Apostlenes gjerninger 17:33
Så forlot Paulus dem.
Så forlot Paulus dem.
Så gikk Paulus bort fra dem.
Så gikk Paulus bort fra dem.
Slik forlot Paulus dem.
Så Paulus gikk bort fra dem.
Og slik gikk Paulus ut fra dem.
Så Paulus forlot dem.
Dermed forlot Paulus dem.
Så Paul forlot dem.
Slik gikk Paulus ut fra deres midte.
Så forlot Paulus dem.
Så forlot Paulus dem.
Så gikk Paulus bort fra dem.
Så gikk Paulus bort fra dem.
Så gikk Paulus ut fra dem.
At that, Paul left the assembly.
Så gikk Paulus ut fra dem.
Og saaledes gik Paulus ud fra dem.
So Paul departed from among them.
So Paul departed from among them.
Så Paulus gikk ut fra dem.
Så Paulus forlot dem.
Så dro Paulus bort fra dem.
Så Paulus forlot dem.
So Paul departed from amonge them.
So Paul departed from amonge them.
And so Paul departed from among them.
So Paul departed from among them.
So Paul departed from among them.
Thus Paul went out from among them.
and so Paul went forth from the midst of them,
Thus Paul went out from among them.
Thus Paul went out from among them.
And so Paul went away from among them.
Thus Paul went out from among them.
So Paul left the Areopagus.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Men noen menn holdt seg til ham og trodde; blant dem var Dionysius, en Areopagitt, og en kvinne ved navn Damaris, og flere sammen med dem.
32Da de hørte om oppstandelsen fra de døde, hånte noen, men andre sa: 'Vi vil høre deg mer om dette siden.'
1Etter dette forlot Paulus Athen og dro til Korint.
29Da han hadde sagt dette, dro jødene bort og diskuterte heftig seg imellom.
9Men da noen ble forherdet og ikke trodde, og talte ondt om Veien for folket, brøt han med dem og skilte disiplene fra dem, og samtalte daglig i Tyrannus' skole.
1Etter at uroen hadde stilnet, kalte Paulus disiplene til seg, oppmuntret dem, og dro videre for å reise til Makedonia.
13Paulus og hans følge satte seil fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Johannes forlot dem der og vendte tilbake til Jerusalem.
19Og det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium som overtalte folkene, og da de hadde steinet Paulus, dro de ham ut av byen, idet de trodde han var død.
20Men da disiplene sto rundt ham, reiste han seg, gikk inn i byen, og dagen etter dro han med Barnabas til Derbe.
21Og han sa til meg: Dra av sted, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
22De hørte ham til dette ordet, og da hevet de sine stemmer og sa: Bort med en slik mann fra jorden, for han fortjener ikke å leve.
14Da sendte brødrene straks Paulus bort til kysten, mens Silas og Timoteus ble igjen der.
15De som fulgte Paulus, førte ham til Athen, og han ga dem beskjed om å si til Silas og Timoteus at de skulle komme til ham så raskt som mulig; deretter dro de tilbake.
16Mens Paulus ventet på dem i Athen, ble hans ånd opprørt da han så at hele byen var full av avgudsdyrkelse.
17Han diskuterte derfor i synagogen med jødene og de gudfryktige, og på markedsplassen hver dag med dem han møtte.
18Da møtte han noen filosofer fra epikureerne og stoikerne som diskuterte med ham. Noen sa: 'Hva vil denne pratmaker si?' Andre sa: 'Han ser ut til å være en forkynner av fremmede guder', fordi han forkynte Jesus og oppstandelsen.
19De tok ham med seg til Areopagos og sa: 'Kan vi få vite hva denne nye læren er som du taler om?
38Men Paulus syntes det ikke var rett å ta med ham som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke hadde gått med dem i arbeidet.
39Det ble en så skarp uenighet mellom dem at de skilte lag. Barnabas tok da Markus med seg og seilte til Kypros,
40men Paulus valgte Silas og dro, anbefalt av brødrene til Guds nåde.
30Da Paulus hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med stattholderen, Bernice, og de som satt med dem.
24Noen trodde det som ble sagt, og noen trodde ikke.
25Uenige seg imellom, dro de da Paulus hadde sagt dette: «Den Hellige Ånd talte rett gjennom profeten Jesaja til våre forfedre,
19De kom til Efesos, og han forlot dem der. Men han selv gikk inn i synagogen og samtalte med jødene.
20Da de ba ham om å bli lenger, samtykket han ikke,
9De tok en garanti fra Jason og de andre, og slapp dem så fri.
10Med en gang sendte brødrene Paulus og Silas bort om natten til Berøa; da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.
43Da forsamlingen var oppløst, fulgte mange av jødene og av de gudfryktige proselyttene Paulus og Barnabas, som talte med dem og oppmuntret dem til å fortsette i Guds nåde.
2Og Paulus gikk som vanlig inn i synagogen, og i tre sabbater diskuterte han med dem ut fra skriftene.
7Så forlot han stedet og gikk inn i et hus til en mann ved navn Justus, som tilba Gud. Huset hans lå nær ved synagogen.
41Og da han hadde sagt dette, oppløste han forsamlingen.
51Men de børstet støvet av føttene av seg mot dem og dro til Ikonium.
33Etter å ha oppholdt seg der en tid, ble de sendt bort i fred fra brødrene til apostlene.
30Da Paulus ville gå inn blant folket, tillot ikke disiplene det.
36Menneskemengden fulgte etter og ropte: 'Bort med ham!'
4Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas, sammen med et stort antall gudfryktige grekere og mange fremtredende kvinner.
30Hele byen ble satt i bevegelse, og folket samlet seg: De grep Paulus, dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
39Så kom de og bønnfalt dem, og førte dem ut, og ba dem om å forlate byen.
35Da det ble dag, sendte dommerne konstablene og sa: «La disse mennene gå.»
11Deretter gikk han opp igjen, brøt brød og spiste, og snakket lenge til dageretningen, og så dro han.
19Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
29De som skulle forhøre ham, trakk seg straks bort fra ham. Og kommandanten ble også redd for, etter at han visste at han var en romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
32Han tok straks med seg soldater og centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de med å slå Paulus.
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, syntes vi det var best å bli igjen i Aten alene.
11Og han ble der i ett og et halvt år, og underviste dem Guds ord.
37Og de gråt alle høylytt, kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham,
21(For alle athenerne og de fremmede som bodde der, brukte tiden til intet annet enn å fortelle eller høre noe nytt.)
6ble de klar over det og flyktet til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia, og området rundt.
15Da brødrene hørte om oss, kom de for å møte oss så langt som Appii forum og De tre vertshusene. Da Paulus så dem, takket han Gud og ble oppmuntret.
6Deretter tok vi farvel med hverandre, vi gikk ombord i skipet, og de vendte hjem.