1 Mosebok 15:13

KJV 1769 norsk

Og han sa til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres, og de skal tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Han sa til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget. Der skal de tjene dem, og de skal undertrykke dem i fire hundre år.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da sa han til Abram: «Dette skal du vite: Dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres; de skal tjene dem, og de skal bli mishandlet i fire hundre år.»

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Han sa til Abram: Du skal vite for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres. Der skal de være slaver, og de skal bli undertrykt i fire hundre år.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Så sa Gud til Abram: "Vet at dine etterkommere vil bli fremmede i et land som ikke tilhører dem; der skal de være slaver og bli plaget i fire hundre år.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Og han sa til Abram: Vær viss på at din ætt skal være fremmed i et land som ikke tilhører dem, og de skal tjene der, og de skal plage dem i fire hundre år.

  • Norsk King James

    Og Han sa til Abram: Vit sikkert at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget, og de skal tjene dem, og de skal plage dem i fire hundre år.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Og han sa til Abram: Du skal vite for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres. De skal tjene det folket, og det vil plage dem i fire hundre år.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Og Herren sa til Abram: "Vær viss på at din ætt skal bli fremmede i et land som ikke tilhører dem, hvor de skal bli slaver og bli plaget i fire hundre år.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da sa Gud til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

  • o3-mini KJV Norsk

    Og han sa til Abram: «Vær sikker på at din etterkommer skal være en fremmed i et land som ikke tilhører dem, og at de vil tjene dem; de skal plage dem i fire hundre år.»

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da sa Gud til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da sa han til Abram: Visselig skal du vite at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og undertrykke dem i fire hundre år.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The LORD said to him, "Know for certain that your descendants will be foreigners in a land not their own, where they will be enslaved and oppressed for four hundred years."

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Så sa Herren til Abram: «Vær forvisset om at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke tilhører dem, og de skal gjøre dem til slaver og plage dem i fire hundre år.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Da sagde han til Abram: Du skal visseligen vide, at din Afkom skal være fremmed i et Land, som ikke er deres, og de skulle tjene de Fremmede, og disse skulle plage dem, fire hundrede Aar.

  • KJV1611 – Modern English

    And He said to Abram, Know certainly that your offspring shall be strangers in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

  • King James Version 1611 (Original)

    And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be a stranger in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

  • Norsk oversettelse av Webster

    Herren sa til Abram: "Vit for visst at dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal tjene dem, og de skal plage dem i fire hundre år.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da sa Gud til Abram: 'Vit at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres, og de skal tjene dem og bli undertrykt i fire hundre år.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da sa Gud til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget, og de skal tjene dem og bli plaget i fire hundre år.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og han sa til Abram: Vit for visst at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og undertrykke dem i fire hundre år.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be sojourners in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

  • King James Version with Strong's Numbers

    And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be a stranger in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    And he sayde vnto Abram: knowe this of a suertie that thi seed shalbe a straunger in a lande that perteyneth not vnto the. And they shall make bondmen of them and entreate them evell iiij. hundred yeares.

  • Coverdale Bible (1535)

    And he sayde vnto Abram: knowe this of a suertye, that thy sede shalbe a strauger, in a londe that is not theirs. And they shall make bonde men of them, and intreate them euell foure hundreth yeares.

  • Geneva Bible (1560)

    Then he saide to Abram, Knowe for a suretie, that thy seede shalbe a stranger in a land, that is not theirs, foure hundreth yeeres, and shall serue them: & they shall intreate them euill.

  • Bishops' Bible (1568)

    And he sayde vnto Abram: Knowe this of a suertie, that thy seede shalbe a straunger in a lande that is not theirs, and shall serue them, and they shall entreate them euyll foure hundreth yeres.

  • Authorized King James Version (1611)

    And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be a stranger in a land [that is] not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

  • Webster's Bible (1833)

    He said to Abram, "Know for sure that your seed will live as foreigners in a land that is not theirs, and will serve them. They will afflict them four hundred years.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and He saith to Abram, `knowing -- know that thy seed is a sojourner in a land not theirs, and they have served them, and they have afflicted them four hundred years,

  • American Standard Version (1901)

    And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be sojourners in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

  • American Standard Version (1901)

    And he said unto Abram, Know of a surety that thy seed shall be sojourners in a land that is not theirs, and shall serve them; and they shall afflict them four hundred years;

  • Bible in Basic English (1941)

    And he said to Abram, Truly, your seed will be living in a land which is not theirs, as servants to a people who will be cruel to them for four hundred years;

  • World English Bible (2000)

    He said to Abram, "Know for sure that your seed will live as foreigners in a land that is not theirs, and will serve them. They will afflict them four hundred years.

