Jeremia 46:5
Hvorfor ser jeg dem overrasket og snu ryggen? Deres modige menn har falt, de flykter uten å se seg tilbake, for over alt er det frykt, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem overrasket og snu ryggen? Deres modige menn har falt, de flykter uten å se seg tilbake, for over alt er det frykt, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem forferdet og vende seg tilbake? Deres mektige er slått ned, de flykter i hast og ser seg ikke om, for redsel er på alle kanter, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem forferdet og på retrett? Deres mektige er knust. De flykter i panikk og vender seg ikke. Redsel fra alle kanter, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem skrekkslagne, på retrett? Deres mektige menn blir knust; flukten er i gang, de flykter og snur seg ikke. Redsel på alle kanter, sier Herren.
Hva ser jeg? De er redde og trekker seg tilbake! Deres tapre menn faller, de flykter i panikk uten å se seg tilbake. Frykt hersker overalt, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem vettskremte, vende om og trekke seg tilbake? Deres mektige er blitt slått og flykter uten å vende seg: frykt omringer dem, sier Herren.
Hvorfor har jeg sett dem skremte og snudd seg bort? For deres mektige har blitt slått ned; de har flyktet i stor fart og ser ikke tilbake; frykt omgir dem, sier Herren.
Hvorfor ser jeg det? De er forskrekket, de vender tilbake, og deres sterke menn er knust. De flykter uten å se seg tilbake, det er frykt på alle kanter, sier Herren.
Hvorfor har jeg sett de redde? De trekker seg tilbake. Deres helter er slått, de har flyktet, uten å snu seg. Overalt er fryktens terror, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem forskremte og vende tilbake? Og deres sterke menn er slått ned og har flyktet raskt uten å se seg tilbake, for frykt er rundt dem, sier Herren.
Derfor har jeg sett dem forbløffe seg og vende om; deres sterke menn er blitt nedkjempet, de har flyktet i all hast uten å se seg tilbake, for frykten har omringet dem, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem forskremte og vende tilbake? Og deres sterke menn er slått ned og har flyktet raskt uten å se seg tilbake, for frykt er rundt dem, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem skrekkslagne og flyktende tilbake? Deres krigere er slått, de flykter uten å snu seg. Det er frykt på alle kanter, sier Herren.
Why do I see them terrified, retreating? Their warriors are beaten down; they flee in haste without looking back—terror is all around! declares the Lord.
Hvorfor ser jeg dem skrekkslagne? De trekker seg tilbake, deres kjemper blir slått ned. De flykter i panikk uten å snu seg. Frykt er rundt dem, sier Herren.
Hvorfor saae jeg (det)? de ere forskrækkede, de have vendt sig tilbage, og deres Vældige ere sønderknuste og flyede fast og saae ikke tilbage, (der var) Rædsel trindt omkring, siger Herren.
Why have I seen them dismayed and turned back? Their mighty ones are beaten down, and have fled quickly, and do not look back: for fear is all around, says the LORD.
Wherefore have I seen them dismayed and turned away back? and their mighty ones are beaten down, and are fled apace, and look not back: for fear was round about, saith the LORD.
Hvorfor har jeg sett dette? De er forvirrede, de trekker seg tilbake; de modige er slått ned, de har flyktet raskt og ser ikke tilbake: skrekk er overalt, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem redde? De trekker seg tilbake, deres mektige er slått ned. De flykter til tilfluktssteder uten å snu seg. Frykt er omkring dem, sier Herren.
Hvorfor har jeg sett det? De er forvirret og har vendt seg tilbake; deres sterke menn er slått ned og har flyktet og ser ikke tilbake: redselen er overalt, sier Herren.
Hva har jeg sett? De er grepet av frykt og snur tilbake; deres krigere er brutt og i flukt, uten å se seg tilbake: frykt er på alle sider, sier Herren.
Wherefore have I seen{H7200} it? they are dismayed{H2844} and are turned{H5472} backward;{H268} and their mighty ones{H1368} are beaten down,{H3807} and are fled{H5127} apace,{H4498} and look not back:{H6437} terror{H4032} is on every side,{H5439} saith{H5002} Jehovah.{H3068}
Wherefore have I seen{H7200}{(H8804)} them dismayed{H2844} and turned{H5472}{(H8737)} away back{H268}? and their mighty ones{H1368} are beaten down{H3807}{(H8714)}, and are fled{H5127}{(H8804)} apace{H4498}, and look not back{H6437}{(H8689)}: for fear{H4032} was round about{H5439}, saith{H5002}{(H8803)} the LORD{H3068}.
But alas, how happeneth it, that I se you so afrayed? why shrecke ye backe? where fore are youre worthies slayne? Yee they runne so fast awaye, that none off them loketh behynde him. Fearfulnesse is fallen vpon euerychone off them, saieth the LORDE.
