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat, en av dem som alltid sto ham bi,
Da engelen som talte til Kornelius, var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en from soldat blant dem som alltid stod til tjeneste for ham,
Og da engelen som talte til Kornelius var gått bort, kalte han to av sine husfolk og en gudfryktig soldat blant dem som ventet på ham stadig,
Da engelen som talte til Kornelius var borte, kalte han til seg to av sine tjenere og en from soldat som alltid var sammen med ham.
Og da engelen som talte til Kornelius var borte, kalte han på to av sine tjenere og en troende soldat som jobbet for ham,
Da engelen som talte til Cornelius var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en gudfryktig soldat blant dem som stadig var hos ham.
Og da engelen som talte til Kornelius var gått bort, kalte han to av sine tjenere og en from soldat av dem som alltid var med ham;
Da engelen som talte til Kornelius var gått, kalte han to av sine tjenere og en gudfryktig soldat fra dem som tjente ham.
Når engelen som snakket til Kornelius var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en gudfryktig soldat av dem som alltid stod til hans tjeneste.
Da engelen som hadde talt til Kornelius dro bort, kalte han to av sine hus tjenere og en from soldat blant dem som tjente ham trofast.
Da engelen som hadde talt til Kornelius var gått bort, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat blant dem som alltid var hos ham.
Da engelen som hadde talt til Kornelius var gått bort, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat blant dem som alltid var hos ham.
Da engelen som talte til ham var borte, kalte Kornelius to av sine tjenere og en gudfryktig soldat blant de som alltid var hos ham,
When the angel who spoke to Cornelius had departed, Cornelius called two of his household servants and a devout soldier who was one of his attendants.
Da engelen som talte til Kornelius var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en gudfryktig soldat blant dem som alltid var med ham.
Men der Engelen, som talede til Cornelius, var bortgangen, kaldte han to af sine Huussvende og en gudfrygtig Stridsmand af dem, som vare ideligen om ham,
And when the angel who spoke to Cornelius had departed, he called two of his household servants, and a devout soldier who waited on him continually;
And when the angel which spake unto Cornelius was departed, he called two of his household servants, and a devout soldier of them that waited on him continually;
Da engelen som talte med ham var gått, kalte Cornelius til seg to av sine tjenere og en from soldat blant dem som stadig var i hans tjeneste.
Og da engelen som talte til Kornelius var gått bort, kalte han to av sine tjenere og en from soldat som alltid ventet på ham,
Og da engelen som talte til ham, hadde gått bort, kalte han på to av sine tjenere og en gudfryktig soldat som alltid var hos ham.
Da engelen som talte til ham forlot ham, sendte han bud på to av sine hushjelpere og en gudfryktig soldat fra dem som alltid var hos ham.
When the angell which spake vnto Cornelius was departed he called two of his housholde servauntes and a devoute soudier of them that wayted on him
And wha the angell which spake to Cornelius, was departed, he called two of his housholde seruauntes, & a deuoute soudyer, of the that wayted vpon him:
And when the Angel which spake vnto Cornelius, was departed, he called two of his seruants, and a souldier that feared God, one of them that waited on him,
And when the Angell whiche spake vnto Cornelius was departed, he called two of his household seruauntes, and a deuout souldier of them that wayted on hym,
And when the angel which spake unto Cornelius was departed, he called two of his household servants, and a devout soldier of them that waited on him continually;
When the angel who spoke to him had departed, Cornelius called two of his household servants and a devout soldier of those who waited on him continually.
And when the messenger who is speaking to Cornelius went away, having called two of his domestics, and a pious soldier of those waiting on him continually,
And when the angel that spake unto him was departed, he called two of his household-servants, and a devout soldier of them that waited on him continually;
And when the angel that spake unto him was departed, he called two of his household-servants, and a devout soldier of them that waited on him continually;
And when the angel who said these words to him had gone away, he sent for two of his house-servants, and a God-fearing man of the army, one of those who were waiting on him at all times;
When the angel who spoke to him had departed, Cornelius called two of his household servants and a devout soldier of those who waited on him continually.
When the angel who had spoken to him departed, Cornelius called two of his personal servants and a devout soldier from among those who served him,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og da han hadde forklart alt for dem, sendte han dem til Joppe.
9Dagen etter, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
15Og stemmen talte til ham igjen for andre gang: Det Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
16Dette skjedde tre ganger: og karet ble tatt opp igjen til himmelen.
17Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, se, da hadde mennene som Kornelius hadde sendt, spurt etter Simons hus og sto ved porten.
18Og de ropte på folk og spurte om Simon med tilnavnet Peter bodde der.
19Mens Peter tenkte på synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter etter deg.
