Lukas 23:40
Men den andre irettesatte ham og sa: Frykter du ikke Gud, du som er under den samme dommen?
Men den andre irettesatte ham og sa: Frykter du ikke Gud, du som er under den samme dommen?
Men den andre irettesatte ham og sa: Frykter ikke du Gud, du som er under den samme dommen?
Men den andre irettesatte ham og sa: Frykter ikke du Gud, du som har samme dom?
Men den andre irettesatte ham og sa: Frykter ikke engang du Gud, siden du er under samme dom?
Men den andre svarte ham og irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, siden du er i den samme dommen?»
Men den andre svarte og sa til ham: "Frykter du ikke Gud, siden du er i samme dom?"
Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke Gud, når du er i den samme straffen?
Men den andre irettesatte ham og sa: Frykter du ikke Gud, når du er under den samme dom?
Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke Gud, enda du er under den samme dom?
Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke Gud, du som er dømt til det samme?
Men den andre irettesatte ham og sa: Frykter du ikke Gud, selv om du er under den samme dommen?
Men den andre svarte og befalte ham: 'Frykter du ikke Gud, siden du selv er under samme dom?'
Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, du som er under samme dom?
Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, du som er under samme dom?
Men den andre skyldte på ham og sa: «Frykter du ikke engang Gud, du som er under den samme dommen?
But the other criminal rebuked him, saying, 'Don't you fear God, since you are under the same sentence?
Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang Gud når du er under samme dom?
Men den anden svarede og irettesatte ham og sagde: Frygter du ei heller for Gud, da du er under den samme Dom?
But the other, answering, rebuked him, saying, Do you not even fear God, seeing you are under the same condemnation?
But the other answering rebuked him, saying, Dost not thou fear God, seeing thou art in the same condemnation?
Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: "Frykter du ikke engang Gud, du som er under den samme dom?
Men den andre irettesatte ham og sa: 'Frykter du ikke engang Gud, du som har den samme dommen over deg?
Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke Gud engang nå når du er under samme dom?
Men den andre tilretteviste ham og sa: Frykter du ikke Gud, siden du er under den samme dommen?
The other answered and rebuked him sayinge. Net herfearest thou god because thou arte in the same damnacion?
Then answered the other, rebuked him, and sayde: And thou fearest not God also, which art yet in like danacion.
But the other answered, and rebuked him, saying, Fearest thou not God, seeing thou art in the same condemnation?
But the other aunswered, and rebuked hym, saying: Fearest thou not God, seing thou art in the same dampnation?
But the other answering rebuked him, saying, Dost not thou fear God, seeing thou art in the same condemnation?
But the other answered, and rebuking him said, "Don't you even fear God, seeing you are under the same condemnation?
And the other answering, was rebuking him, saying, `Dost thou not even fear God, that thou art in the same judgment?
But the other answered, and rebuking him said, Dost thou not even fear God, seeing thou art in the same condemnation?
But the other answered, and rebuking him said, Dost thou not even fear God, seeing thou art in the same condemnation?
But the other, protesting, said, Have you no fear of God? for you have a part in the same punishment,
But the other answered, and rebuking him said, "Don't you even fear God, seeing you are under the same condemnation?
But the other rebuked him, saying,“Don’t you fear God, since you are under the same sentence of condemnation?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31For hvis de gjør dette med det grønne treet, hva vil skje med det tørre?
32Sammen med ham ble også to andre forbrytere ført bort for å bli henrettet.
33Da de kom til stedet som kalles Golgata, korsfestet de ham der sammen med forbryterne, én på hans høyre side og én på hans venstre.
34Jesus sa: Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem.
35Folket stod og så på. Lederne hånte ham og sa: Han frelste andre, la ham frelse seg selv hvis han er Kristus, Guds utvalgte.
36Soldatene hånte også ham, de kom bort til ham og tilbød ham eddik
37og sa: Hvis du er jødenes konge, frels deg selv.
