Jeremia 46:15
Hvorfor er dine tapre menn feid bort? De sto ikke, fordi Herren drev dem bort.
Hvorfor er dine tapre menn feid bort? De sto ikke, fordi Herren drev dem bort.
Hvorfor er dine tapre menn feid bort? De ble ikke stående, for Herren drev dem bort.
Hvorfor er dine mektige feid bort? De sto ikke, for Herren drev dem bort.
Hvorfor er din mektige okse feid bort? Han sto ikke, for Herren drev ham bort.
Hvorfor er dine mektige menn styrtet? De står ikke lenger oppreiste, fordi Herren har kastet dem ned.
Hvorfor er dine mektige menn feid bort? De står ikke, for Herren har drevet dem.
Hvorfor er dine tapre menn feid unna? de stod ikke opp, fordi Herren drev dem.
Hvorfor er dine sterke menn slått ned? De kunne ikke stå fordi Herren har styrtet dem.
Hvorfor har dine mektige falt ned? De kunne ikke stå, for Herren drev dem bort.
Hvorfor er dine modige menn slått bort? De klarte seg ikke, fordi Herren drev dem tilbake.
Hvorfor er dine modige menn feid bort? De holdt ikke stand, for Herren drev dem bort.
Hvorfor er dine modige menn slått bort? De klarte seg ikke, fordi Herren drev dem tilbake.
Hvorfor er dine mektige slett i bakken? De står ikke, for Herren har drevet dem bort.
Why has your strong one been swept away? He did not stand because the Lord drove him away.
Hvorfor er dine krigere overvunnet? De står ikke, fordi Herren har drevet dem tilbake.
Hvorfor er (hver) af dine Mægtige nedslagen? han kunde ikke staae, fordi Herren omstødte ham.
Why are your valiant men swept away? They stood not, because the LORD drove them.
Why are thy valiant men swept away? they stood not, because the LORD did drive them.
Hvorfor er deres sterke feid bort? De sto ikke, fordi Herren drev dem.
Hvorfor har din okse blitt feid bort? Han har ikke stått, for Herren har støtt ham bort.
Hvorfor er dine sterke blitt feid bort? De sto ikke, fordi Herren drev dem.
Hvorfor har Apis, din sterke, flyktet? Han klarte ikke å holde plassen sin, fordi Herren tvang ham ned med kraft.
Why are thy strong{H47} ones swept away?{H5502} they stood{H5975} not, because Jehovah{H3068} did drive{H1920} them.
Why are thy valiant{H47} men swept away{H5502}{(H8738)}? they stood{H5975}{(H8804)} not, because the LORD{H3068} did drive{H1920}{(H8804)} them.
How happeneth it that thy mightie worthies are fallen? why stode they not fast? Euen because the LORDE thrust them downe.
Why are thy valiant men put backe? They could not stand, because the Lord did driue them.
Howe happeneth it that thy mightie worthyes are fallen? why stoode they not fast? euen because the Lorde thrust them downe.
Why are thy valiant [men] swept away? they stood not, because the LORD did drive them.
Why are your strong ones swept away? they didn't stand, because Yahweh did drive them.
Wherefore hath thy bull been swept away? He hath not stood, because Jehovah thrust him away.
Why are thy strong ones swept away? they stood not, because Jehovah did drive them.
Why are thy strong ones swept away? they stood not, because Jehovah did drive them.
Why has Apis, your strong one, gone in flight? he was not able to keep his place, because the Lord was forcing him down with strength.
Why are your strong ones swept away? they didn't stand, because Yahweh did drive them.
Why will your soldiers be defeated? They will not stand because I, the LORD, will thrust them down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Hvorfor ser jeg dem overrasket og snu ryggen? Deres modige menn har falt, de flykter uten å se seg tilbake, for over alt er det frykt, sier Herren.
6 La ikke de raske flykte, og la ikke de sterke slippe unna. De skal snuble og falle i nord ved elven Eufrat.
16 Han fikk mange til å falle, ja, en falt over en annen. Og de sa: 'Reis deg, la oss vende tilbake til vårt eget folk, til vårt hjemland, bort fra det undertrykkende sverdet.'
21 Hennes leiesoldater er i hennes midte som fete okser, også de skal vende seg og flykte sammen. De sto ikke, for deres ulykkes dag kom over dem, deres tid for straff.
14 Forkynn i Egypt, og kunngjør i Migdal, kunngjør i Nof og i Tahpanhes. Si: 'Stå fast og gjør deg klar, for sverdet skal fortære rundt deg.'
25 Han tok av hjulene på vognene deres, slik at de kjørte tungt. Da sa egypterne: «La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.»
15 Da skal Edoms fyrster bli forbauset; Moabs mektige menn, skjelving skal gripe dem; alle innbyggerne i Kanaan skal smelte bort.
16 Frykt og angst skal komme over dem; ved størrelsen av din arm skal de bli stille som steiner, inntil ditt folk går over, O Herre, inntil folket du har kjøpt, går over.
9 For HERREN har drevet ut store og sterke nasjoner for dere: Men ingen har kunnet stå imot dere til denne dag.
37 De skal falle over hverandre som om de var foran et sverd når ingen forfølger dem. Dere skal ikke ha kraft til å stå foran fiendene deres.