  • NET Bible® (New English Translation)

    Then the LORD said to Abram,“Know for certain that your descendants will be strangers in a foreign country. They will be enslaved and oppressed for four hundred years.

Henviste vers

  • Apg 7:6-7 : 6 Og Gud talte slik: Hans etterkommere skulle bo som fremmede i et fremmed land, og at de skulle gjøre dem til slaver og hengi dem til ondskap i fire hundre år. 7 Og det folket som de skulle være slaver for, vil jeg dømme, sa Gud. Og etter det skal de komme ut og tjene meg på dette stedet.
  • Gal 3:17 : 17 Og dette sier jeg: En pakt som tidligere er stadfestet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som kom 430 år etter, gjøre ugyldig, så den opphever løftet.
  • Sal 105:23-25 : 23 Israel kom også til Egypt, og Jakob bodde som fremmed i Hams land. 24 Han gjorde sitt folk svært tallrikt, og gjorde dem sterkere enn deres motstandere. 25 Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å handle listig mot hans tjenere.
  • Apg 7:17 : 17 Men da tiden for løftet Gud hadde gitt Abraham nærmet seg, vokste folket og ble tallrikt i Egypt,
  • 2 Mos 1:11 : 11 Derfor satte de arbeidsformenn over dem for å plage dem med tungt arbeid. De bygde byene Pitom og Ramses som forrådsbyer for farao.
  • 2 Mos 5:1-9 : 1 Etterpå gikk Moses og Aron inn til farao og sa til ham: «Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde en fest for meg i ørkenen.» 2 Men farao sa: «Hvem er Herren, som jeg skulle adlyde hans stemme og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren og vil heller ikke la Israel dra.» 3 De svarte: «Hebreernes Gud har møtt oss. Vi ber deg, la oss dra en tre-dagers reise ut i ørkenen, så vi kan ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.» 4 Da sa kongen i Egypt til dem: «Moses og Aron, hvorfor vil dere ta folket bort fra arbeidet deres? Kom tilbake til byrdene deres.» 5 Farao sa videre: «Se, nå er folket i landet mange, og dere får dem til å hvile fra deres arbeid.» 6 Samme dag ga farao ordre til slavefogdene og oppsynsmennene, og sa: 7 «Dere skal ikke lenger skaffe halm til folket for å lage murstein, som tidligere. La dem selv gå og samle halm. 8 Likevel skal dere kreve av dem samme antall murstein som før. Dere skal ikke gi dem mindre, for de er late. Derfor roper de og sier: La oss dra av sted og ofre til vår Gud. 9 La dem få enda mer arbeid, slik at de må streve med det, og ikke lytter til tomme ord.» 10 Slavefogdene og oppsynsmennene gikk ut og sa til folket: «Så sier Farao: Jeg vil ikke gi dere halm. 11 Gå selv og finn dere halm hvor dere kan; men arbeidet deres skal ikke bli mindre.» 12 Så ble folket spredt over hele landet Egypt for å samle halmstubber i stedet for halm. 13 Slavefogdene skyndte dem og sa: «Fullfør arbeidet deres, dagens oppdrag, som da dere fikk halm.» 14 Og de israelittiske lederne, som faraos slavefogder hadde satt over dem, ble slått, og de ble spurt: «Hvorfor har dere ikke fullført arbeidet deres med å lage murstein, som før, både i går og i dag?» 15 Da kom de israelittiske lederne og ropte til farao og sa: «Hvorfor gjør du dette mot dine tjenere? 16 Det gis ikke halm til dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir slått, men dette er ditt folks feil.» 17 Men han sa: «Dere er late, dere er late, og derfor sier dere: La oss dra og ofre til Herren. 18 Gå nå og arbeid; halm skal dere ikke få, men antallet murstein skal dere levere.» 19 De israelittiske lederne forsto at de var i vanskeligheter da det ble sagt: «Dere skal ikke redusere antallet murstein, som er deres daglige arbeidsomfang.» 20 Da de kom ut fra farao, møtte de Moses og Aron, som ventet på dem. 21 De sa til dem: «Måtte Herren se dere og dømme, fordi dere har gjort oss motbydelige i faraos øyne og i øynene til hans tjenere, slik at de kan drepe oss med sverdet.» 22 Moses vendte seg da tilbake til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du gjort så vondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg? 23 Fra den dag jeg gikk til farao for å tale i ditt navn, har han gjort vondt mot dette folket, og du har ikke reddet ditt folk i det hele tatt.»
  • 2 Mos 12:40-41 : 40 Nå hadde Israels barn bodd i Egypt i fire hundre og tretti år. 41 Og det skjedde ved slutten av de fire hundre og tretti årene, på akkurat den samme dagen, at alle Herrens hærer gikk ut av landet Egypt.
  • 2 Mos 22:21 : 21 Du skal ikke plage en fremmed eller undertrykke ham, for dere var fremmede i Egypts land.
  • 2 Mos 23:9 : 9 Du skal ikke undertrykke en fremmed, for dere vet hvordan en fremmed føler seg, siden dere var fremmede i Egypts land.
  • 3 Mos 19:34 : 34 Men den fremmede som bor blant dere skal være som en som er født blant dere, og du skal elske ham som deg selv; for dere var fremmede i Egyptens land: Jeg er Herren deres Gud.
  • 5 Mos 10:19 : 19 Derfor skal dere elske den fremmede, for dere var selv fremmede i Egypts land.
  • Sal 105:11-12 : 11 Han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, som deres arvelodd. 12 Den gang de var få i antall, ja, meget få, og fremmede der.
  • 1 Mos 17:8 : 8 Jeg vil gi deg og din ætt etter deg det land hvor du er en fremmed, hele Kanaans land, som en evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.
  • 2 Mos 1:1-2 : 1 Dette er navnene på Israels barn som kom til Egypt; hver mann kom med sitt husfolk sammen med Jakob. 2 Ruben, Simeon, Levi og Juda,
  • Hebr 11:8-9 : 8 Ved tro, da Abraham ble kalt, lydde han for å gå ut til et sted han skulle få til arv; han dro av gårde, uten å vite hvor han skulle. 9 Ved tro oppholdt han seg i det lovede landet, som i et fremmed land, og bodde i telt med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løftet. 10 For han ventet på byen med faste grunnvoller, som har Gud som byggmester og skaper. 11 Ved tro fikk også Sara selv kraft til å bli mor, selv om hun var over alder, fordi hun vurderte ham som trofast som hadde lovet. 12 Derfor kom det også etter én, en som var så god som død, så mange som stjernene på himmelen i tall, og som sanden på havets bredd, uten tall. 13 Disse alle døde i tro, uten å ha mottatt løftene, men så dem langt borte, og ble overbevist om dem og omfavnet dem, og erklærte at de var fremmede og pilegrimer på jorden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 7:6-7
    2 vers
    86%

