Mika 2:4
På den dagen skal man sette opp en klagesang mot dere og sørge med bitter sorg, og si: Vi er fullstendig ruinert: Han har forandret min folks arv: Hvordan har han fjernet den fra meg! Han har delt våre marker til andre.
På den dagen skal man sette opp en klagesang mot dere og sørge med bitter sorg, og si: Vi er fullstendig ruinert: Han har forandret min folks arv: Hvordan har han fjernet den fra meg! Han har delt våre marker til andre.
Den dagen skal en stemme opp en spottesang mot dere og synge en dyster klagesang: Vi er fullstendig plyndret! Han har forandret mitt folks jordlodd. Hvordan kunne han ta det fra meg? Ved å drive bort eierne har han delt opp åkrene våre.
Den dagen skal det bli sunget en spottvise om dere, og en bitter klagesang skal lyde: «Fullstendig ødelagt er vi! Mitt folks del skifter han om. Hvordan tar han den fra meg! Til en frafallen deler han ut våre marker.»
Den dagen skal man stemme i en spottvise om dere og jamre en bitter klage: «Vi er helt ødelagt! Mitt folks del har han forandret; akk, han tar den fra meg! Til en avfaller deler han ut våre åkrer.»
På den dagen vil dere synge en klagesang om dere og si: 'Vi er helt fortapt! Folket mitt har mistet sin arv. Hvordan kan vi få den tilbake? Våre felter blir delt blant svikere.'
På den dagen skal man ta opp et ordspråk mot dere og klage med sørgende klage, og si: Vi er fullstendig herjet: Han har forandret delingen av mitt folk; hvordan har han tatt den fra meg! Han har delt ut markene våre til en fremmed.
På den dagen vil noen ta opp en klage over dere og sørge over hva som har skjedd med dere, og si: Vi er helt ødelagte; han har endret det som tilhører folket mitt; hvordan kan han ta det fra meg? Han har delt våre marker.
På den dagen skal man lage et ordtak om dere, og klage med en sørgelig klage, som sier: Vi er helt ødelagt, han har frarøvet mitt folks del; hvordan kan han ta min del fra meg? Han deler ut våre marker til andre.
På den dagen skal folk lage en klagesang over dere og si: Vi er helt ødelagt! Mitt folks del er blitt forandret. Hvordan fjerner han den fra meg! Vår eiendom kan han gi til dem som vender seg bort.
På den dagen vil man synge en hånende sang om dere, og klage sørgelig: Vi er fullstendig ødelagt! Han har tatt fra meg mitt folks arv, og delt våre åkrer.
Den dagen vil man fremføre en lignelse mot dere, klage med sorgfulle rop og si: 'Vi er fullstendig ødelagt! Han har endret vårt folks del – hvordan har han tatt den fra oss? Han har snudd seg bort og delt våre åkrer!'
På den dagen vil man synge en hånende sang om dere, og klage sørgelig: Vi er fullstendig ødelagt! Han har tatt fra meg mitt folks arv, og delt våre åkrer.
Den dagen skal de bære frem en spott over dere og jamre en klagesang og si: Vi er fullstendig ødelagt! Min folks arv er blitt skiftet om, hvordan tok han fra meg våre marker, han deler dem ut!
On that day, they will take up a taunt against you and wail with bitter lament, saying: 'We are utterly ruined; my people's inheritance is divided. How it has been taken away from me! He removes our fields and gives them to traitors.'
På den dagen skal det bli laget en bespottelsessang mot dere og en klagesang skal synges: 'Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks arv blir snudd om; hvordan bortfører han den fra meg, og han deler ut våre marker til våre fiender.'
Paa den samme Dag skal man optage et Ordsprog over eder, og beklage sig med en ynkelig Klage (og) sige: Vi ere ganske forstyrrede, han haver bortskiftet (mit) Folks Deel; hvorledes unddrager han Mit fra mig? han deler ud, idet han afvender vore Agre (fra os til Andre).
