Esters bok 4:14
For hvis du tier stille i denne tid, vil redning og befrielse komme fra en annen plass for jødene; men du og din fars hus vil gå under. Og hvem vet, kanskje har du kommet til kongedømmet for en tid som denne?
For hvis du tier stille i denne tid, vil redning og befrielse komme fra en annen plass for jødene; men du og din fars hus vil gå under. Og hvem vet, kanskje har du kommet til kongedømmet for en tid som denne?
For hvis du tier helt stille nå, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal gå til grunne; og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har nådd kongelig verdighet?
For hvis du tier nå, vil lettelse og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal gå til grunne. Og hvem vet om det ikke nettopp er for en tid som denne at du har nådd fram til dronningverdigheten?
For om du tier nå, vil lettelse og redning komme for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke var for en tid som denne at du fikk dronningverdigheten?
For hvis du tier stille nå, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet, kanskje er det nettopp for en tid som denne at du har kommet til dronningens trone?
For hvis du helt og holdent tier i denne tid, skal frelse og utfrielse komme for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal gå til grunne. Og hvem vet om ikke du er kommet til kongedømmet for en tid som denne?"
For hvis du holder deg helt stille på denne tiden, vil redning og frelse komme til jødene fra et annet sted; men du og ditt fars hus vil bli ødelagt; og hvem vet om ikke du har kommet til kongedømmet for en slik tid som denne?
For om du holder deg taus på denne tiden, vil frihet og redning komme for jødene fra et annet sted, men du og ditt fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om du ikke akkurat for en tid som denne har kommet til kongedømmet?
For hvis du holder deg taus i denne krisetiden, vil lindring og redning for jødene komme fra et annet sted, men du og dine fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har nådd denne kongelige posisjon.
For hvis du helt og holdent tier stille i denne tid, vil redning og utfrielse komme for jødene fra et annet sted, men du og dine fars hus skal bli ødelagt. Og hvem vet om ikke du har oppnådd kongedømmet for en tid som denne?
For om du nå forblir helt taus, vil det komme en opphøyelse og frelse for jødene et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Hvem vet om ikke du har kommet til kongeriket nettopp for en slik tid som denne?
For hvis du helt og holdent tier stille i denne tid, vil redning og utfrielse komme for jødene fra et annet sted, men du og dine fars hus skal bli ødelagt. Og hvem vet om ikke du har oppnådd kongedømmet for en tid som denne?
For hvis du er tyst og ikke sier noe i denne tiden, vil redning og befrielse komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har nådd kongedømmet?»
If you keep silent at this time, relief and deliverance for the Jews will arise from another place, but you and your father’s family will perish. And who knows? Perhaps you have come to your royal position for such a time as this.
For om du forblir taus i denne tid, vil redning og befrielse for jødene komme fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har fått kongelig verdighet?»
Thi dersom du aldeles tier paa denne Tid, da skal en Vederqvægelse og Redning beskikkes for Jøderne fra et andet Sted, men du og din Faders Huus, I skulle omkomme; og hvo veed, om du (ikke) for (saadan) Tids Skyld, som denne er, er kommen til Riget?
For if you remain silent at this time, relief and deliverance will arise for the Jews from another place, but you and your father's house will perish. And who knows whether you have come to the kingdom for such a time as this?"
For if thou altogether holdest thy peace at this time, then shall there enlargement and deliverance arise to the Jews from another place; but thou and thy father's house shall be destroyed: and who knoweth whether thou art come to the kingdom for such a time as this?
For hvis du holder helt stille i denne tiden, vil redning og befrielse komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har kommet til kongedømmet?
For om du tier stille i denne tid, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du er kommet til kongedømmet?»
For om du tier stille i denne tid, vil frihet og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om du ikke er kommet til kongedømmet for en tid som denne?
Hvis du tier stille i denne tiden, vil hjelp og redning komme for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har kommet til kongeriket?
For if thou altogether holdest thy peace at this time, then shall there enlargement and deliverance arise to the Jews from another place; but thou and thy father's house shall be destroyed: and who knoweth whether thou art come to the kingdom for such a time as this?
for yf thou holdest thy peace at this tyme, then shal the Iewes haue helpe and delyueraunce out of another place, & thou & thy fathers house shalbe destroyed. And who knoweth whether thou art come to the kyngdome, for this tymes sake?
For if thou holdest thy peace at this time, comfort and deliuerance shall appeare to the Iewes out of another place, but thou and thy fathers house shall perish: and who knoweth whether thou art come to the kingdome for such a time?
