Jesaja 58:1
Rop høyt, spar ikke, løft din stemme som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft din stemme som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, hold ikke tilbake; løft din røst som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder.
Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun! Kunngjør mitt folk dets lovbrudd og Jakobs hus dets synder.
Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft stemmen din som et horn, og forkynn for mitt folk deres lovbrudd, for Jakobs hus deres synder.
Rop med kraft, ikke hold tilbake! Løft stemmen som en trompet og gjør mitt folk oppmerksom på deres overtredelser og Jakobs hus på deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft din røst som en basun, og forkynn for mitt folk deres overtredelse og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen din som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Rop fra halsen, hold ikke tilbake, løft stemmen som en trompet og fortell mitt folk om deres overtredelser, og Jakobs hus om deres synder,
Rop med full hals, hold ikke tilbake! Løft din røst som en basun og forkynn for mitt folk deres overtredelser og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, hold ikke tilbake; løft opp stemmen din som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft stemmen som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
Rop høyt uten å holde tilbake, løft din stemme som en basun. Forkynn for mitt folk deres overtredelser og for Jakobs hus deres synder.
Cry aloud, do not hold back! Raise your voice like a trumpet; announce to my people their rebellion and to the house of Jacob their sins.
Rop høyt fra strupen, spar ikke! Løft din stemme som en basun. Forkynn mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
Raab af Struben, spar ikke, opløft din Røst som en Basun og kundgjør mit Folk deres Overtrædelse, og Jakobs Huus deres Synder,
Cry aloud, do not hold back; lift up your voice like a trumpet, and show my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and shew my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Rop høyt, spar ikke, løft røsten som en trompet, og forkynn for mitt folk deres ulydighet, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt i strupen, hold ikke tilbake, løft din stemme som en trompet, og kunngjør for Mitt folk deres overtredelser, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, spar ikke, løft din stemme som en trompet og forkynn for mitt folk deres overtredelser, og for Jakobs hus deres synder.
Rop høyt, ikke vær stille, la stemmen din lyde som et horn, og gjør folkets synder kjent for dem, og Jakobs hus sine overtredelser.
And therfore crie now, as loude as thou canst. Leaue not of, lift vp thy voyce like a tropet, and shewe my people their offences, and ye house of Iacob their synnes.
Crye aloude, spare not: lift vp thy voyce like a trumpet, and shewe my people their transgression, and to the house of Iaakob, their sinnes.
Crye nowe as loude as thou canst, leaue not of, lift vp thy voyce like a trumpet, & shew my people their offences, and the house of Iacob their sinnes.
¶ Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and shew my people their transgression, and the house of Jacob their sins.
Cry aloud, don't spare, lift up your voice like a trumpet, and declare to my people their disobedience, and to the house of Jacob their sins.
Call with the throat, restrain not, As a trumpet lift up thy voice, And declare to My people their transgression, And to the house of Jacob their sins;
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and declare unto my people their transgression, and to the house of Jacob their sins.
Cry aloud, spare not, lift up thy voice like a trumpet, and declare unto my people their transgression, and to the house of Jacob their sins.
Make a loud cry, do not be quiet, let your voice be sounding like a horn, and make clear to my people their evil doings, and to the family of Jacob their sins.
"Cry aloud, don't spare, lift up your voice like a trumpet, and declare to my people their disobedience, and to the house of Jacob their sins.
The Lord Desires Genuine Devotion“Shout loudly! Don’t be quiet! Yell as loud as a trumpet! Confront my people with their rebellious deeds; confront Jacob’s family with their sin!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Forkynn dette i Jakobs hus og kunngjør det i Juda, si:
1Sett trompeten til munnen! Som en ørn vil han komme mot Herrens hus, fordi de har brutt min pakt og syndet mot min lov.
2Israel skal rope til meg: Min Gud, vi kjenner deg.
1Blås i basunen på Sion, og la alarmen lyde på mitt hellige fjell! La alle som bor i landet skjelve, for Herrens dag kommer, den er nær.
5Forkynn i Juda, og offentliggjør i Jerusalem; og si, blås i hornet i landet: Rop, samle dere, og si, kom sammen og la oss dra inn i de befestede byene.
8Men jeg er virkelig fylt med kraft ved Herrens ånd, med rettferdighet og styrke, til å forkynne Jakob hans overtredelse og Israel hans synd.
9Hør dette, jeg ber dere, ledere i Jakobs hus og fyrster i Israels hus, som avskyr rettferdig dom og forvrenger all rettferdighet,
4Hør Herrens ord, Jakobs hus og alle slektene i Israels hus:
1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
2Likevel søker de meg daglig, og gleder seg i å kjenne mine veier, som et folk som gjør rettferdighet og ikke har forlatt sin Guds bud. De spør meg om rettferdige lover og gleder seg i å nærme seg Gud.
3Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du bryr deg ikke? Se, på fastedagen gjør dere som dere vil og krever alle deres arbeidere.
3Alle dere innbyggere av verden, og dere som bor på jorden, se når han heiser et merke på fjellene; og når han blåser i en trompet, hør!
1Hør dette ordet som jeg vender mot dere, en klagesang, Israels hus.
