Nehemja 5:8
Og jeg sa til dem: Vi har etter evne kjøpt våre jødiske brødre fri, som var solgt til hedningene; og vil dere selge deres brødre, eller skal de selges til oss? Da tidde de stille og fant ikke noe å svare.
Og jeg sa til dem: Vi har etter evne kjøpt våre jødiske brødre fri, som var solgt til hedningene; og vil dere selge deres brødre, eller skal de selges til oss? Da tidde de stille og fant ikke noe å svare.
Jeg sa til dem: Vi har etter evne kjøpt fri våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Vil dere nå selge deres egne brødre, og skal de så bli solgt til oss? Da tidde de og hadde ikke noe å svare.
Jeg sa til dem: «Vi har, så langt vi maktet, kjøpt fri våre jødiske brødre som var blitt solgt til fremmede folk. Vil dere nå selv selge deres brødre, og de skal bli solgt til oss?» Da tidde de og fant ikke noe å svare.
Jeg sa til dem: «Vi har etter evne kjøpt tilbake våre jødiske brødre som var solgt til folkeslagene. Og dere vil selge deres brødre, så de blir solgt til oss?» Da tidde de og fant ikke noe å svare.
Jeg sa til dem: 'Vi, så langt vi har kunnet, har kjøpt våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Men dere selger til og med deres egne brødre—de blir solgt til oss?' Da ble de stille, for de hadde ingenting å svare.
Og jeg sa til dem: "Etter beste evne har vi kjøpt fri våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Og nå vil dere selge deres brødre, eller skal de selges til oss?" Da tidde de og fant ikke noe å svare.
Og jeg sa til dem: Vi har kjøpt tilbake våre jødiske brødre som var solgt til hedningene, så godt vi kunne, men nå vil dere selge deres brødre? Eller skal de selges tilbake til oss? Da tiet de og hadde ikke noe svar.
Og jeg sa til dem: Vi har, etter vår evne, frikjøpt våre brødre jødene, som var solgt til hedningene; vil dere selv selge deres brødre? Eller skal de selges til oss? Da ble de stille og fant ingenting å svare.
Jeg sa: 'Vi har, så godt vi kunne, løst våre jødiske brødre som ble solgt til fremmede folk. Nå vil dere selge deres brødre, så de må bli solgt tilbake til oss!' De var tause og hadde ingen svar.
Og jeg sa til dem: Vi har etter evne forløst våre jødiske brødre som var solgt til hedningene, og vil dere nå selge deres brødre, eller skal de bli solgt til oss? Da ble de stille og fant ingenting å svare.
I said to them, 'We have redeemed our fellow Jews who were sold to the nations, as much as we were able. Now, you are selling your own people, only for them to be sold back to us!' They stayed silent, unable to say a word.
Jeg sa videre til dem: 'Etter beste evne har vi løst våre jødiske brødre, som var solgt til hedningene. Skal dere virkelig selge deres brødre, eller skal de selges til oss?' Da var de tause og fant ikke noe å svare.
Og jeg sa til dem: Vi har etter evne forløst våre jødiske brødre som var solgt til hedningene, og vil dere nå selge deres brødre, eller skal de bli solgt til oss? Da ble de stille og fant ingenting å svare.
Jeg sa til dem: «Vi har løskjøpt våre jødiske brødre som var solgt til de andre folkeslagene så langt det var mulig for oss. Nå vil dere selge deres egne brødre, slik at de blir solgt til oss!» Da ble de stille og kunne ikke svare.
Og jeg sa til dem: 'Vi har kjøpt våre jødiske brødre som hadde blitt solgt til nasjonene etter vår evne, og vil dere selge deres brødre, for at de skal bli solgt tilbake til oss?' Da var de tause og kunne ikke finne noe å svare.
Og jeg sagde til dem: Vi, vi have gjenkjøbt vore Brødre, Jøderne, de, som vare solgte til Hedningerne, efter vor Formue, og I, I ville ogsaa sælge eders Brødre, eller skulle de sælges til os? da taug de og fandt intet Svar (derpaa).
