Jesaja 47:8
Hør derfor dette, du som er gitt til gleder, som lever bekymringsløst, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og det er ingen ved siden av meg; jeg skal ikke sitte som enke, heller ikke kjenne tapet av barn.
Hør derfor dette, du som er gitt til gleder, som lever bekymringsløst, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og det er ingen ved siden av meg; jeg skal ikke sitte som enke, heller ikke kjenne tapet av barn.
Så hør nå dette, du som hengir deg til lyst, som bor sorgløst, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og ingen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke oppleve å miste barn.
Og nå, hør dette, du som elsker nytelse, du som bor trygt, du som sier i ditt hjerte: «Jeg er den, og det er ingen ved siden av meg. Aldri skal jeg sitte som enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.»
Så hør nå dette, du som lever i luksus, du som sitter trygt, du som sier i ditt hjerte: «Jeg er, og det er ingen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke og jeg skal ikke kjenne til å miste barn.»
Og nå, hør dette, du som bor trygt, som i ditt hjerte sier: 'Jeg og ingen annen vil være dronning; jeg skal ikke sitte som enke, og jeg vil ikke oppleve å miste barn.'
Så hør nå dette, du lystne, som bor trygt, som sier i ditt hjerte: 'Jeg er det, og det finnes ingen annen enn meg. Jeg skal ikke sitte som enke eller kjenne til barne tap.'
Derfor hør nå dette, du som elsker glede, du som lever i uaktsomhet, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og ingen andre er som meg; jeg skal ikke sitte som en enke, og jeg skal ikke kjenne tapet av mine barn.
Så hør nå dette, du som lever i lyst og trygget sier i ditt hjerte: Jeg er den eneste, utenom meg er ingen annen; jeg skal ikke bli enke og ikke tape barn.
Så lytt nå, du velbehagelige, som bor i trygghet, som sier i sitt hjerte: 'Jeg er, og ingen annen er ved siden av meg. Jeg skal ikke bli en enke, og jeg skal ikke kjenne tap'.
Derfor hør dette, du som er hengitt til fornøyelser, som lever sorgløst og sier i ditt hjerte: Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg; jeg skal ikke sitte som en enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.
Derfor, hør nå etter, du som er hengiven til lyster og lever uten omtanke, som i ditt hjerte sier: «Jeg er, og ingen er utenom meg»; jeg skal ikke komme til å sitte som en enke, og jeg skal ikke oppleve tap av barn.
Derfor hør dette, du som er hengitt til fornøyelser, som lever sorgløst og sier i ditt hjerte: Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg; jeg skal ikke sitte som en enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.
Nå, hør dette, du luksuriøse som sitter trygt, som sier i sitt hjerte: 'Jeg er det, og ingen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke vite om barnløshet.'
Now hear this, you pleasure-loving one, sitting securely, who says in her heart, 'I am, and there is no one besides me; I will not sit as a widow, or know the loss of children.'
Hør nå dette, du som lever i overflod, som dweller trygt, som sier i ditt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen annen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.'
Saa hør nu dette, du Vellystige! som boer tryggeligen, som siger i sit Hjerte: Jeg (er det), og Ingen ydermere uden mig; jeg skal ikke sidde som Enke, og ei vide, (hvad det er) at vorde barnløs.
Therefore hear this now, you that are given to pleasures, that dwell carelessly, that say in your heart, 'I am, and there is none else besides me; I shall not sit as a widow, nor shall I know the loss of children.'
Therefore hear now this, thou that art given to pleasures, that dwellest carelessly, that sayest in thine heart, I am, and none else beside me; I shall not sit as a widow, neither shall I know the loss of children:
Hør nå derfor dette, du som er gitt til nytelser, som sitter trygt, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og det er ingen annen enn meg; jeg skal ikke sitte som enke, heller ikke skal jeg kjenne barnløshet:
Og nå hør dette, du som lever i overflod og trygghet, som sier i sitt hjerte: 'Jeg er, og ingen annen. Jeg er ikke enke, og kjenner ikke til sorg.'
Hør derfor dette nå, du som er hengitt til nytelser, som sitter trygt, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og det finnes ingen annen ved siden av meg; jeg skal ikke sitte som enke, jeg skal ikke miste barn.
Så legg merke til dette, du som lever i nytelse, uten frykt for noe ondt, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og det er ingen som meg; jeg skal aldri bli enke eller miste barna mine.
Heare now therfore, thou wilful, that syttest so carelesse, & speakest thus in thine herte: I am alone, and without me is there none: I shal neuer be wydow, ner desolate agayne.
Therefore nowe heare, thou that art giuen to pleasures, and dwellest carelesse, Shee sayeth in her heart, I am and none els: I shall not sit as a widowe, neither shall knowe the losse of children.