    6Og Gud talte slik: Hans etterkommere skulle bo som fremmede i et fremmed land, og at de skulle gjøre dem til slaver og hengi dem til ondskap i fire hundre år.

    7Og det folket som de skulle være slaver for, vil jeg dømme, sa Gud. Og etter det skal de komme ut og tjene meg på dette stedet.

  • 1 Mos 15:14
    82%

    14Men det folket som de skal tjene, vil jeg dømme, og deretter skal de gå ut med stor rikdom.

  • 2 Mos 32:13
    75%

    13'Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget til ved deg selv, og sa: Jeg vil gjøre deres ætt tallrik som stjernene på himmelen, og dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi til deres ætt, og de skal arve det for evig.'

  • 1 Mos 28:4
    75%

    4Måtte han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt med deg, slik at du kan arve det landet hvor du nå er en fremmed, som Gud ga til Abraham.

  • 2 Mos 12:40
    74%

    40Nå hadde Israels barn bodd i Egypt i fire hundre og tretti år.

  • 1 Mos 26:3-4
    2 vers
    73%

    3Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle eden jeg sverget til Abraham, din far.

    4Og jeg vil gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi din ætt alle disse landene. I din ætt skal alle jordens nasjoner bli velsignet.

  • 1 Mos 15:2-5
    4 vers
    73%

    2Og Abram sa: Herre Gud, hva vil du gi meg, siden jeg går barnløs, og arvtakeren i mitt hus er Eliezer fra Damaskus?

    3Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommer, og se, en som er født i mitt hus skal arve meg.

    4Og se, Herrens ord kom til ham og sa: Denne skal ikke arve deg, men en som kommer fra ditt eget indre skal være din arving.

    5Så tok han ham med ut og sa: Se nå mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem. Så sa han til ham: Slik skal din etterkommer være.

  • 1 Mos 21:12-13
    2 vers
    73%

    12Men Gud sa til Abraham: La det ikke være tungt for deg på grunn av gutten og din slavekvinne. I alt det Sara har sagt til deg, lytt til hennes stemme, for i Isak skal din ætt bli kalt.

    13Og også sønnen til slavekvinnen vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din ætt.

