1 Mosebok 19:18
Lot sa til dem, "Å nei, Herre!
Lot sa til dem, "Å nei, Herre!
Da sa Lot til dem: Å, ikke slik, Herre!
Men Lot sa til dem: «Å, nei, min herre!
Men Lot sa til dem: "Nei, jeg ber deg, min herre!"
Men Lot svarte dem: 'Nei, ikke så, min herre.'
Lot sa til dem: «Å, nei, min Herre,
Og Lot sa til dem: Nei, min Herre!
Men Lot sa til dem: Ikke så, min herre!
Lot sa til dem: 'Å nei, min herre!'
Lot sa til dem: «Å nei, Herre!»
Lot sa til dem: «Å nei, Herre, ikke slik.»
Lot sa til dem: «Å nei, Herre!»
Men Lot sa til dem: «Ikke slik, min herre!»
But Lot said to them, "No, my lords, please!"
Lot sa til dem: 'Ikke så, min herre!
Da sagde Loth til dem: Ak nei, Herre!
And Lot said to them, Oh, not so, my Lord.
And Lot said unto them, Oh, not so, my Lord:
Lot sa til dem: "Å nei, Herre.
Lot sa til dem: 'Ikke slik, jeg ber deg, min herre.
Og Lot sa til dem: Å nei, Herre,
Lot sa til dem: Å nei, min Herre!
Than sayde Lot vnto them: Oh nay my LORde:
Then sayde Lot vnto the: Oh no my LORDE,
And Lot saide vnto them, Not so, I pray thee, my Lord.
And Lot sayde vnto them: Oh not so my Lordes.
And Lot said unto them, Oh, not so, my Lord:
Lot said to them, "Oh, not so, my lord.
And Lot saith unto them, `Not `so', I pray thee, my lord;
And Lot said unto them, Oh, not so, my lord:
And Lot said unto them, Oh, not so, my lord:
And Lot said to them, Not so, O my Lord;
Lot said to them, "Oh, not so, my lord.
But Lot said to them,“No, please, Lord!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Englene sa til Lot, "Har du noen andre her? Svigersønn, dine sønner, dine døtre, og hvem du enn har i byen, føre dem ut fra dette stedet.
13For vi vil ødelegge dette stedet, fordi ropet over det har blitt stort framfor Herren; og Herren har sendt oss for å ødelegge det."
14Lot gikk ut og snakket med sine svigersønner, som skulle gifte seg med hans døtre, og sa, "Stå opp, gå ut fra dette stedet, for Herren vil ødelegge denne byen." Men han virket som en som spøkte for sine svigersønner.
15Når morgenen grydde, skyndte englene på Lot, og sa, "Reis deg, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli feid bort i byens synd."
16Mens han holdt igjen, tok mennene ham ved hånden, og hans kone og hans to døtre ved hendene, fordi Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Da de hadde ført dem utenfor, sa englene, "Flykt for livet ditt, se deg ikke tilbake, og stopp ikke noe sted på Sletten. Flykt til fjellene for at du ikke skal bli revet bort."
19Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet bestemt for meg ved å bevare mitt liv. Men jeg kan ikke unnslippe til fjellene, for at ikke ondt skal ta meg og jeg dør.
20Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. Å, la meg flykte dit - er den ikke en liten by? - og la min sjel leve."
21Engelen sa til ham, "Se, jeg godtar også dette ønsket om at jeg ikke vil ødelegge byen du har nevnt.
22Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du har kommet dit." Derfor ble byens navn Zoar.
23Solen hadde steget over jorden da Lot kom inn i Zoar.
24Da lot Herren det regne svovel og ild over Sodoma og Gomorra fra Herren ut av himmelen.
4Men før de la seg, kom mennene i byen, mennene fra Sodoma, og omringet huset, både unge og gamle, alle folk fra hele byen.
5De ropte til Lot og spurte, "Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan kjenne dem."
6Lot gikk ut til dem ved døren og lukket døren bak seg.
7Og han sa, "Vær så snill, brødre, gjør ikke så ondt.
