Apostlenes gjerninger 5:13
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem høyt.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem høyt.
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor aktelse for dem.
Av de andre var det ingen som våget å slutte seg til dem; men folket holdt dem høyt i akt.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket satte dem høyt.
Og ingen av de andre turte å bli med dem: men folket hadde stor respekt for dem.
Ingen av de andre våget å bli med dem, men folket æret dem.
Og av de andre våget ingen å bli med dem: men folket æret dem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket hadde stor aktelse for dem.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i ære.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i høy aktelse.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i høy aktelse.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket lovprisde dem
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Ingen av de andre våget å slå seg sammen med dem, men folket hadde stor respekt for dem.
None of the others dared to join them, but the people held them in high esteem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem høyt i ære.
Men Ingen af de Andre turde holde sig til dem, men Folket gjorde meget af dem; —
And of the rest no man dared join them, but the people esteemed them highly.
And of the rest durst no man join himself to them: but the people magnified them.
Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket æret dem.
Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket hadde stor respekt for dem.
Men ingen andre våget å slutte seg til dem, selv om folket holdt dem høyt æret.
De andre holdt seg unna i frykt, men folket holdt dem i ære.
And of other durst no man ioyne him selfe to them: neverthelater the people magnyfied them.
but of other there durst no man ioyne him self vnto the, neuertheles the people helde moch of them.
And of the other durst no man ioyne him selfe to them: neuerthelesse the people magnified them.
And of other durst no man ioyne hym selfe to them, neuerthelesse, the people magnified them.
And of the rest durst no man join himself to them: but the people magnified them.
None of the rest dared to join them, however the people honored them.
and of the rest no one was daring to join himself to them, but the people were magnifying them,
But of the rest durst no man join himself to them: howbeit the people magnified them;
But of the rest durst no man join himself to them: howbeit the people magnified them;
The others, in fear, kept back from joining them: but the people made much of them;
None of the rest dared to join them, however the people honored them.
None of the rest dared to join them, but the people held them in high honor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Og stor frykt kom over hele menigheten, og over alle som hørte om disse hendelsene.
12Ved apostlenes hender ble mange tegn og under gjort blant folket; og de var alle med ett sinnelag i Salomos søylegang.
14Og troende ble stadig lagt til Herren, mengder av både menn og kvinner.
15Så mye at de brakte de syke ut i gatene og la dem på senger og bårer, slik at i det minste skyggen av Peter som passerte forbi, kunne falle på noen av dem.
16Også en mengde mennesker kom fra byene rundt Jerusalem, og brakte syke og dem som var plaget av urene ånder, og alle ble helbredet.
42Og de holdt fast ved apostlenes lære og fellesskap, ved brødsbrytelsen og bønnene.
43Og frykt kom over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.
44Alle som trodde, var sammen, og hadde alt felles.
3Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som vitnet om sitt nådeord og tillot at tegn og under ble gjort ved deres hender.
4Men byens folk ble delt: Noen holdt med jødene, og noen med apostlene.
5Da det ble gjort et angrep både fra hedningene og jødene sammen med deres ledere for å mishandle dem og steine dem,
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet og oppdaget at de var ulærte og enkle menn, undret de seg, og de kjente dem igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
14Og da de så mannen som var blitt helbredet stå der sammen med dem, kunne de ikke motsi det.
15Men etter at de hadde beordret dem til å forlate rådsrommet, diskuterte de med hverandre
16og sa: «Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et betydelig mirakel har skjedd ved dem, og vi kan ikke nekte det.
17Men for at det ikke skal spre seg ytterligere blant folket, la oss kraftig true dem, slik at de ikke taler til noen flere i dette navnet.»
10Da kjente de ham igjen som den mannen som pleide å sitte og tigge ved Den vakre porten til tempelet. De ble fylt av undring og forbauselse over det som hadde skjedd med ham.
11Mens den helbredede mannen holdt seg nær til Peter og Johannes, kom alle folket løpende til dem i Salomos søylehall, svært undrende.
21Etter at de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, da de ikke fant noen grunn til å straffe dem, på grunn av folket. For alle priste Gud for det som hadde skjedd.
31Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og talte Guds ord med frimodighet.
32Og alle de troende var av ett hjerte og en sjel, og ingen sa om noe av det han eide at det var hans eget, men de hadde alt felles.
33Med stor kraft vitnet apostlene om Herrens Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.
6Med enighet lyttet folket til det som Filip sa, og de så og hørte undrene han gjorde.
7Guds ord spredte seg, antallet av disipler i Jerusalem økte sterkt, og en stor mengde av prestene ble lydige mot troen.
8Stefanus, full av tro og kraft, gjorde store under og tegn blant folket.
18Med dette med nød og neppe hindret de folk fra å ofre til dem.
46Daglig var de nærværende i templet med ett sinn, og brøt brød i hjemmene, og de spiste med glede og hjertets enfold.
47De lovpriste Gud og hadde velvilje hos hele folket. Og Herren la daglig til menigheten dem som ble frelst.
12Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte hvilke tegn og under Gud hadde utført blant hedningene ved dem.
10Alle lyttet til ham, fra de minste til de største, og sa: Denne mannen er Guds store kraft.
11De hadde stor respekt for ham fordi han lenge hadde fortryllet dem med sine kunster.
4Likevel var det mange som hørte ordet som kom til troen; antallet menn var omkring fem tusen.
31Da fikk menighetene i hele Judea, Galilea og Samaria fred og ble bygd opp; de levde i frykt for Herren og i Den Hellige Ånds oppmuntring, og de vokste i antall.
14Da reiste Peter seg sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.
21Derfor må en av de mennene som har vært sammen med oss hele tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,
15I de dager sto Peter fram blant disiplene (det var omkring hundre og tjue navn på listen) og sa:
17Dette ble kjent for alle jødene og grekerne som bodde i Efesos, og frykt kom over dem alle, og Herrens Jesu navn ble æret.
44Neste sabbat kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord.
40De var enige med ham, og da de hadde kalt apostlene inn igjen, ga de dem stokkeslag og forbød dem å tale i Jesu navn og lot dem gå.
41Og de dro bort fra rådets nærvær, gledet seg over at de var funnet verdige til å lide skam for hans navns skyld.
4Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas, sammen med et stort antall gudfryktige grekere og mange fremtredende kvinner.
21Herrens hånd var med dem, og mange trodde og vendte seg til Herren.
12Og de var alle forundret og i tvil, og sa til hverandre: Hva kan dette bety?
46For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter:
26Da gikk tempelvakten med tjenestemennene, og førte dem uten vold, for de fryktet folket, for å unngå å bli steinet.
15Men ryktet om ham spredte seg enda mer, og store mengder samlet seg for å høre og bli helbredet for sine sykdommer.
24For han var en god mann, fylt av Den Hellige Ånd og tro, og mye folk ble lagt til Herren.
31Folket undret seg da de så de stumme tale, de vanføre bli friske, de lamme gå og de blinde se; og de priste Israels Gud.
20På denne måten vokste Herrens ord mektig og vant fram.
26Alle ble grepet av undring, og de priste Gud. De ble fylt med frykt og sa: «Vi har sett noe utrolig i dag.»