Jesaja 52:5
Hva har jeg her nå? sier Herren. Mitt folk er blitt tatt for ingenting. De som hersker over dem får dem til å klage høyt, sier Herren, og mitt navn blir stadig bespottet hver dag.
Hva har jeg her nå? sier Herren. Mitt folk er blitt tatt for ingenting. De som hersker over dem får dem til å klage høyt, sier Herren, og mitt navn blir stadig bespottet hver dag.
Og nå, hva har jeg her, sier Herren, siden mitt folk er tatt bort uten vederlag? De som hersker over dem får dem til å jamre, sier Herren, og mitt navn blir stadig, hele dagen, spottet.
Og nå, hva har jeg her? sier Herren. For mitt folk er tatt for ingenting; de som hersker over det roper høyt, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn stadig spottet.
Og nå, hva har jeg her? sier Herren. For mitt folk er tatt uten betaling; de som hersker over dem, driver dem til klagerop, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn hånet.
Og nå, hva er mitt ärende her, sier Herren, når mitt folk er tatt uten betaling? De som hersker over dem roper triumferende, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn stadig hånet.
Og nå, hva har jeg her, spør Herren, når mitt folk blir tatt bort uten grunn? De som hersker over dem får dem til å jamre, sier Herren, og mitt navn blir stadig hånet hver dag.
Nå, hva har jeg her, sier Herren, at mitt folk blir tatt bort uten grunn? De som hersker over dem får dem til å skrike, sier Herren; og mitt navn blir hånet hver dag.
Og nå, hva skal jeg gjøre her? sier Herren, for mitt folk er tatt bort uten grunn; deres herskere skriker, sier Herren, og mitt navn blir stadig spottet hele dagen.
Så hva har jeg her, sier Herren, når mitt folk er blitt tatt bort uten betaling? Herskerne deres hyler, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn spottet.
Hva har jeg her, sier Herren, siden mitt folk blir tatt bort for ingenting? De som hersker over dem får dem til å skrike, sier Herren; og mitt navn blir stadig hånet hver dag.
Så, hva har jeg her, sier Herren, at mitt folk blir bortført for ingenting? De som styrer over dem får dem til å hyle, sier Herren, og mitt navn blir daglig vanhelliget.
Hva har jeg her, sier Herren, siden mitt folk blir tatt bort for ingenting? De som hersker over dem får dem til å skrike, sier Herren; og mitt navn blir stadig hånet hver dag.
Og nå, hva har jeg her? sier Herren. For mitt folk er tatt bort uten grunn, og de som hersker over dem roper triumferende, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn vanhelliget.
And now, what do I have here? declares the LORD. My people have been taken away for nothing, and their rulers mock, declares the LORD. And all day long, my name is constantly blasphemed.
Og nå, hva har jeg her, sier Herren, for mitt folk er tatt uten betaling? De som hersker over dem, klager, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn foraktet.
Og nu, hvad skal jeg her (vel gjøre)? sagde Herren, thi mit Folk er borttaget for Intet; deres Regenter komme Hylen afsted, sagde Herren, og mit Navn bespottes stedse den ganske Dag.
Now therefore, what have I here, says the LORD, that my people are taken away for nothing? Those who rule over them make them to wail, says the LORD; and my name continually every day is blasphemed.
Now therefore, what have I here, saith the LORD, that my people is taken away for nought? they that rule over them make them to howl, saith the LORD; and my name continually every day is blasphemed.
Men nå, hva skal jeg gjøre her, sier Herren, når mitt folk er tatt bort for intet? De som hersker over dem skriker, sier Herren, og mitt navn blir stadig spottet hele dagen.
Og nå, hva er dette for meg, sier Herren, at mitt folk uten grunn blir tatt? Deres herskere skriker, sier Herren, og hele dagen lenge blir mitt navn foraktet.
Hva gjør jeg her nå, sier Herren, når mitt folk blir tatt bort for intet? De som hersker over dem hyler, sier Herren, og mitt navn blir stadig spottet hele dagen.
Hva har jeg her da? sier Herren, for mitt folk er blitt tatt bort uten grunn; de er blitt ødelagt og roper ut av sorg, sier Herren, og hele dagen setter nasjonene mitt navn i skam.
Now therefore, what do I here, saith Jehovah, seeing that my people is taken away for nought? they that rule over them do howl, saith Jehovah, and my name continually all the day is blasphemed.
