Nehemja 13:24
Og deres barn snakket halvveis i asjdodittenes språk, og kunne ikke snakke jødenes språk, men etter det enkelte folks språk.
Og deres barn snakket halvveis i asjdodittenes språk, og kunne ikke snakke jødenes språk, men etter det enkelte folks språk.
Barna deres snakket halvt på språket i Asjdod og kunne ikke snakke jødenes språk, men talte hvert sitt folks språk.
Halvparten av barna deres talte språket fra Asjdod; de kunne ikke snakke judeisk, men hvert sitt folks språk.
Halvparten av barna deres talte språket fra Asjdod; de kunne ikke snakke jødisk, men talte språket hos hvert sitt folk.
Halvparten av barna deres snakket språket til Asdod eller et annet folks språk, men de kunne ikke snakke jødiske.
Og deres barn snakket halvt asjdodittisk, og kunne ikke snakke jødenes språk, men etter språket i hvert folk.
Og deres barn snakket delvis språkene i Ashdod, og de kunne ikke snakke jødenes språk, men snakket språkene til hvert folk.
Barna deres snakket halvt asdodittisk og kunne ikke jødisk, men snakket språkene til de forskjellige folkene.
Barna deres snakket halvt asjdodittisk, men kunne ikke snakke jødisk, bare språket til det folket de tilhørte.
Og deres barn snakket halvt på asjdodittisk og kunne ikke snakke jødenes språk, men tilpasset seg språket til hvert folk.
Og deres barn snakket delvis Ashdod-dialekt og kunne ikke tale jødenes språk, men hvert på sitt folks språk.
Og deres barn snakket halvt på asjdodittisk og kunne ikke snakke jødenes språk, men tilpasset seg språket til hvert folk.
Halvparten av deres barn talte språkene til Ashdod eller folkeslagene og kunne ikke tale språket til Juda.
Half of their children spoke the language of Ashdod or the language of other peoples, but they could not speak the language of Judah.
Halvparten av barna deres talte Asjdods språk, eller et av de andre folkenes språk, men kunne ikke tale jødefolkets språk.
Og deres Børn talede Halvdelen Asdoditisk, og de forstode ikke at tale Jødisk, men (de talede) efter hvert Folks Tungemaal.
and their children spoke half in the language of Ashdod, and could not speak the language of Judah, but spoke according to the language of each people.
And their children spake half in the speech of Ashdod, and could not speak in the Jews' language, but according to the language of each people.
Og deres barn talte halvparten i asdoddialekten, og kunne ikke snakke jødenes språk, men etter språket til hvert folk.
Halvparten av deres barn snakket ashdodittisk, og kunne ikke snakke judaisk, men språket til hvert folk.
Deres barn snakket halvt på asdodittisk og kunne ikke snakke jødisk, men som folkenes språk.
Og barna deres snakket halvveis i språket til Asdod; de kunne ikke snakke jødenes språk, men benyttet seg av de to folkenes språk.
and their children spake halfe in the speache of Asdod, and coulde not speake in ye Iewish language, but by ye tonge mighte a ma perceaue euery people.
And their children spake halfe in ye speach of Ashdod, and could not speake in the Iewes language, and according to the language of the one people, and of the other people.
And their children spake halfe in the speach of Asdod, and could not speake in the Iewes language, but according to the language of the one people and of the other people.
And their children spake half in the speech of Ashdod, and could not speak in the Jews' language, but according to the language of each people.
and their children spoke half in the speech of Ashdod, and could not speak in the Jews' language, but according to the language of each people.
And of their sons, half are speaking Ashdoditish -- and are not knowing to speak Jewish -- and according to the language of people and people.
and their children spake half in the speech of Ashdod, and could not speak in the Jews' language, but according to the language of each people.
and their children spake half in the speech of Ashdod, and could not speak in the Jews' language, but according to the language of each people.