9Forkynn i palassene i Asjdod, og i palassene i Egypts land, og si: Samle dere på Samarias fjell, se de store opprørene i hennes midte, og de undertrykte i hennes midte.
18Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans befalinger: hør, jeg ber dere, alt folk, og se min sorg: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
7Du som er kalt Jakobs hus, er Herrens ånd blitt begrenset? Er dette Hans verk? Gjør ikke mine ord godt for den som lever rettskaffent?
9Sion, som bringer gode nyheter, stig opp på et høyt fjell. Jerusalem, som bringer gode nyheter, løft stemmen med styrke, vær ikke redd. Si til Judas byer: Se, deres Gud!
5For Jakobs overtredelse er alt dette, og for syndene til Israels hus. Hva er Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hva er høydene i Juda? Er de ikke Jerusalem?
18Derfor skal jeg handle i vrede: Mitt øye skal ikke spare, heller ikke skal jeg ha medlidenhet; og selv om de roper høyt for mine ører, vil jeg ikke høre dem.
7For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans behagelige plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; for rettferdighet, men se, et klagerop.
14Hellig en faste, kall sammen en høytidsforsamling, samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herren deres Guds hus, og rop til Herren,
10Til hvem skal jeg tale og advare, slik at de hører? Se, deres øre er uomskåret, og de kan ikke lytte: se, Herrens ord er for dem en vanære; de har ingen glede i det.
13Hør og vitne mot Jakobs hus, sier Herren Gud, hærskarenes Gud,
4Vær ikke som deres fedre, til hvem de tidligere profeter ropte, og sa: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend dere nå fra deres onde veier og deres onde gjerninger. Men de hørte ikke, og de adlød ikke meg, sier Herren.
17Jeg satte også vektere over dere, og sa: Hør lyden av trompeten. Men de sa: Vi vil ikke høre.
18Derfor hør, dere folkeslag, og kjenn, dere forsamlinger, hva som er blant dem.
14Og han skal si: Bygg opp, bygg opp, gjør veien klar, fjern snublesteinen bort fra veien til mitt folk.
1Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles ved navnet Israel og har kommet fra Judas slekt, dere som sverger ved Herrens navn og nevner Israels Gud, men ikke i sannhet og rettferdighet.
15For en røst roper ut fra Dan og kunngjør elendighet fra fjellet Efraim.
10Gå gjennom, gå gjennom portene, forbered veien for folket, gjør veien jevn, fjern steinene, rekk opp et banner for folket.
4Ve, syndige nasjon, et folk tynget av misgjerning, avkom av ugjerningsmenn, barn som ødelegger! De har forlatt Herren, de har gjort den Hellige i Israel vred, de har vendt seg bort.
6Så sa Herren til meg: Forkynn alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem og si: Hør ordene i denne pakten, og følg dem.
9Da skal du rope, og Herren skal svare; du skal rope, og han skal si: Her er jeg. Hvis du tar bort åket fra din midte, fingerpekingen og tompraten,
10Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, eller hva er vår synd som vi har begått mot Herren vår Gud?
14Derfor, be ikke for dette folket, løft ikke opp et rop eller en bønn for dem, for jeg vil ikke høre dem når de roper til meg i sin nød.
11Derfor sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dem som de ikke kan unnslippe. Og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre på dem.
17Derfor skal du si dette ordet til dem: La mine øyne renne ned med tårer natt og dag, og la dem ikke stoppe; for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust med et mektig slag, med en svært tung skade.
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til hån, slik at hedningene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
8Derfor vil jeg jamre og klage, jeg vil gå avkledd og naken: jeg vil jamre som dragene og sørge som uglene.
8For dette, ifør dere sekkestrie, klag og jammer: for Herrens heftige vrede er ikke vendt bort fra oss.
15Blås i basunen på Sion, hellig en faste, kall sammen en høytidssamling.
2Hør, himler, og lytt, jord, for Herren har talt: Jeg har fostret og oppdratt barn, men de har gjort opprør mot meg.
21En stemme ble hørt på høydene, gråten og bønnene fra Israels barn: for de har fordreid sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
21Hvor lenge skal jeg se standarden, og høre lyden av trompeten?
7For så sier Herren: Syng med glede for Jakob, og rop blant folkene: Forkynn, pris og si: Herre, frels ditt folk, Israels rest.
6Er ikke dette den fasten jeg har valgt: å løse ugudelighetens lenker, å løse båndene på byrder, å sette de undertrykte fri, og at dere bryter hvert åk?
7Er det ikke å dele ditt brød med den sultne, og føre den fattige og hjemløse inn i ditt hus? Når du ser den nakne, skal du kle ham, og du skal ikke skjule deg for dine egne slektninger.
30Derfor skal du profetere mot dem alle disse ordene og si til dem: Herren skal brøle fra det høye og la sin røst lyde fra sin hellige bolig; han skal brøle kraftig over sin bolig; han skal gi et rop, som dem som tråkker druene, over alle jordens innbyggere.
3Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Og hvordan har jeg plaget deg? Vitne mot meg!
12Derfor sier Herren nå: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og sorg.