Now therefore, what have I here, saith the LORD, that my people is taken away for nought? they that rule over them make them to howl, saith the LORD; and my name continually every day is blasphemed.
And now what profit is it to me (saieth ye LORDE) yt my people is frely caried awaye, & brought in to heuynes by their rulers, and my name euer still blasphemed? saieth the LORDE.
Nowe therefore what haue I here, saith the Lorde, that my people is taken away for naught, & they that rule ouer them, make them to howle, saith the Lorde? And my Name all the day continually is blasphemed?
And nowe, what profite is it to me saith the Lorde? that my people is freely caryed away, & brought into heauinesse by their rulers, and my name euer styll blasphemed saith the Lorde.
Now therefore, what have I here, saith the LORD, that my people is taken away for nought? they that rule over them make them to howl, saith the LORD; and my name continually every day [is] blasphemed.
Now therefore, what do I here, says Yahweh, seeing that my people is taken away for nothing? those who rule over them do howl, says Yahweh, and my name continually all the day is blasphemed.
And now, what -- to Me here, An affirmation of Jehovah, That taken is My people for nought? Its rulers cause howling, -- an affirmation of Jehovah, And continually all the day My name is despised.
Now therefore, what do I here, saith Jehovah, seeing that my people is taken away for nought? they that rule over them do howl, saith Jehovah, and my name continually all the day is blasphemed.
Now therefore, what do I here, saith Jehovah, seeing that my people is taken away for nought? they that rule over them do howl, saith Jehovah, and my name continually all the day is blasphemed.
Now then, what have I here? says the Lord, for my people are taken away without cause; they are made waste and give cries of sorrow, says the Lord, and all the day the nations put shame on my name.
"Now therefore, what do I here," says Yahweh, "seeing that my people are taken away for nothing? those who rule over them mock," says Yahweh, "and my name continually all the day is blasphemed.
And now, what do we have here?” says the LORD.“Indeed my people have been carried away for nothing, those who rule over them taunt,” says the LORD,“and my name is constantly slandered all day long.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn. De skal derfor på den dagen vite at det er jeg som taler: Se, her er jeg.
3For slik sier Herren: Dere har solgt dere selv for ingenting, og dere skal bli gjenløst uten penger.
4For slik sier Herren Gud: Mitt folk dro en gang ned til Egypt for å bo der en tid, og assyreren undertrykte dem uten grunn.
4På den dagen skal man sette opp en klagesang mot dere og sørge med bitter sorg, og si: Vi er fullstendig ruinert: Han har forandret min folks arv: Hvordan har han fjernet den fra meg! Han har delt våre marker til andre.
18Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans befalinger: hør, jeg ber dere, alt folk, og se min sorg: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
8For siden jeg talte, har jeg ropt, jeg har ropt vold og ødeleggelse; fordi Herrens ord har blitt en vanære for meg, og til daglig hån.
15Hva betyr dette at dere knuser mitt folk i stykker og maler de fattiges ansikter? sier Herren, hærskarenes Gud.
11Alle hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine kostbare ting for mat for å gjenopprette sjelen: se, Herre, og betrakt; for jeg er blitt foraktelig.
12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og se om det finnes noen sorg som min sorg, som har rammet meg, der Herren har latt meg lide i hans brennende vrede.
19Se, ropet fra min folks datter på grunn av dem som bor i et land langt borte: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg sint med sine utskårne bilder og fremmede tomheter?
4Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg vil gråte bittert, slåss ikke for å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folk.
29Skal jeg ikke straffe for dette, sier Herren, skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
52Derfor, se, de dager kommer, sier Herren, da jeg vil utføre dom over hennes utskårne bilder; og gjennom hele hennes land skal de sårede stønne.
27Derfor vil jeg sende dere i eksil langt bort fra Damaskus, sier Herren, hvis navn er hærskarenes Gud.
24Derfor sier Herren, Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige, Ah, jeg vil lette meg for mine motstandere og hevne meg på mine fiender.
9Skal jeg ikke straffe dem for disse tingene? sier Herren: skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
5Hør Herrens ord, dere som skjelver for hans ord: Deres brødre som hatet dere, som utstøtte dere for mitt navns skyld, sa: "La Herren bli æret!" Men han skal vise seg til deres glede, og de skal bli til skamme.