And their children were talking half in the language of Ashdod; they had no knowledge of the Jews' language, but made use of the language of the two peoples.
and their children spoke half in the speech of Ashdod, and could not speak in the Jews' language, but according to the language of each people.
Half of their children spoke the language of Ashdod(or the language of one of the other peoples mentioned) and were unable to speak the language of Judah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23I de dager så jeg også jøder som hadde giftet seg med kvinner fra Asjdod, ammonittene og moabittene.
25Og jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem, rev av deres hår, og fikk dem til å sverge ved Gud, og sa: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, eller ta deres døtre til deres sønner eller for dere selv.
44Alle disse hadde tatt fremmede hustruer, og noen av dem hadde hustruer som hadde født dem barn.
1Da dette var gjort, kom fyrstene til meg og sa: «Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra folkene i landene, men praktiserer de samme avskyelige skikkene som kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.»
2For de har tatt døtre fra disse folkene til seg selv og til sønnene sine, slik at den hellige ætten har blitt blandet med folkene i disse landene. Ja, fyrstene og lederne har vært de fremste i denne overtredelsen.
27Skal vi da høre på dere for å gjøre dette store onde, ved å være troløse mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner?
28Og en av sønnene til Johjada, sønn av Yliashib, ypperstepresten, var svigersønn til Sanballat horonitten. Derfor drev jeg ham bort fra meg.
28Og resten av folket, prestene, levittene, dørvaktene, sangerne, tempeltjenerne, og alle de som hadde skilt seg fra folkene i landene for å følge Guds lov, deres koner, sønner og døtre, alle som var i stand til å forstå;
29De holdt seg til sine brødre, deres fornemme menn, og avla ed, og påtok seg en forbannelse, om å leve etter Guds lov, som var gitt ved Moses, Guds tjener, og følge og utøve alle Herrens, vår Guds, bud, hans lover og hans forskrifter;
30og vi lovet at vi ikke ville gi våre døtre til folkene i landet, eller ta deres døtre til våre sønner;
3Kongen talte til Aspenas, lederen for hoffmennene, om at han skulle bringe noen av Israels barn, både av kongens etterkommere og av de adelige,
4unge menn uten lyte, vakre og dyktige i all visdom, med kunnskap og forstand i lærdom, skikket til å tjene i kongens palass, for at de kunne læres opp i kaldeernes språk og litteratur.
11Våre fiender sa: De skal ikke vite eller se noe før vi er midt iblant dem, og dreper dem, og får arbeidet til å stoppe.
12Da de jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: De vil være over dere fra alle de stedene hvor dere skal vende tilbake til oss.
13Derfor plasserte jeg folket etter deres familier med sverd, spyd og buer, i de lavere områdene bak muren og på de høyere stedene.
18Så ropte de med høy stemme på hebraisk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme dem og skake dem, slik at de kunne innta byen.
19Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, hvorfor du gjør dette?
3Da de hadde hørt loven, skilte de seg fra alle de fremmede som hadde blandet seg med israelittene.
26Da sa Eliakim, Hoasas sønn, og Joah, til Rab-Sjake: «Vær så snill å snakke med dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på jødenes språk i folkets høring som står på muren.»
8Og jeg sa til dem: Vi har etter evne kjøpt våre jødiske brødre fri, som var solgt til hedningene; og vil dere selge deres brødre, eller skal de selges til oss? Da tidde de stille og fant ikke noe å svare.
16Fra den dagen jobbet halvparten av mine tjenere på arbeidet, mens den andre halvparten holdt spyd, skjold, buer og brynjer; lederne stod bak hele Judas hus.
6De tok deres døtre til koner og ga sine egne døtre til deres sønner, og de tilbad deres guder.
1Da fiendene av Juda og Benjamin hørte at de hjemvendte fangene bygde tempelet for Herren, Israels Gud,
4Folket i landet svekket hendene til folket i Juda og forstyrret dem i byggingen.
