Lukas 23:35
Folket stod og så på. Lederne hånte ham og sa: Han frelste andre, la ham frelse seg selv hvis han er Kristus, Guds utvalgte.
Folket stod og så på. Lederne hånte ham og sa: Han frelste andre, la ham frelse seg selv hvis han er Kristus, Guds utvalgte.
Folket sto og så på. Også lederne hånte ham og sa: Andre har han frelst; la ham frelse seg selv hvis han er Messias, Guds utvalgte.
Folket sto og så på. Også lederne hånte ham og sa: Andre har han frelst; la ham frelse seg selv, hvis han er Guds Messias, den utvalgte.
Folket sto og så på. Men lederne hånte ham og sa: Andre har han frelst; la ham frelse seg selv, dersom han er Guds Messias, den utvalgte.
Og folket sto og så på. Og rådsherrene med dem hånte ham og sa: «Han har frelst andre; la ham frelse seg selv, hvis han er Kristus, den utvalgte av Gud.»
Folket sto og så på. De høye prestene hånet ham og sa: "Andre har han frelst; la ham nå frelse seg selv, hvis han er Kristus, Guds utvalgte."
Og folket sto og så på. Og lederne spottet ham og sa: Han har frelst andre; la ham frelse seg selv, hvis han er Kristus, den utvalgte av Gud.
Folket stod og så på, mens lederne hånte ham og sa: Han frelste andre; la ham frelse seg selv hvis han er Guds utvalgte, Messias.
Og folket stod og så på. Også rådsherrene spottet ham og sa: Han frelste andre; la han frelse seg selv, om han er Guds utvalgte Messias.
Folket sto der og så på. Også lederne spottet ham, og sa: Andre har han frelst, la ham frelse seg selv, hvis han er Guds utvalgte Messias.
Folket sto og så på. Lederne hånte ham også og sa: Han frelste andre, la ham frelse seg selv hvis han er Guds utvalgte, Kristus.
Folkene sto og iakttok, og lederne hånet ham ved å si: 'Han har frelst andre; la ham frelse seg selv, om han virkelig er Kristus, Guds utvalgte.'
Folket sto og så på, men rådsherrene spottet ham og sa: «Andre har han frelst; la ham nå frelse seg selv, hvis han er Kristus, Guds utvalgte!»
Folket sto og så på, men rådsherrene spottet ham og sa: «Andre har han frelst; la ham nå frelse seg selv, hvis han er Kristus, Guds utvalgte!»
Folket sto der og så på, men rådsmedlemmene hånte ham og sa: «Han har frelst andre, la ham frelse seg selv hvis han er Guds Messias, den utvalgte!»
The people stood watching, and the rulers even mocked Him, saying, 'He saved others; let Him save Himself if He is the Christ of God, the Chosen One.'
Folket sto og så på, men lederne hånte ham og sa: Han frelste andre; la ham frelse seg selv hvis han er Guds utvalgte, Messias.
Og Folket stod og saae til. Men og de Øverste spottede ham tilligemed dem og sagde: Han haver frelst Andre, han frelse sig selv, dersom han er Christus, den Guds Udvalgte.
And the people stood looking on. But the rulers, with them, sneered, saying, He saved others; let Him save Himself if He is Christ, the chosen of God.
And the people stood beholding. And the rulers also with them derided him, saying, He saved others; let him save himself, if he be Christ, the chosen of God.
Folket sto og så på, mens lederne spottet ham og sa: "Han har frelst andre. La ham frelse seg selv, hvis han er Guds utvalgte Messias!"
Folket stod og så på, mens lederne hånte ham og sa: 'Han frelste andre, la ham frelse seg selv, hvis han er Guds utvalgte, Kristus.'
Folket sto og så på. Lederne hånte ham og sa: Han frelste andre; la ham frelse seg selv, om han er Guds Messias, den utvalgte.
Folket sto og så på, mens lederne hånte ham og sa: Han frelste andre, la ham nå frelse seg selv, hvis han er Guds utvalgte Kristus.
And the people stode and behelde. And the rulers mocked him with thee saying: he holpe other men let him helpe him selfe yf he be Christ the chosen of god.
And the people stode and behelde. And the rulers mocked him with them, and sayde: He hath helped other, let him helpe him self now, yf he be Christ ye chosen of God.
And the people stoode, and behelde: and the rulers mocked him with them, saying, He saued others: let him saue himselfe, if hee be that Christ, the Chosen of God.
And the people stoode, and behelde: and the rulers mocked him with them, saying: He saued other men let hym saue him selfe, if he be very Christe the chosen of God.
And the people stood beholding. And the rulers also with them derided [him], saying, He saved others; let him save himself, if he be Christ, the chosen of God.
The people stood watching. The rulers with them also scoffed at him, saying, "He saved others. Let him save himself, if this is the Christ of God, his chosen one!"
And the people were standing, looking on, and the rulers also were sneering with them, saying, `Others he saved, let him save himself, if this be the Christ, the choice one of God.'
And the people stood beholding. And the rulers also scoffed at him, saying, He saved others; let him save himself, if this is the Christ of God, his chosen.