14 Derfor skal flyktningen tape løpet, de sterke skal ikke styrke sine krefter, og de mektige skal ikke redde seg selv.
15 Den som håndterer buen skal ikke bli stående, og den raske til fots skal ikke redde seg selv; heller ikke den som rir på hesten skal redde seg selv.
16 Den modige blant de mektige skal flykte naken den dagen, sier Herren.
14 Hvordan kan dere si: Vi er mektige og sterke krigere?
15 Moab er ødelagt og har måttet forlate sine byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakt, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
6 Din høyre hånd, O Herre, er blitt herlig i styrke; din høyre hånd, O Herre, har knust fienden.
7 Og i din storhet har du kastet dem som reiste seg mot deg; du sendte din vrede som fortærte dem som strå.
15 For de flyktet fra våpnene, fra det dradde sverdet, fra den bøydede buen, og fra krigens harde byrde.
12 Folkene har hørt om din vanære, og ditt skrik har fylt landet. For en mektig har snublet mot en annen, og begge har falt sammen.
5 De skal være som heltemodige menn som tramper ned fiendene i gatens søle i kamp; de skal kjempe, for Herren er med dem, og rytterne på hestene skal bli forvirret.
5 De modige er plyndret, de har sovet sin søvn, og ingen av de sterke mennene har funnet sine hender.
25 Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.
43 For amalekittene og kanaaneerne er der foran dere, og dere vil falle for sverdet. Fordi dere har vendt dere bort fra Herren, vil Herren ikke være med dere.
15 Herren har trampet under fot alle mine sterke menn i meg: han har kalt en samling mot meg for å knuse mine unge menn: Herren har trådt jomfruen, Juda datter, som i en vinpresse.
2 For Herren har vendt bort Jakobs herlighet, som Israels herlighet: for de som tømmer, har tømt dem, og ødelagt deres vinranker.
16 Men dere sa: 'Nei, vi skal flykte på hestene'; derfor skal dere flykte: og: 'Vi skal ri på de raske'; derfor skal de som forfølger dere være raske.
19 Israels pryd er drept på dine høyder: hvordan har de mektige falt!
18 Dine hyrder sover, Assyrias konge; dine edle menn bor i støvet: ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
14 De er døde, de skal ikke leve; de er avdøde, de skal ikke stå opp: derfor har du gjestet og ødelagt dem, og gjort all deres minne til intet.
6 Se, de er borte på grunn av ødeleggelsen; Egypt skal samle dem, Memphis skal begrave dem; deres vakre steder for sølv skal nesle ta i eie, torner skal være i deres telt.
4 Faraos vogner og hans hær har han kastet i havet; hans utvalgte offiserer druknet i Rødehavet.
3 Ved lyden av tumult flyktet folket; ved din opphøyelse ble nasjonene spredt.
30 Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle hennes krigere skal utryddes på den dagen, sier Herren.
5 Der ble de grepet av frykt der det ikke var noe å frykte; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg. Du har kastet dem i skam, fordi Gud har forkastet dem.
15 For Herrens hånd var mot dem for å utslette dem fra leiren, helt til de var utryddet.
15 Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget dem: og de ble meget nedbrutt.
3 Ved lyden av trampende hover fra hans sterke hester, ved larmen fra hans vogner og bulderet fra hans hjul, skal fedrene ikke se seg tilbake mot barna sine på grunn av håndens svakhet.
9 Hvorfor skulle du være som en forskrekket mann, som en mektig mann som ikke kan frelse? Du, Herre, er tross alt midt iblant oss, vi er kalt med ditt navn; forlat oss ikke.
12 Ved de mektiges sverd vil jeg få din mangfoldighet til å falle, de fryktelige av nasjonene, alle sammen; de skal plyndre Egypts prakt, og hele dens mangfoldighet skal bli ødelagt.
10 Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vannene.
16 Israels barn flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hånd.
3 Nå er egypterne mennesker og ikke Gud, og hestene deres er kjøtt og ikke ånd. Når Herren rekker ut sin hånd, vil både han som hjelper og den som får hjelp, falle, og de vil alle svikte sammen.
30 Babylons tapre menn har sluttet å kjempe, de har blitt værende i sine festninger; deres styrke er utarmet; de har blitt som kvinner; de har satt ild på hennes boliger, hennes jernstenger er brutt.
16 Deres kogger er som en åpen grav; de er alle sterke krigere.
15 Herren skal fullstendig ødelegge Egyptens havtunge; med sin mektige vind skal han sveipe hånden over elven, slå den til syv strømmer og la folk krysse den tørrskodd.
15 De unge løvene brølte mot ham og skrek høyt, og de har gjort hans land øde: hans byer er brent uten innbygger.
2 De som går ned til Egypt uten å spørre meg til råds; for å styrke seg ved faraos styrke og sette sin lit til Egypts skygge!
23 Dine sjøtøtter er løse; de kunne knapt styrke masten sin, de kunne ikke sette seilet: da blir byttet av et stort bytte delt; de haltende tar byttet.
6 De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemark og groper, gjennom et land av tørke, og dødens skygge, gjennom et land ingen vandret gjennom, og hvor ingen bodde?
32 Og at overgangene er blitt blokkert, vassveiene har de satt i brann, og krigerne er blitt skremt.