1 Mosebok 8:1

KJV 1769 norsk

Gud husket Noah og alle de levende skapningene, og alt kveget som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet begynte å synke.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 1:19 : 19 De sto tidlig opp om morgenen og tilba for Herren, og vendte tilbake til sitt hjem i Rama. Elkana lå med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.
  • 1 Mos 19:29 : 29 Da Gud ødela byene på Sletten, husket Gud på Abraham og førte Lot ut midt i ødeleggelsen, da han ødela de byene som Lot hadde bodd i.
  • 2 Mos 2:24 : 24 Gud hørte deres sukk, og Gud mintes sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
  • 2 Mos 14:21 : 21 Moses strakte ut hånden over havet, og Herren lot havet vikle tilbake med en sterk østlig vind hele natten slik at havbunnen ble tørr, og vannet delte seg.
  • 1 Mos 30:22 : 22 Gud husket Rakel, hørte hennes bønn og åpnet hennes liv.
  • 4 Mos 22:32 : 32 Herrens engel sa til ham: «Hvorfor har du slått eslet ditt disse tre gangene? Se, jeg har gått ut for å motsette meg deg fordi veien din er pervers i mine øyne.
  • Neh 13:14 : 14 Husk meg for dette, min Gud, og utslett ikke de gode gjerninger jeg har gjort for mitt Guds hus og for tjenestene der.
  • Neh 13:22 : 22 Og jeg befalte levittene at de skulle rense seg selv, og at de skulle komme og bevokte portene for å hellige sabbatsdagen. Husk meg også for dette, min Gud, og spar meg etter din store barmhjertighet.
  • Neh 13:29 : 29 Husk dem, min Gud, fordi de har vanhelliget presteskapet og pakten om presteskapet, og levittene.
  • Neh 13:31 : 31 og for vedofringen til fastsatte tider, og for førstegrøden. Husk meg for godt, min Gud.
  • Job 14:13 : 13 Å, at du ville skjule meg i graven, at du ville holde meg skjult til din vrede har passert, at du ville sette en bestemt tid for meg og huske meg!
  • Sal 36:6 : 6 Din rettferdighet er som de store fjellene; dine dommer er som et dypt hav: Herre, du bevarer både mennesker og dyr.
  • Sal 104:7-9 : 7 Da du truet dem, flyktet de; ved lyden av din torden forsvant de hastig. 8 De steg opp over fjellene, de sank ned i dalene, til stedet du hadde grunnlagt for dem. 9 Du satte en grense de ikke kan overskride, så de ikke igjen dekker jorden.
  • Sal 106:4 : 4 Husk meg, Herre, med den gunst du gir ditt folk. Besøk meg med din frelse;
  • Sal 132:1 : 1 En sang av oppstigninger. HERRE, husk David og all hans lidelse.
  • Sal 136:23 : 23 Han som husket oss i vår lave stilling; for hans miskunn varer evig.
  • Sal 137:7 : 7 Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: Riv den, riv den ned til fundamentet.
  • Ordsp 25:23 : 23 Nordavinden bringer regn, likeså gjør en vred mine en baktalende tunge.
  • Amos 8:7 : 7 Herren har sverget ved Jakobs stolthet: Sannelig, jeg vil aldri glemme noen av deres gjerninger.
  • Jona 4:11 : 11 Og skulle ikke jeg spare Ninive, den store byen, hvor det er mer enn hundre og tjue tusen mennesker som ikke kan skille mellom sin høyre hånd og venstre hånd, og også mye storfe?
  • Hab 3:2 : 2 Herre, jeg har hørt ditt ord, og jeg ble redd. Herre, gi liv til ditt verk i våre dager, gjør det kjent i løpet av årene; i vrede, husk nåde.
  • Rom 8:20-22 : 20 For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den dette, i håp om 21 at skapningen selv også skal bli befridd fra trelldommens slaveri til forgjengelighet inn i Guds barns herlige frihet. 22 For vi vet at hele skapningen sukker og stønner som i fødselssmerter inntil nå.
  • Åp 16:19 : 19 Den store byen ble delt i tre deler, og nasjonenes byer falt. Det store Babylon ble til minne for Gud, for at han skulle gi den kalken med sin vredes heftighet.
  • Åp 18:5 : 5 For hennes synder har nådd helt opp til himmelen, og Gud har husket hennes misgjerninger.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    2De dype kildene og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen stanset.

    3Vannet fortsatte å trekke seg tilbake fra jorden, og etter hundre og femti dager hadde det sunket betydelig.

