Esekiel 17:16
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på det stedet hvor kongen som gjorde ham til konge bor, og hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på det stedet hvor kongen som gjorde ham til konge bor, og hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, i Babel, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor som gjorde ham til konge, han som foraktet eden og brøt pakten, hos ham, i Babel, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Han skal dø i Babylon, der hvor kongen som satte ham til å regjere bor; han som foraktet eden og brøt pakten.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, han skal dø i Babel, der kongen som gjorde ham til konge bor, han som han foraktet eden med og brøt pakten med.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han dø i den byen hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt; til og med blant Babylon skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, der hvor kongen som gjorde ham til konge er, den som han foraktet eden til, og hvis pakt han brøt, der skal han dø midt i Babel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på det stedet hvor kongen bor, som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, hos ham, i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, sannelig, på det stedet hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, at sannelig, på det stedet der kongen som gjorde ham til konge bor – den han foraktet ed for og brøt pakten med – skal han, sammen med ham midt i Babylon, dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, sannelig, på det stedet hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han dø i Babylon, i kongens by som gjorde ham til konge, han som foraktet sin ed og brøt sin pakt med ham.
As surely as I live, declares the Lord GOD, in the place where the king who made him king resides—whose oath he despised and whose covenant he broke—there in Babylon he will die.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på stedet hvor den kongen bor som fikk ham til å avlegge ed og som han foraktet edene til og brøt hans pakt, der, i Babel, skal han dø.
(Saa vist) jeg lever, siger den Herre Herre, paa den Konges Sted, som gjorde ham til Konge, hvis Ed han haver foragtet, og hvis Pagt han haver brudt, hos ham skal han døe midt i Babel.
As I live, says the Lord GOD, surely in the place where the king dwells who made him king, whose oath he despised and whose covenant he broke, even with him in the midst of Babylon he shall die.
As I live, saith the Lord GOD, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Sannelig, der hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han har foraktet, og hvis pakt han har brutt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han ikke dø i Babylon, i stedet for kongen som satt ham til å herske, hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, der hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, skal han dø med ham i Babylon.
Ved mitt liv, sier Herren, sannheten er at i stedet for kongen som gjorde ham til konge, hvis ed han satte til side og hans avtale han brøt, skal han dø i Babylon.
As truly as I lyue, saieth the LORDE God: He shal dye at Babilon, in ye place where the kinge dwelleth, that made him kinge: whose ooth he hath despised, and whose couenaunt he hat broken.
As I liue, saith the Lord God, he shall die in the middes of Babel, in the place of the King, that had made him King, whose othe he despised, and whose couenant made with him, he brake.
As truely as I liue saith the Lorde God, he shall dye at Babylon in the place where the kyng dwelleth that made hym kyng, whose othe he hath despised, and whose couenaunt he hath broken.
[As] I live, saith the Lord GOD, surely in the place [where] the king [dwelleth] that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, [even] with him in the midst of Babylon he shall die.
As I live, says the Lord Yahweh, surely in the place where the king dwells who made him king, whose oath he despised, and whose covenant he broke, even with him in the midst of Babylon he shall die.
I live -- an affirmation of the Lord Jehovah, Doth he not -- in the place of the king who is causing him to reign, Whose oath he hath despised, And whose covenant he hath broken, With him -- in the midst of Babylon -- die?
As I live, saith the Lord Jehovah, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
As I live, saith the Lord Jehovah, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
By my life, says the Lord, truly in the place of the king who made him king, whose oath he put on one side and let his agreement with him be broken, even in Babylon he will come to his death.
As I live, says the Lord Yahweh, surely in the place where the king dwells who made him king, whose oath he despised, and whose covenant he broke, even with him in the midst of Babylon he shall die.
“‘As surely as I live, declares the Sovereign LORD, surely in the city of the king who crowned him, whose oath he despised and whose covenant he broke– in the middle of Babylon he will die!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Heller ikke skal Farao med sin mektige hær og store selskap hjelpe ham i krigen, ved å bygge beleiringsvoller og bygge forter, for å avskjære mange mennesker.
18Siden han foraktet eden ved å bryte pakten, selv etter at han hadde gitt sin hånd, og har gjort alt dette, skal han ikke unnslippe.
19Derfor sier Herren Gud; Så sant jeg lever, edens som han har foraktet, og pakten som han har brutt, skal jeg la komme tilbake på hans eget hode.
20Og jeg vil sette mitt nett over ham, og han skal bli fanget i min snare, og jeg vil føre ham til Babylon, og der vil jeg holde ham ansvarlig for den trosbrudd han har begått mot meg.
21Og alle hans flyktninger med alle hans hærer skal falle for sverdet, og de som blir igjen, skal bli spredt for alle vinder: og da skal dere forstå at jeg, Herren, har talt det.
11Og Herrens ord kom til meg igjen, og sa:
12Si nå til det opprørske huset: Vet dere ikke hva dette betyr? Fortell dem: Se, Babylons konge har kommet til Jerusalem og tatt kongen der, og prinsene der, og ført dem med seg til Babylon;
13Og han har tatt av kongens avkom og inngått en pakt med ham, og fått ham til å avlegge ed: han har også tatt de mektige av landet;
14For at riket skulle bli ydmykt, at det ikke skulle reise seg, men at det ved å holde hans pakt skulle bestå.
15Men han gjorde opprør mot ham ved å sende sine budbringere til Egypt for å få hester og mange folk. Skal han lykkes? Kan han unnslippe den som gjør slike ting? Eller skal han bryte pakten, og bli frigitt?
59For så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre med deg som du har gjort, som har foraktet edens pakt ved å bryte den.