For if thou holdest thy peace at this time, then shall the Iewes haue helpe and deliueraunce out of an other place, and thou and thy fathers house shalbe destroyed: And who knoweth whether thou art come to the kingdome for this causes sake?
For if thou altogether holdest thy peace at this time, [then] shall there enlargement and deliverance arise to the Jews from another place; but thou and thy father's house shall be destroyed: and who knoweth whether thou art come to the kingdom for [such] a time as this?
For if you altogether hold your peace at this time, then will relief and deliverance arise to the Jews from another place, but you and your father's house will perish: and who knows whether you haven't come to the kingdom for such a time as this?
but if thou keep entirely silent at this time, respite and deliverance remaineth to the Jews from another place, and thou and the house of thy fathers are destroyed; and who knoweth whether for a time like this thou hast come to the kingdom?'
For if thou altogether holdest thy peace at this time, then will relief and deliverance arise to the Jews from another place, but thou and thy father's house will perish: and who knoweth whether thou art not come to the kingdom for such a time as this?
For if thou altogether holdest thy peace at this time, then will relief and deliverance arise to the Jews from another place, but thou and thy father's house will perish: and who knoweth whether thou art not come to the kingdom for such a time as this?
If at this time you say nothing, then help and salvation will come to the Jews from some other place, but you and your father's family will come to destruction: and who is to say that you have not come to the kingdom even for such a time as this?
For if you remain silent now, then relief and deliverance will come to the Jews from another place, but you and your father's house will perish. Who knows if you haven't come to the kingdom for such a time as this?"
If you keep quiet at this time, liberation and protection for the Jews will appear from another source, while you and your father’s household perish. It may very well be that you have achieved royal status for such a time as this!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt ham, og om summen av penger Haman hadde lovet å betale til kongens skattkammer for å utslette jødene.
8Han ga ham også en kopi av ediktet som var gitt i Susa om å tilintetgjøre jødene, slik at han kunne vise det til Ester og forklare det for henne, og pålegge henne å gå inn til kongen for å be om nåde for sitt folk.
9Hatak kom tilbake og fortalte Ester hva Mordekai hadde sagt.
10Ester talte igjen til Hatak og sendte ham med følgende svar til Mordekai:
11Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, skal dø, med mindre kongen rekker ut den gylne septer til dem, så de kan få leve. Jeg har ikke blitt kalt til å gå inn til kongen på tretti dager.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13Da sendte Mordekai bud tilbake til Ester: Ikke tro at du, alene blant alle jødene, vil unnslippe fordi du er i kongens hus.
15Ester sendte tilbake dette svaret til Mordekai:
16Gå, samle alle jødene som er i Susa, og fast for meg; spis eller drikk ikke i tre dager, natt eller dag. Jeg og mine tjenestepiker vil også faste på samme måte. Så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven, og hvis jeg omkommer, så omkommer jeg.
17Mordekai gikk bort og gjorde alt som Ester hadde befalt ham.
3Ester talte enda en gang for kongen, falt ned for føttene hans, og bønnfalt ham med tårer om å stoppe den ondskapen Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
4Da rakte kongen ut det gyldne septeret mot Ester. Så reiste hun seg og sto foran kongen,
5og sa: Hvis det behager kongen, og om jeg har funnet nåde for hans øyne, og hvis saken synes riktig for kongen, og jeg er tiltalende for hans øyne, la det da bli skrevet for å oppheve brevene utstedt av Haman, sønn av Hammedata agagitten, som han skrev for å tilintetgjøre jødene i alle kongens provinser.
6For hvordan kan jeg tåle å se ondskapen komme over mitt folk? Eller hvordan kan jeg tåle å se ødeleggelsen av min slekt?
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, jeg har gitt Ester Hamans hus, og de har hengt ham på galgen fordi han la hånden på jødene.
3Da svarte dronning Ester og sa: Hvis jeg har funnet nåde i ditt øyne, konge, og hvis det er kongens vilje, la mitt liv bli spart på min bønn, og mitt folk på min anmodning.
4For vi er solgt, jeg og mitt folk, til å bli ødelagt, drept og utryddet. Men hvis vi bare hadde blitt solgt som slaver og slavekvinner, ville jeg ha holdt min munn, selv om fienden ikke kunne ha oppveid kongens tap.
5Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han, som våger å gjøre noe slikt?
6Og Ester sa: Motstanderen og fienden er denne onde Haman. Da ble Haman redd for kongen og dronningen.
7Og kongen, full av vrede, reiste seg fra vinfesten og gikk ut i slottsgarten. Men Haman ble stående for å be dronning Ester om livet, for han skjønte at kongen hadde bestemt seg for å skade ham.