And I said to them, According to our ability, we have redeemed our fellow Jews who were sold to the nations; and will you even sell your brethren, or should they be sold to us? Then they were silent and found nothing to answer.
And I said unto them, We after our ability have redeemed our brethren the Jews, which were sold unto the heathen; and will ye even sell your brethren? or shall they be sold unto us? Then held they their peace, and found nothing to answer.
Jeg sa til dem: Vi har, så godt vi kunne, løskjøpt våre brødre, jødene, som ble solgt til nasjonene; og vil dere nå selge deres brødre, slik at de må selges til oss? Da tidde de og fant ingenting å svare.
og sa til dem, 'Vi har kjøpt tilbake våre brødre, jødene, som har blitt solgt til nasjonene, etter vår evne, og nå selger dere også deres brødre, og de blir solgt til oss!' Og de ble stille og fant ikke ord.
Jeg sa til dem: Vi har, etter våre evner, løskjøpt våre brødre, jødene, som var solgt til nasjonene; og dere vil til og med selge deres brødre, slik at de må bli solgt til oss? Da ble de tause og fant ingen ord.
Og jeg sa til dem: Vi har gjort alt vi kunne for å frigjøre våre brødre, jødene, som var tjenere og fanger hos nasjonene: og vil dere nå gi fra dere deres brødre for en pris, og skal de bli vår eiendom? Da sa de ingenting, uten å svare et ord.
And I said{H559} unto them, We after our ability{H1767} have redeemed{H7069} our brethren{H251} the Jews,{H3064} that were sold{H4376} unto the nations;{H1471} and would ye even sell{H4376} your brethren,{H251} and should they be sold{H4376} unto us? Then held they their peace,{H2790} and found{H4672} never{H1697} a word.
And I said{H559}{(H8799)} unto them, We after our ability{H1767} have redeemed{H7069}{(H8804)} our brethren{H251} the Jews{H3064}, which were sold{H4376}{(H8737)} unto the heathen{H1471}; and will ye even sell{H4376}{(H8799)} your brethren{H251}? or shall they be sold{H4376}{(H8738)} unto us? Then held they their peace{H2790}{(H8686)}, and found{H4672}{(H8804)} nothing{H1697} to answer.
and sayde vnto them: We (after oure abilyte) haue boughte oure brethren the Iewes, which were solde vnto the Heythen. And wyl ye sell youre brethren, whom we haue boughte vnto vs? Then helde they their peace, & coulde fynde nothinge to answere.
And I said vnto them, We (according to our abilitie) haue redeemed our brethren the Iewes, which were solde vnto the heathen: and will you sell your brethren againe, or shall they be solde vnto vs? Then helde they their peace, and could not answere.
And saide vnto them: We after our habilitie haue redeemed our brethren the Iewes, which were solde vnto the heathen: And wyll you sell your brethre againe, and shall they be solde vnto vs? Then held they their peace, and coulde finde nothing to aunswere.
And I said unto them, We after our ability have redeemed our brethren the Jews, which were sold unto the heathen; and will ye even sell your brethren? or shall they be sold unto us? Then held they their peace, and found nothing [to answer].
I said to them, We after our ability have redeemed our brothers the Jews, that were sold to the nations; and would you even sell your brothers, and should they be sold to us? Then held they their peace, and found never a word.
and say to them, `We have acquired our brethren the Jews, those sold to the nations, according to the ability that `is' in us, and ye also sell your brethren, and they have been sold to us!' and they are silent, and have not found a word.
And I said unto them, We after our ability have redeemed our brethren the Jews, that were sold unto the nations; and would ye even sell your brethren, and should they be sold unto us? Then held they their peace, and found never a word.
And I said unto them, We after our ability have redeemed our brethren the Jews, that were sold unto the nations; and would ye even sell your brethren, and should they be sold unto us? Then held they their peace, and found never a word.