20Reis deg derfor, gå ned og bli med dem uten å tvile, for jeg har sendt dem.
21Så gikk Peter ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius og sa: Se, jeg er den dere søker; hva er årsaken til at dere er kommet?
22Og de sa: Kornelius, en rettferdig mann som frykter Gud og er av godt omdømme blant hele jødenes folk, ble advart av en hellig engel om å hente deg til sitt hus for å høre dine ord.
23Så ba han dem inn og lot dem overnatte. Dagen etter dro Peter med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte med.
24Og dagen etter kom de inn i Cæsarea. Og Kornelius ventet på dem, og hadde kalt sammen sine slektninger og nære venner.
25Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter og tilbad ham.
26Men Peter løftet ham opp og sa: Stå opp; jeg er selv også et menneske.
27Og mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
28Og han sa til dem: Dere vet at det er ulovlig for en jøde å omgås eller nærme seg en fra et annet folk; men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noen vanhellig eller uren.
29Derfor kom jeg uten å innvende noe da jeg ble hentet: Så jeg spør hvorfor dere har sendt bud etter meg?
30Og Kornelius sa: Fire dager siden fastet jeg inntil denne timen; og ved den niende time ba jeg i mitt hus, og se, en mann sto foran meg i lysende klær.
31Og sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er husket i Guds nærvær.
32Send derfor til Joppe og hent Simon, som kalles Peter; han er gjest i huset til Simon, en garver ved havet. Når han kommer, skal han tale til deg.
33Derfor sendte jeg straks bud etter deg; og du har gjort vel i å komme. Nå er vi alle her for Guds åsyn, for å høre alt det som er befalt deg av Gud.
1Det var en mann i Cæsarea som hette Kornelius, en høvedsmann av den italienske vakt.
2Han var en gudfryktig mann som fryktet Gud med hele sitt hus, ga mange almisser til folket og ba alltid til Gud.
3Han hadde i et syn klart sett omkring den niende time på dagen en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: Kornelius.
4Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og engelen sa til ham: Dine bønner og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.
5Og nå, send menn til Joppe og hent en som heter Simon, tilnavn Peter.
6Han bor hos en Simon, en garver, hvis hus ligger ved havet. Han skal fortelle deg hva du bør gjøre.
10Dette skjedde tre ganger, og alt ble tatt opp igjen til himmelen.
11Og se, umiddelbart var det tre menn som allerede hadde kommet til huset der jeg var, sendt til meg fra Cæsarea.
12Og Ånden ba meg dra med dem uten å tvile. Dessuten fulgte disse seks brødrene med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel i sitt hus som stod og sa til ham: Send noen til Joppa og kall på Simon, som har etternavnet Peter.
14Som skal si deg ord ved hvilke du og hele ditt hus skal bli frelst.
6Og den natten Herodes ville føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker, mens vokterne holdt vakt ved døren til fengselet.
7Og se, Herrens engel sto foran ham, og et lys skinte i fengselet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Stå opp raskt. Og lenkene falt av hendene hans.
8Og engelen sa til ham: Knyt beltet om deg og ta på deg sandalene. Og han gjorde det. Og han sa til ham: Kast kappen omkring deg og følg meg.
9Og han gikk ut og fulgte ham; han visste ikke at det som ble gjort av engelen var virkelig, men trodde han så et syn.
10Da de var forbi den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som førte inn til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg for sikkert at Herren har sendt sin engel og har befridd meg fra Herodes' hånd, og fra alt jødefolkets forventning.
2Og en viss centurions tjener, som var høyt verdsatt av ham, var syk og nær døden.
23Han kalte deretter to centurioner og sa: Gjør to hundre soldater klar til å dra til Cæsarea, og sytti ryttere og to hundre spydmenn ved den tredje time om natten.
5Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba ham innstendig:
18Da det ble dag, var det stor oppstandelse blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
19Da Herodes lette etter ham og ikke fant ham, forhørte han vokterne og befalte at de skulle henrettes. Deretter dro han ned fra Judea til Cæsarea og ble der.
10Mens de stirret opp mot himmelen mens han for bort, se, da sto to menn i hvite klær ved siden av dem.
15De sa til henne: Du er gal. Men hun sto fast på at det var slik. Da sa de: Det er hans engel.
16Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet døren og så ham, ble de forskrekket.
35Da det ble dag, sendte dommerne konstablene og sa: «La disse mennene gå.»
23I natt sto en engel fra Gud, som jeg tilhører og tjener, hos meg.
11og han så himmelen åpnet, og et kar kom ned til ham, liksom et stort laken som var bundet i de fire hjørnene og senket ned til jorden.
10Og de som var sendt, vendte tilbake til huset og fant tjeneren frisk som hadde vært syk.