8Da kom kongen tilbake fra slottsgarten til stedet der vinfesten ble holdt, og Haman hadde kastet seg på sengen der Ester var. Da sa kongen: Vil han også forsøke å tvinge dronningen i mitt eget hus? Så snart ordene forlot kongens munn, dekket de Hamans ansikt.
3Da sa kongen til henne: Hva ønsker du, dronning? Og hva er din bønn? Selv om det skulle være halvparten av riket, skal det gis til deg.
4Og hun svarte: Hvis det er godt i kongens øyne, la kongen og Haman komme i dag til banketten jeg har forberedt for ham.
1Den dagen ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for hun hadde fortalt hva han var for henne.
10Ester hadde ikke fortalt om sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde gitt henne beskjed om ikke å gjøre det.
11Mordekai vandret daglig foran gården til kvinnens hus for å få vite hvordan det gikk med Ester, og hva som skulle skje med henne.
19Da jomfruene ble samlet for andre gang, satt Mordekai ved kongens port.
20Ester hadde ennå ikke avslørt sin slekt eller sitt folk, slik Mordekai hadde befalt henne; Ester adlød Mordekai som da hun var oppdratt av ham.
21I de dagene, mens Mordekai satt ved kongens port, ble to av kongens hoffmenn, vokterne av inngangen, Bigtan og Teres, sinte og la planer om å legge hånd på kong Ahasverus.
22Men planen ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til Ester, dronningen, som så informerte kongen i Mordekais navn.
3For Mordekai, jøden, var nest etter kong Ahasverus, stor blant jødene og høyt aktet av sine mange landsmenn, da han søkte sitt folks beste og talte fred for hele sitt folk.
4Esters tjenestepiker og hoffmenn kom og fortalte henne dette, og dronningen ble dypt bekymret; hun sendte klær for å kle på Mordekai og fjerne sekkestrien fra ham, men han nektet å ta imot dem.
5Da kalte Ester på Hatak, en av kongens hoffmenn som han hadde utnevnt til å tjene henne, og befalte ham å gå til Mordekai for å finne ut hva som foregikk og hvorfor.
14Mens de enda snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til gjestebudet som Ester hadde forberedt.
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne fra mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.
1På den tredje dagen fikk hun på seg sine kongelige klær og stilte seg i den indre gården i kongens hus, foran kongens hus. Kongen satt på sin kongelige trone i det kongelige huset, rett overfor inngangen til huset.
25Men da Ester kom inn for kongen, ga han ordre i skriv at hans onde opplegg, som han hadde tenkt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt i galgen.
26Derfor kalte de dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett om denne saken, og det som hadde hendt dem,
28at disse dagene skulle bli husket og holdt i hver generasjon, hver familie, hver provins, og hver by; og at dagene med Purim ikke skulle opphøre blant jødene, eller minnene om dem gå tapt blant deres etterkommere.
29Så skrev dronning Ester, datter av Abihail, og Mordekai, jøden, med all myndighet, for å bekrefte dette andre brevet om Purim.
3Da sa kongens tjenere som var ved kongens port til Mordekai: Hvorfor overtrer du kongens befaling?
4Og da de talte til ham hver dag og han ikke hørte på dem, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais sak ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
13Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
12Kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept og ødelagt fem hundre menn i borgen Susa, sammen med Hamans ti sønner; hva har de gjort i resten av provinsene? Hva er din bønn nå? Det skal bli deg gitt. Eller hva er din videre forespørsel? Det skal bli gjort.
13Da sa Ester: Om det behager kongen, la det bli gitt til jødene som er i Susa å gjøre også i morgen etter dagens dekret, og la Hamans ti sønner bli hengt i galgen.
4Stå opp, for denne saken hører deg til, og vi vil være med deg. Vær modig og gjør det.
4For Mordekai var stor i kongens hus, og ryktet om ham spredte seg ut over alle provinser, for denne Mordekai ble mer og mer innflytelsesrik.
31for å bekrefte dagene med Purim i deres fastsatte tid, slik Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde foreskrevet for dem, og slik de hadde vedtatt for seg selv og for sine etterkommere, vedrørende reglene for faste og deres klagemål.
4Kongen sa: Hvem er i forgården? På dette tidspunktet var Haman kommet inn i den ytre forgården av kongens hus for å snakke med kongen om å henge Mordekai på den galgen han hadde forberedt for ham.
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg, ta antrekket og hesten, slik du har sagt, og gjør slikt med Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port; la ingenting av det du har sagt bli utelatt.