And the people stood beholding. And the rulers also scoffed at him, saying, He saved others; let him save himself, if this is the Christ of God, his chosen.
And the people were looking on. And the rulers made sport of him, saying, He was a saviour of others; let him do something for himself, if he is the Christ, the man of God's selection.
The people stood watching. The rulers with them also scoffed at him, saying, "He saved others. Let him save himself, if this is the Christ of God, his chosen one!"
The people also stood there watching, but the leaders ridiculed him, saying,“He saved others. Let him save himself if he is the Christ of God, his chosen one!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35De korsfestet ham, og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd, slik at profetens ord skulle oppfylles: De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om mine klesplagg.
36Deretter satte de seg ned for å vokte ham.
37Over hodet hans satte de opp anklagen mot ham: Dette er Jesus, jødenes konge.
38Sammen med ham korsfestet de også to røvere, en på høyre side og en på venstre.
39De som gikk forbi, spottet ham og ristet på hodet,
40og sa: Du som bryter ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager, frels deg selv! Hvis du er Guds Sønn, kom ned fra korset!
41Slik hånte også overprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste.
42Han frelste andre, men seg selv kan han ikke frelse. Hvis han er Israels konge, så la ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på ham.
43Han satte sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, hvis han har ham kjær, for han sa: Jeg er Guds Sønn.
44Også røverne som var korsfestet med ham, hånte ham på samme måte.
24Da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hva hver av dem skulle få.
25Det var den tredje timen da de korsfestet ham.
26Innskriften med anklagen mot ham lød: "Jødenes konge".
27Sammen med ham korsfestet de to røvere, den ene på hans høyre side, den andre på venstre.
28Og Skriften ble oppfylt, som sier: "Han ble regnet blant lovbrytere."
29De som gikk forbi spottet ham og ristet på hodet og sa: "Aha! Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager,
30frels deg selv og kom ned fra korset!"
31På samme måte spottet også yppersteprestene blant seg selv sammen med de skriftlærde og sa: "Han frelste andre, men seg selv kan han ikke frelse.
32La nå Kristus, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro." De som var korsfestet sammen med ham, hånet ham også.
36Soldatene hånte også ham, de kom bort til ham og tilbød ham eddik
37og sa: Hvis du er jødenes konge, frels deg selv.
38Over ham var det også satt en innskrift: Dette er jødenes konge.
39En av forbryterne som hang der, hånte ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss!
40Men den andre irettesatte ham og sa: Frykter du ikke Gud, du som er under den samme dommen?
49De andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å redde ham.
33Da de kom til stedet som kalles Golgata, korsfestet de ham der sammen med forbryterne, én på hans høyre side og én på hans venstre.
34Jesus sa: Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem.
22Pilatus sa til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus som kalles Kristus? De sa alle: La ham bli korsfestet.
23Landshøvdingen sa: Hva ondt har han gjort? Men de ropte enda høyere, og sa: La ham bli korsfestet.
35Noen av dem som sto der, sa da de hørte det: "Se, han roper på Elias."
36En av dem løp og fylte en svamp med eddik og satte den på en stav og ga ham å drikke og sa: "Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned."
20Hvordan overprestene og lederne våre overga ham til å bli dømt til døden, og korsfestet ham.
7Alle som ser meg, håner meg; de vrenger leppene, de rister på hodet og sier,
47Noen av dem som sto der, sa da de hørte det: Han roper på Elias.
20Da de hadde hånet ham, tok de av purpurkappen og kledde ham i hans egne klær, og de førte ham ut for å korsfeste ham.
31Etter å ha hånet ham, tok de kappen av ham og kledde ham i hans egne klær og førte ham bort for å korsfeste ham.
21Men de ropte: Korsfest ham! Korsfest ham!
29De flettet en krone av torner og satte den på hans hode, og ga ham en stokk i høyre hånd. De knelte foran ham, hånte ham og sa: Hill, du jødenes konge!
23Men de ropte høyt og krevde at han skulle bli korsfestet, og deres rop seiret.
13De ropte igjen: "Korsfest ham!"
2De begynte å anklage ham og sa: Vi har funnet at denne mannen forderver folket og forbyr å gi skatt til keiseren, og han sier at han er Messias, en konge.
21Da sa jødenes yppersteprester til Pilatus: «Skriv ikke: Jødenes konge, men at han sa: Jeg er jødenes konge.»
32For han skal bli overgitt til hedningene, bli hånet, mishandlet og spyttet på.
4De som sto der spurte: Spotter du Guds yppersteprest?
10Overprestene og de skriftlærde stod der og anklaget ham heftig.
11Herodes og hans soldater foraktet og hånte ham, kledde ham i en praktfull kappe og sendte ham tilbake til Pilatus.
2Pilatus spurte ham: "Er du jødenes konge?" Og han svarte ham: "Du sier det selv."
34De skal håne ham, spytte på ham, piske ham og drepe ham. Og tre dager senere skal han stå opp igjen.
39Da offiseren som sto rett foran ham så hvordan han utåndet, sa han: "Sannelig, denne mannen var Guds Sønn."
11Jesus stod foran landshøvdingen, og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus svarte: Du sier det.