8Se, jeg har to døtre som ikke har vært nær en mann; la meg bringe dem ut til dere, og gjør med dem som dere ønsker. Men disse mennene må dere ikke gjøre noe, siden de har kommet under mitt tak."
9Og de sa, "Flytt deg!" Og videre sa de, "Denne fyren har kommet her som en fremmed, og nå vil han være dommer over oss. Vi vil behandle deg verre enn dem." De presset hardt mot ham, Lot, og nærmet seg for å bryte døren.
10Men mennene (englene) strakte hånden ut og dro Lot inn igjen i huset, og lukket døren.
1To engler kom til Sodoma mot kvelden, og Lot satt i byporten. Da Lot så dem, reiste han seg for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Han sa, "Se nå, mine herrer, vennligst kom inn i tjenerens hus, bli der hele natten og vask føttene deres. Dere kan stå opp tidlig og dra videre på deres vei." Men de sa, "Nei, vi vil bli på gaten hele natten."
3Han sa: Min Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, gå ikke forbi din tjener.
28Han så mot Sodoma og Gomorra og hele Sletten, og se, røken fra landet steg opp som røken fra en smelteovn.
29Da Gud ødela byene på Sletten, husket Gud på Abraham og førte Lot ut midt i ødeleggelsen, da han ødela de byene som Lot hadde bodd i.
30Og Lot gikk opp fra Zoar og bodde i fjellene med sine to døtre, for han våget ikke å bli i Zoar. Han bodde i en hule, han og hans to døtre.
22Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodom, men Abraham sto enda foran Herren.
23Abraham kom nærmere og sa: Vil du virkelig ødelegge de rettferdige sammen med de onde?
25Dette vil være langt fra deg, at du gjør slik og dreper de rettferdige sammen med de onde, og at de rettferdige er som de onde; dette vil være langt fra deg. Skal ikke hele jordens dommer gjøre rett?
26Herren sa: Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodom, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.
27Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt meg friheten til å tale til Herren, enda jeg bare er støv og aske.
20Herren sa: Fordi ropene fra Sodom og Gomorra er store, og deres synd er meget alvorlig,
29Han talte til ham igjen og sa: Hva om det finnes førti der? Han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førti sin skyld.
30Da sa han: Å, la ikke Herren bli vred, men la meg tale: Hva om det er tretti som blir funnet der? Han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
31Så sa han: Se nå, jeg har tatt meg friheten til å tale til Herren: Hva om det finnes tjue der? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for de tjue sin skyld.
32Da sa han: Måtte ikke Herren bli vred, og jeg vil tale bare denne ene gangen: Hva om det finnes ti der? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for de ti sin skyld.
23Mannen, husbonden, gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, nei, jeg ber dere, gjør ikke så ondskapsfullt. Nå som denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne ulykken.'
8Da sa Abram til Lot: «La det ikke være strid mellom meg og deg, mellom mine gjetere og dine, for vi er jo brødre.»
9«Er ikke hele landet foran deg? Skil deg fra meg, jeg ber deg; hvis du drar til venstre, skal jeg ta til høyre, eller hvis du drar til høyre, skal jeg ta til venstre.»
10Lot løftet blikket og så hele Jordan-sletten, som var godt vannet overalt, før Herren ødela Sodoma og Gomorra, som Herrens hage, som landet Egypt når du kommer til Soar.
11Så valgte Lot seg hele Jordan-sletten, og Lot dro mot øst, og de skilte seg fra hverandre.
12Abram ble boende i Kanaans land, mens Lot bodde i slettens byer og slo sine telt mot Sodoma.
7og reddet den rettskafne Lot, som var plaget av de ondes skitne oppførsel;
29Men den dag Lot gikk ut av Sodoma regnet det ild og svovel fra himmelen, og ødela dem alle.
32Husk Lots hustru.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre disse ordene? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
16Mennene reiste seg derfra og så mot Sodom, og Abraham fulgte dem for å ledsage dem på veien.
17Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham det jeg gjør?