Wherefore haue I seene them afraid, and driuen backe? For their mighty men are smitten, and are fled away, and looke not backe: for feare was rounde about, sayeth the Lord.
But alas, howe happeneth it that I see you so afraide? why shrinke ye backe? Their worthyes are slayne, yea they runne so fast away that none of them looketh behinde hym: fearefulnesse is fallen vpon euery one of them saith the Lorde.
Wherefore have I seen them dismayed [and] turned away back? and their mighty ones are beaten down, and are fled apace, and look not back: [for] fear [was] round about, saith the LORD.
Why have I seen it? they are dismayed and are turned backward; and their mighty ones are beaten down, and have fled apace, and don't look back: terror is on every side, says Yahweh.
Wherefore have I seen them dismayed -- They are turned backward, And their mighty ones are beaten down, And `to' a refuge they have fled, and not turned the face? Fear `is' round about -- an affirmation of Jehovah.
Wherefore have I seen it? they are dismayed and are turned backward; and their mighty ones are beaten down, and are fled apace, and look not back: terror is on every side, saith Jehovah.
Wherefore have I seen it? they are dismayed and are turned backward; and their mighty ones are beaten down, and are fled apace, and look not back: terror is on every side, saith Jehovah.
What have I seen? they are overcome with fear and turned back; their men of war are broken and have gone in flight, not looking back: fear is on every side, says the Lord.
Why have I seen it? they are dismayed and are turned backward; and their mighty ones are beaten down, and have fled apace, and don't look back: terror is on every side, says Yahweh.
“What do I see! The soldiers are frightened. They are retreating. They are being scattered. They have fled for refuge without looking back. Terror is all around them,” says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 La ikke de raske flykte, og la ikke de sterke slippe unna. De skal snuble og falle i nord ved elven Eufrat.
15 Hvorfor er dine tapre menn feid bort? De sto ikke, fordi Herren drev dem bort.
16 Han fikk mange til å falle, ja, en falt over en annen. Og de sa: 'Reis deg, la oss vende tilbake til vårt eget folk, til vårt hjemland, bort fra det undertrykkende sverdet.'
3 Ved lyden av trampende hover fra hans sterke hester, ved larmen fra hans vogner og bulderet fra hans hjul, skal fedrene ikke se seg tilbake mot barna sine på grunn av håndens svakhet.
5 De skal være som heltemodige menn som tramper ned fiendene i gatens søle i kamp; de skal kjempe, for Herren er med dem, og rytterne på hestene skal bli forvirret.
15 Den som håndterer buen skal ikke bli stående, og den raske til fots skal ikke redde seg selv; heller ikke den som rir på hesten skal redde seg selv.
16 Den modige blant de mektige skal flykte naken den dagen, sier Herren.
16 Men dere sa: 'Nei, vi skal flykte på hestene'; derfor skal dere flykte: og: 'Vi skal ri på de raske'; derfor skal de som forfølger dere være raske.
17 Tusen skal flykte ved trusselen fra én; ved trusselen fra fem skal dere flykte: til dere er igjen som en varde på toppen av et fjell og som et banner på en høyde.
15 For de flyktet fra våpnene, fra det dradde sverdet, fra den bøydede buen, og fra krigens harde byrde.
4 Spenne for hestene, stig opp, ryttere, og still dere klare med hjelmene; puss lansene og ta på brynjer.
5 Der ble de grepet av frykt der det ikke var noe å frykte; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg. Du har kastet dem i skam, fordi Gud har forkastet dem.
5 For slik sier Herren: Vi har hørt en stemme av skjelving, av frykt, og ikke av fred.
9 Han skal flykte til sin sterke festning av frykt, og hans fyrster skal frykte banneret, sier Herren, hvis ild er på Sion og hvis ovn er i Jerusalem.
15 Da skal Edoms fyrster bli forbauset; Moabs mektige menn, skjelving skal gripe dem; alle innbyggerne i Kanaan skal smelte bort.
36 De av dere som er igjen vil jeg sende frykt i hjertet deres i fiendens land. Lyden av et ristet blad skal jage dem, og de skal flykte som om de flyktet fra et sverd, og de skal falle selv om ingen forfølger dem.
37 De skal falle over hverandre som om de var foran et sverd når ingen forfølger dem. Dere skal ikke ha kraft til å stå foran fiendene deres.
5 De så det, og ble forundret; de ble forklaret og skyndte seg bort.
5 Se, jeg skal bringe frykt over deg, sier Herren, hærskarenes Gud, fra alle rundt omkring deg. Dere skal drives ut, hver rett frem, og ingen skal samle den som streifer.