In that day shall one take up a parable against you, and lament with a doleful lamentation, and say, We are utterly spoiled: he has changed the portion of my people; how has he removed it from me! Turning away, he has divided our fields.
In that day shall one take up a parable against you, and lament with a doleful lamentation, and say, We be utterly spoiled: he hath changed the portion of my people: how hath he removed it from me! turning away he hath divided our fields.
Den dagen skal de lage et ordtak om dere og jamre i sørgmodig klage, si, 'Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks arvelodd er delt opp. Sannelig, han tar det fra meg og gir våre marker til forrædere!'»
På den dagen skal man spotte dere med en sang og si: Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks eiendom har han delt, hvordan har han snudd seg mot meg! Våre marker blir utdelt til frafalne.
Den dagen skal de ta opp et ordtak mot dere og sørge i bitter sorg og si: Vi er fullstendig ødelagt; han skifter ut min eiendom. Hvordan tar han den fra meg! Han deler våre jorder til opprørerne.
På den dagen vil dette ord bli sagt om dere, og denne klagesangen vil bli laget: Mitt folks arv er utdelt, og ingen gir den tilbake; de som har gjort oss til fanger har tatt våre marker fra oss, og fullstendig ødeleggelse har kommet over oss.
In that day{H3117} shall they take up{H5375} a parable{H4912} against you, and lament{H5091} with a doleful{H5093} lamentation,{H5092} [and] say,{H559} We are utterly{H7703} ruined:{H7703} he changeth{H4171} the portion{H2506} of my people:{H5971} how doth he remove{H4185} [it] from me! to the rebellious{H7725} he divideth{H2505} our fields.{H7704}
In that day{H3117} shall one take up{H5375}{(H8799)} a parable{H4912} against you, and lament{H5091}{(H8804)} with a doleful{H5093} lamentation{H5092}, and say{H559}{(H8804)}, We be utterly{H7703}{(H8800)} spoiled{H7703}{(H8738)}: he hath changed{H4171}{(H8686)} the portion{H2506} of my people{H5971}: how hath he removed{H4185}{(H8686)} it from me! turning away{H7725}{(H8788)} he hath divided{H2505}{(H8762)} our fields{H7704}.
In that daye shall this terme be vsed, and a mournynge shal be made ouer you on this maner: We be vtterly desolate, the porcion off my people is translated. Whan wil he parte vnto vs the londe, that he hath taken from vs?
In that daye shall they take vp a parable against you, and lament with a dolefull lamentation, and say, We be vtterly wasted: hee hath changed the portion of my people: how hath he taken it away to restore it vnto mee? he hath deuided our fieldes.
In that day shal this parable be vsed, and a mourning shalbe made ouer you on this maner: We be vtterly desolate, the portion of my people is translated: how wyll he parte vnto vs the lande that he hath taken from vs?
In that day shall [one] take up a parable against you, and lament with a doleful lamentation, [and] say, We be utterly spoiled: he hath changed the portion of my people: how hath he removed [it] from me! turning away he hath divided our fields.
In that day they will take up a parable against you, And lament with a doleful lamentation, saying, 'We are utterly ruined! My people's possession is divided up. Indeed he takes it from me and assigns our fields to traitors!'"
In that day doth `one' take up for you a simile, And he hath wailed a wailing of wo, He hath said, We have been utterly spoiled, The portion of my people He doth change, How doth He move toward me! To the backslider our fields He apportioneth.
In that day shall they take up a parable against you, and lament with a doleful lamentation, [and] say, We are utterly ruined: he changeth the portion of my people: how doth he remove [it] from me! to the rebellious he divideth our fields.
In that day shall they take up a parable against you, and lament with a doleful lamentation, `and' say, We are utterly ruined: he changeth the portion of my people: how doth he remove `it' from me! to the rebellious he divideth our fields.
In that day this saying will be said about you, and this song of grief will be made: The heritage of my people is measured out, and there is no one to give it back; those who have made us prisoners have taken our fields from us, and complete destruction has come to us.