38Over ham var det også satt en innskrift: Dette er jødenes konge.
39En av forbryterne som hang der, hånte ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss!
41Vi får den straffen vi fortjener for våre gjerninger, men denne mannen har ikke gjort noe galt.
42Og han sa til Jesus: Herre, husk meg når du kommer i ditt rike.
43Jesus svarte: Sannelig, jeg sier deg, i dag skal du være med meg i paradis.
36Deretter satte de seg ned for å vokte ham.
37Over hodet hans satte de opp anklagen mot ham: Dette er Jesus, jødenes konge.
38Sammen med ham korsfestet de også to røvere, en på høyre side og en på venstre.
39De som gikk forbi, spottet ham og ristet på hodet,
40og sa: Du som bryter ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager, frels deg selv! Hvis du er Guds Sønn, kom ned fra korset!
41Slik hånte også overprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste.
42Han frelste andre, men seg selv kan han ikke frelse. Hvis han er Israels konge, så la ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på ham.
43Han satte sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, hvis han har ham kjær, for han sa: Jeg er Guds Sønn.
44Også røverne som var korsfestet med ham, hånte ham på samme måte.
27Sammen med ham korsfestet de to røvere, den ene på hans høyre side, den andre på venstre.
28Og Skriften ble oppfylt, som sier: "Han ble regnet blant lovbrytere."
29De som gikk forbi spottet ham og ristet på hodet og sa: "Aha! Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager,
30frels deg selv og kom ned fra korset!"
31På samme måte spottet også yppersteprestene blant seg selv sammen med de skriftlærde og sa: "Han frelste andre, men seg selv kan han ikke frelse.
32La nå Kristus, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro." De som var korsfestet sammen med ham, hånet ham også.
30De svarte og sa til ham: Hvis han ikke var en forbryter, ville vi ikke ha overgitt ham til deg.
47Da offiseren så det som skjedde, priste han Gud og sa: Sannelig, denne mannen var rettferdig.
22Pilatus sa til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus som kalles Kristus? De sa alle: La ham bli korsfestet.
23Landshøvdingen sa: Hva ondt har han gjort? Men de ropte enda høyere, og sa: La ham bli korsfestet.
3Og du, menneske, som dømmer dem som gjør slikt og selv gjør det samme, tror du at du skal unnslippe Guds dom?
4De som sto der spurte: Spotter du Guds yppersteprest?
21Men de ropte: Korsfest ham! Korsfest ham!
18Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side, og Jesus i midten.
13Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Avtalte du ikke med meg om en denar?
66Hva mener dere? De svarte: Han er skyldig til døden.
34Jesus svarte: Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det til deg om meg?
23Han som når han ble utskjelt, ikke svarte igjen med skjellsord; når han led, truet han ikke, men overlot seg til ham som dømmer rettferdig.
49De andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å redde ham.
2Pilatus spurte ham: "Er du jødenes konge?" Og han svarte ham: "Du sier det selv."
3Yppersteprestene anklaget ham for mange ting, men han svarte ingenting.
4Pilatus spurte ham igjen: "Svarer du ingenting? Se hvor mange saker de anklager deg for."
13Pilatus sa da til ham: Hører du ikke alt det de vitner mot deg?
40Da ropte de alle igjen og sa: Ikke ham, men Barabbas! Nå var Barabbas en røver.
20Hvordan overprestene og lederne våre overga ham til å bli dømt til døden, og korsfestet ham.
13De ropte igjen: "Korsfest ham!"
18Han spurte: «Hvilke?» Jesus sa: «Du skal ikke myrde, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt,
13Men tolleren sto langt borte, ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: Gud, vær meg synder nådig.
37For jeg sier dere: Det som er skrevet, må oppfylles på meg: 'Han ble regnet blant overtredere.' For det som angår meg, har nå nådd sitt mål.