14 Og det skal være som en jaget gasell, og som en sau ingen samler opp: hver mann skal vende tilbake til sitt eget folk, og flykte til sitt eget land.
3 Foran dem oppsluker en ild, bak dem brenner flammen. Landet er som Edens hage foran dem, men bak dem er det en øde ørken, og ingenting slipper unna.
4 De ligner hester i utseende, og som ryttere skal de løpe av sted.
5 Lik lyden av vogner på toppen av fjellene skal de springe, som lyden av en flamme av ild som eter halmstubbene, som en mektig hær i slagorden.
23 De skal gripe bue og spyd; de er grusomme, og har ingen nåde; deres stemme brøler som havet; og de rir på hester, stilt opp som menn til krig mot deg, datter av Sion.
24 Vi har hørt ryktet om dem: våre hender er svake: angst har grepet oss, og smerte, som en fødende kvinne.
25 Gå ikke ut i marken, gå ikke på veien; for fiendens sverd og frykt er på alle sider.
12 Bli forbløffet over dette, dere himler, vær forferdet, og bli ødslig, sier Herren.
32 Og at overgangene er blitt blokkert, vassveiene har de satt i brann, og krigerne er blitt skremt.
5 Hvorfor har da dette folket i Jerusalem glidd tilbake med en evig tilbakeståelse? De holder fast ved svik, de nekter å vende tilbake.
6 Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett: Ingen angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort? Hver og en vender seg til sin egen vei, som en hest som styrter i kamp.
21 Hennes leiesoldater er i hennes midte som fete okser, også de skal vende seg og flykte sammen. De sto ikke, for deres ulykkes dag kom over dem, deres tid for straff.
3 Havet så det og flyktet; Jordan trakk seg tilbake.
29 Hele byen skal flykte for støyen av ryttere og bueskyttere; de skal gå inn i krattskogen, og klatre opp på klippene: hver by skal bli forlatt, og ingen mann skal bo der.
7 De skal løpe som sterke menn; de skal klatre på vegger som krigere; de skal marsjere hver på sin vei, og ingen vil bryte sine rekker.
5 Øyene så det og fryktet; endene av jorden ble redde, trakk seg nærmere og kom.
37 Et sverd er mot deres hester, og mot deres vogner, og mot alle de blandede folkeslagene som er blant henne; og de skal bli som kvinner: et sverd er mot hennes skatter; og de skal bli røvet.
28 Deres piler er skarpe, og alle deres buer spent; hestene deres' hover skal regnes som flint, og deres hjul som en virvelvind.
4 For slik har Herren talt til meg: Likesom når en løve, eller en ung løve som brøler over sitt bytte, og en mengde hyrder samles mot den, blir den ikke redd for deres røst, og den svikter ikke for støyen fra dem. Slik skal Herren, Allhærs Gud, komme ned for å kjempe for Sion-fjellet og dets høyde.
8 Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til trengsel, til forskrekkelse og til hån, som dere ser med deres egne øyne.
17 Jeg vil spre dem som med en østavind foran fienden; på dagen for deres ulykke vil jeg snu dem ryggen og ikke ansiktet.»
27 Jeg vil sende min frykt foran deg og vil ødelegge alle folkene du kommer til, og jeg vil få alle dine fiender til å snu ryggen til deg.
30 Babylons tapre menn har sluttet å kjempe, de har blitt værende i sine festninger; deres styrke er utarmet; de har blitt som kvinner; de har satt ild på hennes boliger, hennes jernstenger er brutt.
10 Jorden skal skjelve foran dem, himmelen skal skjelve. Solen og månen skal bli mørke, og stjernene skal miste sin glans.
8 Å Herre, hva skal jeg si nå når Israel har vendt ryggen til sine fiender?
6 For de vil komme ut etter oss til vi har lurt dem bort fra byen. For de vil si: De flykter for oss som første gang. Derfor vil vi flykte for dem.
10 Ja, jeg vil gjøre mange folk forundret over deg, og deres konger skal skjelve i frykt for deg når jeg svinger mitt sverd foran dem; de skal skjelve øyeblikkelig, hver og en for sitt eget liv, på din falles dag.
5 Frykt og skjelving har kommet over meg, og gru har overveldet meg.
1 Ve dem som drar ned til Egypt for hjelp, og stoler på hester og setter sin lit til vogner fordi de er mange, og til ryttere fordi de er sterke. Men de søker ikke til Israels Hellige og ser ikke etter Herren!
4 Vognene skal rase i gatene, de skal krasje mot hverandre på de brede veiene: de skal se ut som fakler, de skal løpe som lyn.
7 Da flyktet de i skumringen og etterlot teltene, hestene og eslene, leiren slik den var, og flyktet for å redde livet.