And I said to them, We have given whatever we were able to give, to make our brothers the Jews free, who were servants and prisoners of the nations: and would you now give up your brothers for a price, and are they to become our property? Then they said nothing, answering not a word.
I said to them, "We, after our ability, have redeemed our brothers the Jews that were sold to the nations; and would you even sell your brothers, and should they be sold to us?" Then they held their peace, and found never a word.
I said to them,“To the extent possible we have bought back our fellow Jews who had been sold to the Gentiles. But now you yourselves want to sell your own countrymen, so that we can then buy them back!” They were utterly silent, and could find nothing to say.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og det var et stort rop fra folket og deres koner mot deres brødre, jødene.
2 Noen sa: Vi, våre sønner og våre døtre, er mange; derfor må vi ta korn for dem, så vi kan spise og leve.
3 Noen sa også: Vi har pantsatt våre marker, vingårder og hus for å kjøpe korn, på grunn av hungersnøden.
4 Det var også de som sa: Vi har lånt penger til kongens skatt og pantet våre marker og vingårder.
5 Likevel er vårt kjøtt som kjøttet til våre brødre, våre barn som deres barn; og se, vi må gjøre våre sønner og døtre til slaver, og noen av våre døtre er alt i trelldom. Vi har ikke makt til å frigjøre dem, for andre har våre marker og vingårder.
6 Og jeg ble svært sint da jeg hørte deres rop og disse ordene.
7 Så rådførte jeg meg med meg selv, og irettesatte de edle og lederne, og sa til dem: Dere krever renter, hver av sin bror. Og jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem.
9 Jeg sa også: Det er ikke bra det dere gjør; burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av hånet fra våre hedenske fiender?
10 Også jeg, mine brødre og mine tjenere kunne kreve penger og korn av dem. Jeg ber dere, la oss slutte med denne rentetakingen.
11 Gjenopprett, ber jeg dere, i dag deres marker, vingårder, olivenlunder og hus til dem, også den hundrede delen av pengene, kornet, vinen og oljen som dere krever av dem.
12 Da sa de: Vi vil gi dem tilbake, og ikke kreve noe av dem; vi vil gjøre som du har sagt. Så kalte jeg prestene og lot dem avlegge ed på at de skulle gjøre etter dette løftet.
4 For vi er solgt, jeg og mitt folk, til å bli ødelagt, drept og utryddet. Men hvis vi bare hadde blitt solgt som slaver og slavekvinner, ville jeg ha holdt min munn, selv om fienden ikke kunne ha oppveid kongens tap.
8 Det skal bli kjent for kongen at vi dro til provinsen Judea, til det store Guds hus, som blir bygget med store steiner, og hvor tømmer er lagt i veggene. Dette arbeidet går raskt fremover og lykkes i deres hender.
9 Vi spurte så de eldste, og sa til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og reise disse veggene?
10 Vi spurte også om navnene deres, for å kunne informere deg, slik at vi kunne skrive ned navnene til de mennene som var lederne blant dem.
11 Og slik svarte de oss, og sa: Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og bygger huset som ble bygget for mange år siden, som en stor konge i Israel bygde og satte opp.
16 Ja, også jeg fortsatte arbeidet på denne muren, vi kjøpte ingen land; og alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
31 og om folkene i landet skulle bringe varer eller noe mat å selge på sabbatsdagen, at vi ikke ville kjøpe av dem på sabbat, eller på en hellig dag; og at vi ville la det syvende året stå brakk, og ettergi hver gjeld.
3 Samtidig kom Tatnai, stattholderen på denne siden av elven, og Sjetar-Bosnai, samt deres ledsagere, og spurte dem: Hvem har gitt dere lov til å bygge dette huset og reise denne muren?