31Å generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer; vi kommer ikke mer til deg?
11Har et folk byttet bort sine guder, som enda ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin herlighet for det som ikke gavner.
9Kvinner blant mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hus; deres barns herlighet tar dere bort for alltid.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til trengsel, til forskrekkelse og til hån, som dere ser med deres egne øyne.
9Skal jeg ikke straffe for dette, sier Herren, og skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
33Så sier Herren for hærskarer; Israels barn og Judas barn har blitt undertrykt sammen: og alle som tok dem til fange, har holdt fast på dem og nektet å la dem gå.
20Og da de kom til hedningene, hvor de gikk, vanhelliget de mitt hellige navn, ved å si om dem: 'Dette er Herrens folk, og de har gått ut av hans land.'
21Men jeg hadde medlidenhet for mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blant hedningene, hvor de gikk.
22Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Jeg gjør ikke dette for deres skyld, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld, som dere har vanhelliget blant hedningene, hvor dere gikk.
5De som eier dem, dreper dem uten anger. De som selger dem sier, 'Velsignet være Herren, for jeg er blitt rik', og deres egne hyrder viser dem ingen barmhjertighet.
13Derfor er mitt folk gått i fangenskap, fordi de ikke har kunnskap; deres ærefulle menn sulter, og mengden tørker av tørst.
11For Israels hus og Judas hus har svært svikfullt handlet mot meg, sier Herren.
5Så sier Herren: Hva urett har deres fedre funnet i meg, siden de har vendt seg bort fra meg, fulgt tomhet, og blitt tomme?
11For som beltet klemmer seg til en manns hofter, har jeg fått hele Israels hus og hele Judas hus til å klynge seg til meg, sier Herren, så de kunne være mitt folk, til heder og berømmelse og ære: men de ville ikke høre.
6Mitt folk har vært som bortkomne sauer: Deres hyrder har ført dem vill, og de har vandret fra fjell til ås, og har glemt sitt hvilested.
14Videre vil jeg gjøre deg ødelagt og til spott blant nasjonene rundt deg, til skue for alle som går forbi.
15Det skal være en hån, en spott, en advarsel og en forferdelse for nasjonene rundt deg når jeg utfører dom over deg i vrede og harme og voldsom gjenkomst. Jeg, Herren, har talt.
8Prestene spurte ikke: Hvor er Herren? og de som håndterte loven kjente meg ikke; også lederne syndet mot meg, og profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke gavner.
16på grunn av stemmen til ham som håner og spotter, på grunn av fienden og hevneren.
6Jeg var vred på mitt folk, jeg gjorde min arv uren, og ga dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; på de gamle la du ditt tunge åk.
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til hån, slik at hedningene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
16for å gjøre deres land øde og en evig hissing; hver den som passerer der skal bli forferdet og riste på hodet.
22Du har kalt sammen min frykt som på en høytidsdag, slik at ingen slapp unna eller ble tilbake på Herrens vredes dag. De jeg har båret fram og oppdratt, har min fiende fortært.
1Så sier Herren: Hvor er skilsmissebrevet til din mor, som jeg har sendt bort? Eller hvem av mine kreditorer har jeg solgt dere til? Se, på grunn av deres synd har dere solgt dere selv, og deres mor er sendt bort for deres overtredelser.
5For dere har tatt mitt sølv og mitt gull, og ført mine kostbare, vakre ting inn i deres templer.
15Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå.
35Den vold som er gjort mot meg og mitt kjød, må komme over Babylon, skal Zions innbyggere si; og min blodskyld på kaldeernes innbyggere, skal Jerusalem si.
8Derfor vil jeg jamre og klage, jeg vil gå avkledd og naken: jeg vil jamre som dragene og sørge som uglene.
16For Omris lover holdes, og alle Ahabs hus sine gjerninger, og dere følger deres råd, så jeg skal gjøre deg til en øde, og dens innbyggere til en hån. Derfor skal du bære mitt folks skam.
4Har de onde gjerninger ingen kunnskap? De sluker mitt folk som de spiser brød; de har ikke påkalt Gud.
10Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, eller hva er vår synd som vi har begått mot Herren vår Gud?
1Hør dette ordet som jeg vender mot dere, en klagesang, Israels hus.
3Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Og hvordan har jeg plaget deg? Vitne mot meg!