In that day they will take up a parable against you, and lament with a doleful lamentation, saying, 'We are utterly ruined! My people's possession is divided up. Indeed he takes it from me and assigns our fields to traitors!'"
In that day people will sing this taunt song to you– they will mock you with this lament:‘We are completely destroyed; they sell off the property of my people. How they remove it from me! They assign our fields to the conqueror.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 De begjærer marker og tar dem med vold; hus, og tar dem bort: Slik undertrykker de en mann og hans hus, selv en mann og hans arv.
3 Derfor sier Herren: Se, mot denne slekt planlegger jeg en ulykke, som dere ikke skal kunne fri dere fra; dere skal heller ikke kunne gå med stolthet, for denne tiden er ond.
8 Selv nå har mitt folk reist seg som en fiende: dere river kappen av kappen til dem som går forbi trygt, som folk som unngår krig.
9 Kvinner blant mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hus; deres barns herlighet tar dere bort for alltid.
19 For en klagestemme høres ut fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er sterkt forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.
1 «Se, Herrens dag kommer, og byttet ditt skal deles midt iblant deg.»
4 Derfor sa jeg: Se bort fra meg; jeg vil gråte bittert, slåss ikke for å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folk.
2 For Herren har vendt bort Jakobs herlighet, som Israels herlighet: for de som tømmer, har tømt dem, og ødelagt deres vinranker.
8 For dette, ifør dere sekkestrie, klag og jammer: for Herrens heftige vrede er ikke vendt bort fra oss.
3 Landet skal bli fullstendig tømt og fullstendig ødelagt, for Herren har talt dette ord.
5 Herren var som en fiende; han har slukt Israel, slukt alle hennes palasser; han har ødelagt hennes festninger og har økt sorg og gråt hos Judas datter.
6 Han har voldsomt tatt bort sin bolig som om det var en hage; han har ødelagt sitt menighetssted; Herren har gjort slutt på festdagene og sabbatene i Sion, og har foraktet, i sin vredes harme, både konge og prest.
7 Herren har forkastet sitt alter, han har avskyet sin helligdom, han har gitt fienden de festningsverker som beskyttet henne. De har satt bråk i Herrens hus som på en høytidsdag.
8 Herren har bestemt å ødelegge Sions datters murer. Han har strekt målesnoren, ikke trukket sin hånd tilbake fra å ødelegge, slik at vollene og murene jamret; de visnet sammen.
36 Ropet fra hyrdene og hylingen fra lederne av hjorden skal høres, for Herren har herjet deres beite.
2 For å hindre de trengende i å få rettferdighet og ta bort de fattiges rett i mitt folk, slik at enker blir deres bytte, og de kan plyndre de farløse!
12 Herren skal spre menneskene langt bort, og ødeleggelsen skal være stor i landet.
14 Så sier Herren mot alle mine onde naboer, som rører ved arven som jeg har gitt mitt folk Israel til å arve; Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og rykke ut Judas hus fra blant dem.
25 Dette er din lodd, det som er tildelt deg av meg, sier Herren; fordi du har glemt meg, og stol på løgn.
2 Herren har slukt alle Jakobs boliger og ikke vist barmhjertighet; han har i sin vrede ødelagt Judas datters festninger og har ført dem ned til jorden. Han har vanhelliget kongeriket og lederne i det.
26 Å, du mitt folks datter, kle deg i sekk, velte deg i aske: sørg som for en enebårens sønn, en meget bitter klage: for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
14 Jeg vil forlate resten av min arv og overgi dem i fiendens hender, og de skal bli et bytte og et rov for alle sine fiender;
20 Ødeleggelse på ødeleggelse utropes; for hele landet er herjet: plutselig er mine telt ødelagt, og mine teltduker på et øyeblikk.
12 Derfor skal Sion, for deres skyld, pløyes som en åker, og Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høye steder i skogen.