4 Så sa vi til dem på denne måten: Hva heter mennene som bygger denne bygningen?
5 Men deres Guds øye var over de eldste blant jødene, slik at de ikke kunne stoppe dem, før saken ble lagt frem for Darius. Og så sendte de en melding tilbake om denne saken.
20 Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud, han vil gi oss framgang; derfor vil vi, hans tjenere, reise oss og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minner i Jerusalem.
16 Rådmennene visste ikke hvor jeg gikk eller hva jeg gjorde; jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, lederne, rådsherrene eller de andre som skulle utføre arbeidet.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene der er brent med ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en skam.
18 Så fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg, samt kongens ord som han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de sine hender for dette gode arbeid.
9 For vi var slaver; men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap, men har gitt oss nåde i Persias kongers øyne, for å gi oss en oppreisning, sette opp Guds hus og gjenoppbygge ruinen, og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
10 Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
10 Og nå har dere tenkt å undertrykke Judas og Jerusalems barn som slaver og slavinner for dere. Men er ikke dere også skyldige i synder mot Herren deres Gud?
11 Hør derfor på meg, og send de fangene dere har tatt fra deres brødre, tilbake, for Herrens brennende vrede er over dere.»
6 Slik at vi kan kjøpe de fattige for sølv, og de trengende for et par sko; ja, og selge avfallshveten?
2 Han talte foran sine brødre og Samarias hær, og sa: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg selv? Skal de ofre? Skal de fullføre alt på en dag? Skal de få liv i steinene fra haugene med grus som er brent?
22 For jeg skammet meg over å be kongen om en hær av soldater og ryttere for å beskytte oss mot fienden langs veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle dem som søker ham til det gode, men hans kraft og vrede er mot alle dem som forlater ham.
25 Og jeg veide ut til dem sølvet, gullet og karene, som var offergaven til vår Guds hus, som kongen, hans rådgivere, hans herrer og hele Israel som var til stede hadde gitt.
14 Skulle vi igjen bryte dine bud og forene oss med folkene som begår slike avskyeligheter? Vil du ikke bli sint på oss til du har gjort ende på oss, så det ikke er noen rest eller flukt tilbake?
27 Skal vi da høre på dere for å gjøre dette store onde, ved å være troløse mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner?
7 Se, jeg vil føre dem tilbake fra stedet hvor dere har solgt dem, og la erstatningen komme over deres eget hode.
11 Våre fiender sa: De skal ikke vite eller se noe før vi er midt iblant dem, og dreper dem, og får arbeidet til å stoppe.
12 Da de jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: De vil være over dere fra alle de stedene hvor dere skal vende tilbake til oss.
2 Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda; og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet, de som var igjen etter fangenskapet, og om Jerusalem.
3 Og de sa til meg: De som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
2 Og Sekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til han: Vi har syndet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner fra folkene i landet. Likevel er det nå håp for Israel i denne saken.
4 Hva har dere med meg å gjøre, Tyros og Sidon, og alle kystene i Filisterland? Vil dere gi meg erstatning? Og hvis dere gir meg erstatning, vil jeg raskt og snart bringe erstatningen tilbake over deres eget hode.
12 Du selger ditt folk for ingenting, og øker ikke din rikdom med deres pris.
15 Blir vi ikke regnet som fremmede av ham? For han har solgt oss, og har også fortært våre penger.
15 Da våre fiender hørte at vi visste om deres planer, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
21 Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor setter dere opp leir ved muren? Om dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra da av kom de ikke mer på sabbaten.
8 Videre gir jeg befaling om hva dere skal gjøre for de eldste blant disse jødene for byggingen av dette Guds hus: Fra kongens eiendeler, også fra tollinntektene på den andre siden av elven, skal de straks få midler, så de ikke blir hindret.
7 Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre disse ordene? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
17 Og jeg sendte dem med en beskjed til Iddo, lederen på stedet Kasifia. Jeg instruerte dem om hva de skulle si til Iddo og hans brødre, netinimene på Kasifia, om å bringe oss hjelpere for Guds hus.