2Og Sekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til han: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner fra folkene i landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
20Og alle de blandede folkene, og alle kongene i landet Us, og alle kongene av filistrenes land, og Ashkelon, Gaza, Ekron og resten av Ashdod.
11Da sa Eljakim, Sebna og Joah til Rabshake: Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og snakk ikke til oss på jødisk i nærvær av folket som er på muren.
22På samme tid sa jeg til folket at hver mann med sin tjener skulle overnatte i Jerusalem, så de kunne være vaktene våre om natten og arbeide om dagen.
7Men da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at Jerusalems murer ble restaurert, og at hullene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.
6Ikke til mange folk med fremmed språk og vanskelig tunge, hvis ord du ikke kan forstå. Hadde jeg sendt deg til dem, ville de sikkert ha lyttet til deg.
5Likevel er vårt kjøtt som kjøttet til våre brødre, våre barn som deres barn; og se, vi må gjøre våre sønner og døtre til slaver, og noen av våre døtre er alt i trelldom. Vi har ikke makt til å frigjøre dem, for andre har våre marker og vingårder.
31Barna av den andre Elam, ett tusen to hundre og femtifire.
6Judas barn og Jerusalems barn har dere også solgt til grekerne, for å fjerne dem langt fra deres grense.
16Og du kan ta deres døtre til dine sønner, og deres døtre kan lokke dine sønner til å dyrke sine guder.
10Presten sto opp og sa til dem: Dere har syndet ved å ta fremmede hustruer og dermed øke Israels skyld.
11Gjør nå bekjennelse for Herrens, deres fedres Guds, ansikt og gjør hans vilje: skill dere fra folkene i landet og de fremmede hustruene.
18Blant prestesønnene ble funnet dem som hadde tatt fremmede hustruer; nemlig av sønnene til Jesjua, Josadaks sønn, og hans brødre: Maaseja, Eliezer, Jarib og Gedalja.
19Du skal ikke se et voldsomt folk, et folk med et dypere språk enn du kan forstå; med en stammende tunge, som du ikke forstår.
12Derfor skal dere ikke gi deres døtre til deres sønner, heller ikke ta deres døtre til deres sønner, eller søke deres fred eller rikdom til evig tid, så dere kan være sterke, spise godt av landets frukt, og la det være en arv til deres barn for bestandig.
1Dette er barna av provinsen som dro opp fra fangenskapet, blant dem som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført bort til Babylon, og som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by;
12Ellers, hvis dere vender tilbake, og holder dere til restene av disse nasjonene, de som blir igjen blant dere, og inngår ekteskap med dem, og går inn til dem, og de til dere,
10og resten av de folkene som den store og ærverdige Assur hadde ført hit og bosatt i byene i Samaria og andre steder bortenfor elven, i disse tider.
34Elams andre barn, ett tusen to hundre og femtifire.
61Og disse dro også opp fra Tel-Melah, Tel-Haresja, Kerub, Addon og Immer, men de kunne ikke bevise sin fedres hus eller sin slekt om de var av Israel,
59Og disse var de som dro opp fra Tel-Mela, Tel-Harsa, Kerub, Addan og Immer, men som ikke kunne vise sitt farshus og sitt avkom, om de tilhørte Israel:
11For med stammende lepper og på et annet språk skal han tale til dette folket.
23Da kopien av kong Artaxerxes' brev ble lest for Rehum, Sjimshai skriveren, og deres ledsagere, dro de straks opp til Jerusalem til jødene og stanset dem med makt og styrke.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til trengsel, til forskrekkelse og til hån, som dere ser med deres egne øyne.
14La våre ledere for hele forsamlingen nå tre frem, og la alle dem som har tatt fremmede hustruer i våre byer komme på fastsatte tider, sammen med byens eldste og dommere, til hans harme, vår Gud, for denne saken er blitt vendt bort fra oss.
13Så folket ikke kunne skille lyden av gledens rop fra lyden av folkets gråt; for folket ropte med et høyt rop, og lyden ble hørt langt borte.