5 Hva har jeg her nå? sier Herren. Mitt folk er blitt tatt for ingenting. De som hersker over dem får dem til å klage høyt, sier Herren, og mitt navn blir stadig bespottet hver dag.
11 Den dagen du sto på den andre siden, dagen da fremmede førte bort hans hærskarer, da utlendinger kom inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du også som en av dem.
10 Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har trampet min del under fot, de har gjort min vakre del til en øde villmark.
11 De har gjort den øde, og i sin øde tilstand sørger den for meg; hele landet er gjort øde, fordi ingen tar det inn over seg.
8 Ve dem som legger hus til hus og åker til åker, inntil det ikke er mer plass og dere bor alene midt i landet!
9 I mine ører sa Herren, hærskarenes Gud: Sannelig skal mange hus bli øde, selv store og vakre, uten innbyggere.
4 Så skal du si til ham: Dette sier Herren: Se, det jeg har bygd, vil jeg rive ned, og det jeg har plantet, vil jeg rykke opp, ja, hele dette landet.
2 Vår arv har blitt gitt til fremmede, våre hus til utlendinger.
16 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: I alle gater skal det være klagesang, og på alle veier skal de si: Ve, ve! De skal kalle bonden til sorg og de som kan klagesanger til jammer.
16 for å gjøre deres land øde og en evig hissing; hver den som passerer der skal bli forferdet og riste på hodet.
17 De skal ete din avling og ditt brød, som dine sønner og døtre skulle ha spist; de skal ete opp dine flokker og dine hjorder, de skal ødelegge dine vintrær og fikentrær: de skal gjøre dine befestede byer, som du stoler på, fattige med sverd.
5 Derfor skal du ikke ha noen som kaster lodd for å dele ut eiendom i Herrens forsamling.
12 Og deres hus skal bli gitt til andre, sammen med deres marker og hustruer; for jeg vil strekke ut min hånd over innbyggerne i landet, sier Herren.
13 Derfor skal deres eiendeler bli til bytte, og deres hus en ødeleggelse: de skal bygge hus, men ikke bo i dem; og de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen av dem.
7 På den tiden skal gaven bringes til Herren over hærskarene, fra et folk spredt og flådd, og fra et folk fryktinngytende fra deres begynnelse inntil nå; et folk som er målt og tråkket under fot, hvis land elvene har ødelagt, til stedet for navnet til Herren over hærskarene, Sions berg.
14 Se, om kvelden er det uro; men før morgenen er de borte. Dette er skjebnen til dem som plyndrer oss, og lotten til dem som røver oss.
17 Som voktere av et jorde står de mot henne rundt omkring; fordi hun har vært opprørsk mot meg, sier Herren.
3 Å, mitt fjell i marken, jeg vil gi deg ditt gods og alle dine skatter til plyndring, og dine offersteder for synd, over hele ditt land.
4 Og du, ja du, skal bli fratatt arven jeg ga deg; og jeg vil få deg til å tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For dere har tent en ild i min vrede, som skal brenne for evig.
17 Samle din bagasje fra landet, du som bor i borgen.
17 Derfor sier Herren: Din kone skal bli en prostituert i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, ditt land skal deles opp med målesnor; og du skal dø i et urent land, og Israel skal sikkert gå i fangenskap bort fra sitt land.
1 Se, Herren tømmer jorden og legger den øde, snur den opp ned og sprer dens innbyggere.
19 Og det skal skje, når dere sier: Hvorfor gjør Herren vår Gud alt dette mot oss? Da skal du svare dem: Som dere har forlatt meg og dyrket fremmede guder i deres eget land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres eget.
22 Men dette er et folk som er ranet og plyndret; alle er fanget i fangehull, de er skjult i fengselshus; de har blitt til rov, og ingen redder dem; til bytte, og ingen sier: Gi tilbake.
4 Hør dette, dere som sluker de trengende, ja, som gjør landet fattige til å mislykkes,
10 Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, eller hva er vår synd som vi har begått mot Herren vår Gud?