Heare nowe therefore thou delicate one that sittest so carelesse, and speakest thus in thyne heart, I am alone, and without me is there none, I shal neuer be widowe nor desolate agayne.
Therefore hear now this, [thou that art] given to pleasures, that dwellest carelessly, that sayest in thine heart, I [am], and none else beside me; I shall not sit [as] a widow, neither shall I know the loss of children:
Now therefore hear this, you who are given to pleasures, who sit securely, who say in your heart, I am, and there is none else besides me; I shall not sit as a widow, neither shall I know the loss of children:
And now, hear this, O luxurious one, Who is sitting confidently -- Who is saying in her heart, `I `am', and none else, I sit not a widow, nor know bereavement.'
Now therefore hear this, thou that art given to pleasures, that sittest securely, that sayest in thy heart, I am, and there is none else besides me; I shall not sit as a widow, neither shall I know the loss of children:
Now therefore hear this, thou that art given to pleasures, that sittest securely, that sayest in thy heart, I am, and there is none else besides me; I shall not sit as a widow, neither shall I know the loss of children:
So now take note of this, you who are given up to pleasure, living without fear of evil, saying in your heart, I am, and there is no one like me; I will never be a widow, or have my children taken from me.
"Now therefore hear this, you who are given to pleasures, who sit securely, who say in your heart, I am, and there is none else besides me; I shall not sit as a widow, neither shall I know the loss of children:
So now, listen to this, O one who lives so lavishly, who lives securely, who says to herself,‘I am unique! No one can compare to me! I will never have to live as a widow; I will never lose my children.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og du sa: Jeg skal være en herskerinne for alltid; så du tenkte ikke på disse tingene i ditt hjerte, og du husket ikke hvor det til slutt ville føre.
9Men disse to tingene skal komme over deg i et øyeblikk, på en dag: tapet av barn og enketilværelse; de skal komme over deg i full styrke for din store trollkunst og mengden av dine besvergelser.
10For du har stolt på din ondskap; du har sagt: Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap har ført deg vill; og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er, og det er ingen ved siden av meg.
11Derfor skal ondskap komme over deg; du skal ikke vite hvorfra den kommer. Ulykke skal falle over deg; du skal ikke kunne avverge den. Ødeleggelse skal komme over deg plutselig, og du skal ikke vite når.
12Stå nå fast med dine besvergelser og mengden av dine trollkunster, som du har arbeidet med fra din ungdom; kanskje kan du få noen fordeler, kanskje kan du lykkes.
7Slik hun har opphøyd seg selv og levd i luksus, gi henne like mye pest og sorg. For i sitt hjerte sier hun: Jeg sitter som en dronning og er ikke enke, jeg skal aldri se sorg.
8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød. Hun skal bli brent opp med ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne.
15Dette er den byen som levde i sikkerhet og sa i sitt hjerte: Jeg er, og det er ingen ved siden av meg: hvordan har hun ikke blitt en ødemark, en rede for dyr å hvile i! Alle som går forbi henne skal hvisle og vifte hånden.
5Sitt stille og gå ut i mørket, du datter av Kaldeerne, for du skal ikke mer kalles herskerinnen over kongedømmene.
35Derfor, du prostituert, hør Herrens ord:
36Så sier Herren Gud: Fordi din urenhet er utøst og din nakenhet avslørt gjennom ditt horeliv med dine elskere og med alle de motbydelige avgudsbilder, og ved dine barns blod som du ofret til dem,
37se, derfor vil jeg samle alle dine elskere, med hvem du har hatt glede, og alle som du har elsket, sammen med alle dem du har hatet. Jeg vil samle dem rundt deg og avdekke din nakenhet for dem, slik at de kan se hele din nakenhet.
4Hvorfor skryter du i dalene, ditt fruktbare dal, du frafalne datter, som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme til meg?
1Kom ned, og sett deg i støvet, du jomfrudatter av Babylon, sett deg på bakken; det er ingen trone for deg, du datter av Kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles øm og delikat.
30Hvor svak er ditt hjerte, sier Herren Gud, når du gjør alle disse handlingene, som en herskesyk prostituert kvinne!
31Du har bygd dine høyder på begynnelsen av enhver vei og gjort dine offersteder på enhver gate. Og du har ikke vært som en prostituert, fordi du forakter betaling.
5Ved din store visdom og handel har du økt din rikdom, og ditt hjerte er blitt hovmodig på grunn av din rikdom.
6Derfor sier Herren Gud: Fordi du har satt ditt hjerte som Guds hjerte,
14De fruktene din sjel lengtet etter er borte fra deg. Alle ting som var prektige og prangende er borte fra deg, og du skal aldri finne dem igjen.
43Fordi du ikke husket dine ungdoms dager, men skapte uro i meg gjennom alle disse tingene, skal du, se, stå til ansvar for din ferd, sier Herren Gud. Du skal ikke føre denne skamløsheten over alle dine avskyeligheter.
13Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, og din grådighet er målt.
15Men du stolte på din skjønnhet, og du ble en prostituert på grunn av ditt rykte. Du ga deg hen i utroskap til alle som gikk forbi; det tilhørte dem.
16Du tok dine klær og laget deg fargerike høyder, og der drev du hor. Slike ting skal ikke skje, og det skal ikke være slik.
30Og når du er herjet, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pynter deg med gullornamenter, selv om du maler ansiktet ditt, forgjeves gjør du deg vakker; dine elskere vil forakte deg, de vil søke ditt liv.
41De skal brenne dine hus med ild og utføre dommer over deg for mange kvinners øyne. Jeg vil stoppe din prostitusjonsvirksomhet, og du vil ikke gi lønn lenger.
3Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippens sprekker, hvis bolig er høy; du sier i ditt hjerte: 'Hvem skal få meg ned på jorden?'
17Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du fordervet din visdom på grunn av din prakt: Jeg vil kaste deg til jorden og legge deg foran konger, så de kan se på deg.
18Du har vanhelliget dine helligdommer ved dine mange synder, ved din urettferdige handel; derfor vil jeg sende en ild fra deg, den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden for øynene på alle dem som ser deg.
19Alle blant folkene som kjenner deg skal bli forferdet over deg: Du skal bli til en skrekk, og aldri mer eksistere.
17Så skal du ikke si i ditt hjerte: 'Min styrke og min hånds kraft har skaffet meg denne rikdommen.'
39Jeg vil også overgi deg til deres hånd, og de skal rive ned din høyde og bryte ned dine offersteder. De skal kle av deg klærne dine, ta dine vakre smykker og la deg være naken og bar.
9Reis dere, dere kvinner som er trygge; hør min stemme, dere bekymringsløse døtre; lytt til min tale.
10Mange dager og år skal dere være urolige, dere bekymringsløse kvinner: for vinhøsten skal svikte, innsamlingen skal ikke komme.
11Skjelv, dere kvinner som er trygge; bli engstelige, dere bekymringsløse: kle av dere og gjør dere nakne, og ta på sekkestrie om lendene.
21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har gitt meg disse? Jeg har jo mistet mine barn, er forlatt, fanget og drevet bort — men hvem har oppfostret disse? Se, jeg var alene, hvor har disse vært?
17De skal oppta en sørgesang for deg og si: Hvordan er du ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende, den berømte byen som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, som spredte sitt skrekk blant alle!
1Hvordan sitter byen nå ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene, en fyrstinne blant provinsene; hvordan har hun blitt skattlagt!
9Hennes urenhet er i hennes skjørt; hun tenker ikke på sitt endelikt; derfor er hun falt underlig: hun har ingen som trøster henne. Å Herre, se min nød: for fienden har opphøyd seg.
19Disse to ting har kommet over deg; hvem skal ha medlidenhet med deg? Ødeleggelse og ruin, og hungersnød, og sverd: hvem skal trøste deg?
1Ve deg som plyndrer, men ikke selv er blitt plyndret; og som handler svikefullt, men ingen har handlet svikefullt mot deg! Når du slutter å plyndre, skal du bli plyndret; når du avslutter din svikefullhet, skal de handle svikefullt mot deg.
17Fordi du sier: ‘Jeg er rik, jeg har overflod, jeg mangler ingenting’, og ikke vet at du er elendig, sørgelig, fattig, blind og naken.
13Slik var du smykket med gull og sølv, og klærne dine var av fint lin, silke og broderi. Du spiste fint mel, honning og olje. Du ble svært vakker og nådde til kongelig verdighet.
4På grunn av mengden av skjøgens horeri, den velrenommerte skjøgen, trollkvinnenes mesterinne, som selger folkeslag gjennom sitt horeri, og familier gjennom sine trolldomskunster.
31Se, jeg er imot deg, du stolte, sier Herren Gud for hærskarer: for din dag er kommet, tiden da jeg vil straffe deg.
35Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg, og kastet meg bak ryggen din, bær derfor også din skamløshet og din prostitusjon.
21Hva vil du si når han straffer deg? For du har lært dem å være ledere, som de øverste over deg: vil ikke sorger ramme deg, som en kvinne i fødselsveer?
2Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er blitt hovmodig, og du har sagt: 'Jeg er en gud, jeg sitter på Guds trone midt i havene', men du er et menneske og ikke Gud, selv om du setter ditt hjerte som Guds hjerte.
23Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, de smertene som en kvinne i fødsel!
26Hennes porter skal sørge og klage; hun skal sitte forlatt på bakken.
12Og han sa: Du skal ikke mer fryde deg, du undertrykte jomfru, Sidons datter: stå opp, dra over til Kittim; også der skal du ikke finne hvile.