  • 80%

    5Vannet minket jevnt og trutt inntil den tiende måneden; på den tiende måneden, på den første dagen i måneden, begynte fjelltoppene å vise seg.

    6Etter førti dager åpnet Noah vinduet i arken som han hadde laget.

    7Han sendte ut en ravn, som fløy fram og tilbake til vannet var tørket opp fra jorden.

    8Deretter sendte han ut en due for å se om vannet hadde trukket seg bort fra jordoverflaten.

    9Men duen fant ingen hvilested for føttene, og den kom tilbake til ham i arken, fordi det fremdeles var vann på hele jordens overflate. Da rakte han ut hånden, tok den inn igjen til seg i arken.

    10Han ventet enda syv dager til; så sendte han duen ut av arken igjen.

    11Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, den hadde et friskt olivenblad i munnen. Da visste Noah at vannet hadde sunket fra jorden.

  • 79%

    13Det skjedde i det seks hundre og første året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, at vannet var tørket bort fra jorden; og Noah tok av dekselet på arken og så, og se, jordoverflaten var tørr.

    14I den andre måneden, på den syvogtyvende dagen i måneden, var jorden helt tørr.

    15Da talte Gud til Noah og sa:

  • 77%

    15Og jeg vil huske min pakt, som er mellom meg og dere og hver levende skapning av alt kjød; og vannet skal aldri mer bli en flom for å ødelegge alt kjød.

    16Og buen skal være i skyen; og jeg vil se på den, for at jeg kan huske den evige pakten mellom Gud og hver levende skapning av alt kjød som er på jorden.

    17Og Gud sa til Noah: Dette er tegnet på pakten, som jeg har opprettet mellom meg og alt kjød som er på jorden.

  • 77%

    23Og alt levende på jordens overflate ble utryddet, mennesker, buskap, krypende skapninger og fugler under himmelen; de ble utryddet fra jorden, og bare Noah ble igjen, og de som var med ham i arken.

    24Og vannet flommet over jorden i hundre og femti dager.

  • 76%

    17Og flommen var førti dager på jorden, og vannet steg, og bar arken, så den hevet seg høyt over jorden.

    18Og vannet flommet og steg sterkt på jorden, og arken seilte på vannets overflate.

    19Og vannet flommet overmåte meget på jorden, så alle høye fjell under hele himmelen ble dekket.

  • 76%

    17Ta med deg alle levende skapninger som er med deg, av alt levende kjøtt, både fugl og fe og alt kryp som kryper på jorden, så de kan formere seg rikholdig på jorden, og være fruktbare og bli mange på jorden.

    18Og Noah gikk ut, sammen med sine sønner, sin kone, og sine sønners koner med ham.

    19Alle dyrene, alle krypene, alle fuglene og alt som beveger seg på jorden, etter sine slag, gikk ut av arken.

    20Noah bygde et alter for Herren og tok av hvert rent dyr og av hver ren fugl, og ofret brennoffer på alteret.

  • 76%

    10og med hver levende skapning som er med dere, av fugler, av buskap og av alle dyr på jorden med dere; fra alle som gikk ut av arken, til hvert dyr på jorden.

    11Og jeg vil opprette min pakt med dere: Aldri mer skal alt kjøtt utryddes ved vannet fra en flom; og aldri mer skal det være en flom som ødelegger jorden.

  • 76%

    10Og etter sju dager kom vannflommens vann over jorden.

    11I det seks hundrede året av Noahs liv, den andre måneden, på den syttende dagen i måneden, den dagen brast alle kildene i det store dypet, og himmelens luker ble åpnet.

    12Og regnet falt over jorden i førti dager og førti netter.

  • 8Og Gud talte til Noah og til sønnene hans med ham, og sa,

  • 73%

    4For om sju dager vil jeg la det regne over jorden i førti dager og førti netter, og all skapning som jeg har skapt, vil jeg utslette fra jordens overflate.

    5Og Noah gjorde alt som Herren hadde befalt ham.

  • 8Men Noah fant nåde i Herrens øyne.

  • 73%

    7Og Noah og hans sønner, hans kone og hans sønners koner gikk inn i arken på grunn av vannflommen.

    8Av rene dyr, og av dyr som ikke er rene, av fugler, og av alt som kryper på jorden,

  • 1Og Gud velsignet Noah og sønnene hans, og sa til dem: Vær fruktbare, og bli mange, og fyll jorden.