1 Mosebok 32:8
Han sa: Hvis Esau kommer til den ene flokken og slår den, kan den andre flokken som er igjen, slippe unna.
Han sa: Hvis Esau kommer til den ene flokken og slår den, kan den andre flokken som er igjen, slippe unna.
Han sa: Hvis Esau kommer over den ene leiren og slår den, skal den andre leiren som er igjen slippe unna.
Da ble Jakob svært redd og engstelig. Han delte folket som var med ham, og småfeet, storfeet og kamelene, i to leirer.
Da ble Jakob svært redd og grepet av angst. Han delte folket som var med ham, sammen med småfeet, storfeet og kamelene, i to leirer.
Jakob ble veldig redd og under stort press. Han delte folket som var med ham, og sauene, storfeet og kamelene, i to leirer.
og sa: Hvis Esau kommer til den ene leiren og slår den, kan den andre leiren som er igjen, unnslippe.
Og han sa: Hvis Esau kommer til den ene skaren og slår den, så skal den andre skaren som er igjen, slippe unna.
Han tenkte: Hvis Esau kommer til den ene flokken og slår den, kan den andre flokken unnslippe.
Da ble Jakob svært redd og engstelig. Han delte folket som var med ham, samt hjordene, buskapen og kamelene, i to grupper.
Og han sa: "Hvis Esau kommer til den ene leiren og slår den, så kan den andre leiren slippe unna."
Og han sa: «Om Esau skulle komme til den ene leiren og angripe den, skal den andre leiren slippe unna.»
Og han sa: "Hvis Esau kommer til den ene leiren og slår den, så kan den andre leiren slippe unna."
Da ble Jakob meget redd og engstelig. Han delte folkene som var med ham, samt buskapen, storfeet og kamelene, i to leirer.
Jacob was greatly afraid and distressed. He divided the people with him, along with the flocks, herds, and camels, into two camps.
Jakob ble svært redd og engstelig. Han delte folket, småfeet, storfeet og kamelene som var med ham, i to leirer.
Og han sagde: Dersom Esau skulde komme til den ene Hær og slaaer den, da kan den Hær, som blev tilovers, undkomme.
And said, If Esau comes to one group and attacks it, then the other group which is left shall escape.
And said, If Esau come to the one company, and smite it, then the other company which is left shall escape.
Og han sa: "Hvis Esau kommer til den ene flokken og slår den, kan den andre flokken unnslippe."
Han sa: 'Hvis Esau kommer til den ene leiren og slår den, da kan den andre leiren unnslippe.'
Og han sa: Dersom Esau kommer til den ene gruppen og slår den, vil den andre gruppen kunne slippe unna.
Han sa: Hvis Esau angriper den ene leiren, kan den andre slippe unna.
and sayde: Yf Esau come to the one parte and smyte it the other may saue it selfe.
& sayde: Yf Esau come vpon the one droue, and smyte it, the other shal escape.
For he said, If Esau come to ye one copanie and smite it, the other companie shall escape.
And sayd, if Esau come to the one part and smite it, the other shall saue it selfe.
And said, If Esau come to the one company, and smite it, then the other company which is left shall escape.
and he said, "If Esau comes to the one company, and strikes it, then the company which is left will escape."
and saith, `If Esau come in unto the one camp, and have smitten it -- then the camp which is left hath been for an escape.'
and he said, If Esau come to the one company, and smite it, then the company which is left shall escape.
and he said, If Esau come to the one company, and smite it, then the company which is left shall escape.
And said, If Esau, meeting one group, makes an attack on them, the others will get away safely.
and he said, "If Esau comes to the one company, and strikes it, then the company which is left will escape."
“If Esau attacks one camp,” he thought,“then the other camp will be able to escape.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Sendebudene kom tilbake til Jakob og sa: Vi dro til din bror Esau, og han kommer nå imot deg med fire hundre mann.
7Da ble Jakob meget redd og engstelig, og han delte folket som var med ham, samt sauene, buskapen og kamelene, i to flokker.
16Han overga dem til sine tjenere, hver flokk for seg, og sa til sine tjenere: Gå foran meg, og la det være avstand mellom flokkene.
17Han befalte den første og sa: Når min bror Esau møter deg og spør: Hvem hører du til? Hvor går du hen? Og hvem tilhører disse foran deg?
18Da skal du si: De tilhører din tjener Jakob. Det er en gave sendt til min herre Esau. Se, han er bak oss også.
19Han ga samme befaling til den andre og den tredje, og alle som fulgte flokkene, og sa: På denne måten skal dere tale til Esau når dere møter ham.
20Dere skal også si: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han tenkte: Jeg skal formildne ham med gaven som går foran meg, og etterpå kan jeg se hans ansikt. Kanskje vil han ta imot meg.
21Gaven gikk foran ham, og han ble natten over i leiren.
9Jakob sa: Å, Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, HERREN som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre godt mot deg.
11Fri meg, ber jeg deg, fra min brors hånd, fra Esaus hånd, for jeg frykter ham, at han kommer og slår meg, moren med barna.
1Jakob løftet blikket, og så at Esau kom, og med ham fire hundre menn. Han delte barna mellom Lea, Rakel og de to tjenestekvinnene.
15Esau sa: «La meg da få la noen av folkene som er med meg bli hos deg.» Men Jakob svarte: «Hva er vitsen? Hvis jeg bare får finne nåde i min herres øyne.»
3Jakob sendte budbringere foran seg til Esau, sin bror, i landet Se'ir, Edoms land.
4Han befalte dem og sa: Slik skal dere si til min herre Esau: Din tjener Jakob sier dette: Jeg har bodd hos Laban og blitt der til nå.
8Esau sa: «Hva betyr all denne flokken jeg møtte?» Jakob svarte: «For å finne nåde i min herres øyne.»
42Og disse ordene av hennes eldste sønn Esau ble fortalt til Rebekka, og hun sendte og kalte på Jakob, hennes yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau trøster seg selv med tanken på å drepe deg.