12Jeg talte også til Sedekias, kongen av Juda, i samsvar med alle disse ordene og sa: Bøy nakken under åket til kongen av Babylon, og tjen ham og hans folk, og lev.
13Hvorfor vil du dø, du og ditt folk, ved sverdet, ved hungersnøden, og ved pesten, slik Herren har talt imot det folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?
16Så sverget kong Sedekia i hemmelighet til Jeremias og sa: Så sant Herren lever, som har gitt oss denne sjel, jeg vil ikke drepe deg, og jeg vil ikke overgi deg i hendene på de mennene som søker ditt liv.
17Da sa Jeremias til Sedekia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du vil gå ut til kongen av Babylons fyrster, skal din sjel leve, og denne byen skal ikke brennes med ild; du skal leve, du og ditt hus.
12Men han skal dø på det stedet hvor de har ført ham i fangenskap, og han skal ikke se dette landet mer.
11For så sier Herren Gud: Kongens sverd fra Babylon skal komme over deg.
10Du skal dø som de uomskårne, ved fremmedes hånd; for jeg har talt det, sier Herren Gud.
11Herrens ord kom til meg igjen, og sa,
13Jeg vil også kaste mitt nett over ham, og han skal bli fanget i min snare. Jeg skal føre ham til Babylon, til kaldeernes land, men han skal ikke se det, og der skal han dø.
17Lytt ikke til dem, tjen kongen av Babylon, og lev; hvorfor skulle denne byen bli lagt øde?
4Men hør Herrens ord, du kong Sidkia av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø for sverdet.
5Men du skal dø i fred; slik som dine fedre, de tidligere kongene før deg, ble brent med røkelse for, slik skal de brenne røkelse for deg, og de vil sørge over deg, si: Å, herre! for jeg har uttalt ordet, sier Herren.
11derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg gjøre med deg etter din vrede og ditt hat som du har utøvd mot dem i misunnelse. Jeg vil åpenbare meg blant dem når jeg dømmer deg.
24Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var den signetring på min høyre hånd, ville jeg fortsatt rive deg derfra.
16Herrens ord kom til meg og sa:
18Han vil sikkert kaste deg rundt som en ball inn i et omfattende land: der skal du dø, og der skal vognenes herlighet bli til skam for din herres hus.
12Han som er langt borte, skal dø av pest; og han som er nær, skal falle for sverdet; og han som blir igjen og er beleiret, skal dø av hungersnød. Slik vil jeg oppfylle min vrede over dem.
27Si til dem: Så sier Herren Gud: Så sant jeg lever, de som er i ruinene skal falle for sverdet, og de som er i det åpne landskapet vil jeg gi til dyrene til å spise, og de som er i festningene og hulene skal dø av pest.
27Kongen skal sørge, og prinsen skal være kledd med fortvilelse, og folkets hender i landet skal være skjelvne. Jeg vil gjøre mot dem etter deres vei, og dømme dem etter deres fortjening; og de skal vite at jeg er Herren.
16Derfor sier Herren: Se, jeg vil kaste deg fra jordens overflate: dette året skal du dø, fordi du har lært folket opprør mot Herren.
16Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og over innbyggerne der, alt det som står i boken som Judas konge har lest:
17Herrens ord kom også til meg og sa:
18For hans far, fordi han grusomt har undertrykket, røvet sin bror med vold, og gjort det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal dø for sin urett.
1Herrens ord kom til meg, og sa:
13Når jeg sier til den rettferdige at han sannelig skal leve, men han stoler på sin egen rettferdighet og begår synd, skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket; men for den synd han har begått, skal han dø.
26Og jeg vil kaste deg ut, og din mor som fødte deg, til et annet land som dere ikke ble født i, og der skal dere dø.
17Kongen satte adelsmannen, som han støttet seg til, til å ha kommando ved porten, men folket trampet ham i stykker i porten, og han døde, slik Guds mann hadde sagt, da kongen kom ned til ham.
5Men hvis dere ikke vil høre disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli ødelagt.
2Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen, skal dø ved sverdet, av hunger og pest; men den som går over til kaldeerne, skal leve. Han skal redde sitt liv og få beholde det.
17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en prostituert i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, ditt land skal deles opp med målesnor; og du skal dø i et urent land, og Israel skal sikkert gå i fangenskap bort fra sitt land.
26Når en rettferdig mann vender seg bort fra sin rettferdighet, og gjør urett, og dør i dem; for sin urett som han har gjort skal han dø.
36Nå, derfor, sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier, 'Den skal bli overgitt i hendene på Babylons konge av sverdet, hungersnøden og pesten.'
15Også kom Herrens ord til meg, og sa:
33Så sant jeg lever, sier Herren Gud, med sterk hånd, og med utstrakt arm, og med utøst vrede, vil jeg herske over dere.
13har gitt utlån med renter og tatt økning: skal han da leve? Han skal ikke leve: han har gjort alle disse avskyeligheter; han skal dø, hans blod skal komme over ham selv.
18Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil straffe Babylons konge og hans land, slik jeg har straffet Assyrias konge.
18Herrens ord kom igjen til meg og sa:
9Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, ved hungersnøden og ved pesten. Men den som går ut og gir seg over til kaldeerne som beleirer dere, skal få leve, og han skal ha sitt liv som bytte.
24Men når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet, og gjør urett, og gjør etter alle de avskyeligheter som den ugudelige gjør, skal han leve? Alle de rettferdigheter han har gjort, skal ikke bli nevnt: i sin overtredelse som han har forbrutt, og i sin synd som han har syndet, i dem skal han dø.