  • 1 Mos 13:15-17
    3 vers
    73%

    15For hele landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for alltid.

    16Og jeg vil gjøre din ætt som støvet på jorden, slik at hvis noen kunne telle jordens støv, da kunne også din ætt telles.

    17Stå opp, vandre gjennom landet på langs og tvers, for jeg vil gi det til deg.»

  • 2 Mos 6:4
    72%

    4Jeg har også opprettet min pakt med dem, for å gi dem Kanaans land, landet de bodde som fremmede i.

  • 1 Mos 15:16
    72%

    16Men i den fjerde slekt skal de komme tilbake hit, for amorittenes syndeskyld er ennå ikke full.

  • 1 Mos 12:1
    72%

    1Herren hadde sagt til Abram: Dra bort fra landet ditt, fra slekten din og fra din fars hus, til det landet som jeg vil vise deg.

  • 1 Mos 15:12
    72%

    12Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, en fryktelig mørke kom over ham.

  • 1 Mos 15:18
    72%

    18Samme dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Til din ætt har jeg gitt dette landet, fra elven Egypt til den store elven, Eufratelven.

  • 1 Mos 22:17-18
    2 vers
    72%

    17vil jeg i sannhet velsigne deg og gjøre din ætt meget tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd. Din ætt skal eie fiendenes porter.

    18Ved din ætt skal alle jordens nasjoner velsignes, fordi du har lydt min røst.

  • 1 Mos 17:8-9
    2 vers
    71%

    8Jeg vil gi deg og din ætt etter deg det land hvor du er en fremmed, hele Kanaans land, som en evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.

    9Og Gud sa til Abraham: Derfor skal du og din ætt etter deg i deres generasjoner holde min pakt.

  • 2 Mos 1:13
    71%

    13Egypterne tvang Israels barn til å arbeide hardt.

  • 4 Mos 20:15
    71%

    15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi har bodd der lenge. Egypterne har gjort oss og våre fedre ulykkelige.

  • 1 Mos 12:10
    71%

    10Det ble hungersnød i landet, og Abram dro ned til Egypt for å bo der en tid, for hungersnøden var stor i landet.

  • 1 Mos 18:18-19
    2 vers
    71%

    18Abraham skal jo visselig bli til et stort og mektig folkeslag, og alle jordens nasjoner skal velsignes gjennom ham.

    19For jeg kjenner ham og vet at han vil befale sine barn og sitt hus etter seg, så de holder Herrens vei og gjør rett og rettferdighet, for at Herren kan føre over Abraham det han har lovet ham.

  • Jos 24:3
    70%

    3Jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, ledet ham gjennom hele Kanaans land, gav ham mange etterkommere og ga ham Isak.

  • 1 Mos 28:14
    70%

    14Din ætt skal bli like tallrik som jordens støv, og du skal bre deg mot vest, øst, nord og sør. Alle jordens slekter skal velsignes i deg og i din ætt.

  • Apg 7:3
    70%

    3Og han sa til ham: Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og kom til det landet jeg vil vise deg.

  • 1 Krøn 16:19
    70%

    19Da dere var få i antall, ja, svært få, og fremmede i landet.

  • 1 Mos 12:3
    69%

    3Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden bli velsignet.

  • 1 Mos 12:7
    69%

    7Herren viste seg for Abram og sa: "Til din ætt vil jeg gi dette landet." Der bygde Abram et alter for Herren, som hadde vist seg for ham.

  • Gal 4:22
    69%

    22For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, en med trellkvinnen og en med den frie kvinnen.

  • 1 Mos 24:34
    69%

    34Han sa: Jeg er Abrahams tjener.

  • 1 Mos 35:12
    69%

    12Det landet jeg ga Abraham og Isak, vil jeg gi til deg, og til din ætt etter deg vil jeg gi landet.

  • Sal 105:12
    69%

    12Den gang de var få i antall, ja, meget få, og fremmede der.

  • Apg 7:17
    69%

    17Men da tiden for løftet Gud hadde gitt Abraham nærmet seg, vokste folket og ble tallrikt i Egypt,

  • Hebr 11:18
    69%

    18om hvem det var sagt: 'I Isak skal din ætt bli kalt.'

  • 1 Mos 16:6
    69%

    6Men Abram sa til Sarai: "Se, din tjenestekvinne er i dine hender. Gjør med henne som du synes." Da behandlet Sarai henne hardt, og Hagar flyktet fra henne.

  • 1 Mos 14:4
    69%

    4I tolv år hadde de tjent Kedorlaomer, men i det trettende året gjorde de opprør.