Romerbrevet 11:29
For Guds gaver og kall er ugjenkallelige.
For Guds gaver og kall er ugjenkallelige.
For Guds gaver og kall er uigenkallelige.
For Guds nådegaver og kall kan ikke tas tilbake.
For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.
For Guds gaver og kall er uten anger.
For Guds gaver og hans kallelse kan ikke omgjøres.
For Guds gaver og kall er uten anger.
For Guds nådegaver og kall kan han ikke angre.
For Guds gaver og kall er uten anger.
For Guds nådegaver og kall er ikke angrende.
For Guds gaver og kall er uopphørlige.
For Guds gaver og kall kan ikke omvendes.
For Guds nådegaver og kall kan han ikke angre på.
For Guds nådegaver og kall kan han ikke angre på.
For Guds nådegaver og kall er uten anger.
for God’s gifts and His calling are irrevocable.
For nådegavene og Guds kall blir ikke tatt tilbake.
Thi Naadegaverne og sit Kald fortryder Gud ikke.
For the gifts and calling of God are irrevocable.
For the gifts and calling of God are without repentance.
For Guds nådegaver og kall er uoppsigelige.
for Guds gaver og kall er uten anger.
For Guds gaver og kall er uten anger.
Fordi Guds nåde og kall kan ikke forandres.
For verely the gyftes and callynge of god are soche that it cannot repent him of them:
For verely the giftes & callynge of God are soch, that it can not repente him of them.
For the giftes and calling of God are without repentance.
For the gyftes and callyng of God, are without repentaunce.
For the gifts and calling of God [are] without repentance.
For the gifts and the calling of God are irrevocable.
for unrepented of `are' the gifts and the calling of God;
For the gifts and the calling of God are not repented of.
For the gifts and the calling of God are not repented of.
Because God's selection and his mercies may not be changed.
For the gifts and the calling of God are irrevocable.
For the gifts and the call of God are irrevocable.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27For dette er min pakt med dem når jeg tar bort deres synder.
28Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld; men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld.
30For som dere i tidligere tider ikke trodde på Gud, men nå har fått miskunn på grunn av deres vantro,
31slik har også disse nå ikke trodd, for at de ved den miskunn dere har fått også kan få miskunn.
32For Gud har overgitt dem alle til vantro, for at han kunne vise miskunn mot alle.
17Siden Gud ga dem den samme gaven som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg som kunne motstå Gud?
18Da de hørte dette, roet de seg og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt omvendelse til liv til hedningene.
11(For da barna ennå ikke var født og ikke hadde gjort verken godt eller ondt, slik at Guds hensikt ved utvelgelse kunne stå fast, ikke av gjerninger, men av ham som kaller),
11For Gud gjør ikke forskjell på folk.
21For hvis Gud ikke sparte de naturlige grenene, så ta deg i akt, så han ikke sparer deg heller.
22Legg merke til derfor Guds godhet og strenghet: strenghet mot dem som falt, men godhet mot deg, hvis du fortsetter i hans godhet; ellers vil du også bli avskåret.
23Og også de, hvis de ikke forblir i vantro, skal bli podet inn; for Gud er i stand til å pode dem inn igjen.
14Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Det være langt fra.
15For han sier til Moses: Jeg vil være barmhjertig mot den jeg vil være barmhjertig mot, og jeg vil ha medfølelse med den jeg vil ha medfølelse med.
16Så er det altså ikke av den som vil, heller ikke av den som løper, men av Gud som viser miskunn.
5På samme måte er det også i den tiden som er nå, en rest etter nådens utvelgelse.
6Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; for da ville ikke nåde være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; for da ville gjerningen ikke være gjerning.
7Hva da? Israel har ikke oppnådd det de søker etter; men de utvalgte har oppnådd det, og resten ble forblindet.
8Som det står skrevet: Gud har gitt dem en ånd av sløvhet, øyne som ikke ser, og ører som ikke hører, inntil denne dag.
15For hvis det som førte til deres forkastelse ble til verdens forsoning, hva vil da deres mottagelse være, annet enn liv av de døde?
31For Herren vil ikke forkaste for alltid.
11Jeg sier da: Har de snublet for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene for å vekke dem til misunnelse.
9Han som frelste oss, og kalte oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen hensikt og nåde, som ble gitt oss i Kristus Jesus før verden ble til,
40Gud hadde tilveiebrakt noe bedre for oss, så uten oss skulle de ikke bli fullkomne.
4Eller ser du ned på rikdommen av hans godhet, overbærenhet og tålmodighet, uten å innse at Guds godhet leder deg til omvendelse?
5Men fordi du er så hjerteløs og ikke vil omvende deg, samler du vrede over deg selv til vredens dag, når Guds rettferdige dom åpenbares.
1Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke. For jeg er jo også en israelitt, av Abrahams slekt, av Benjamins stamme.
2Gud har ikke forkastet sitt folk som han på forhånd kjente. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia? Hvordan han gikk i forbønn mot Israel og sa:
6Ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israel er Israel,
8For av nåde er dere frelst, ved tro, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave.
9Ikke av gjerninger, for at ikke noen skulle rose seg.
19Derfor mener jeg at vi ikke skal plage dem fra hedningene som vender seg til Gud,
31uten forstand, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, ubarmhjertige:
4som er israelitter. Til dem tilhører barnekåret, herligheten, paktene, lovgivningen, gudstjenesten og løftene.
28Og siden de ikke likte å beholde Gud i sin erkjennelse, overgav Gud dem til et fordervet sinn, til å gjøre de ting som ikke sømmer seg,
23Og at han ønsket å gjøre rikdommen av sin herlighet kjent på miskunnens kar, som han i forveien hadde forberedt til herlighet,
24selv oss, som han har kalt, ikke bare fra jødene, men også fra hedningene?
3Hva så om noen ikke trodde? Vil deres vantro gjøre Guds trofasthet uten virkning?
9Herren er ikke treg med sitt løfte, slik noen regner treghet, men han er tålmodig med oss, og ønsker ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.
6Slik beskriver også David den salighet til den menneske som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger,
10Dere som før ikke var et folk, men nå er Guds folk; dere som før ikke hadde fått miskunn, men nå har fått miskunn.
20Se, jeg har fått oppdrag om å velsigne; og han har velsignet, og jeg kan ikke gjøre det om.
15Takk være Gud for hans usigelige gave.
33Hvem kan anklage Guds utvalgte? Det er Gud som rettferdiggjør.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke fulgte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja, den rettferdighet som er av tro.
29Er han jødenes Gud bare? Er han ikke også hedningenes? Jo, også hedningenes.
29Og Israels styrke lyver ikke og angrer ikke; for han er ikke et menneske, så han skulle angre.
10Og Gud så hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei; og Gud angret det onde han hadde sagt han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
9For Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til å oppnå frelse ved vår Herre Jesus Kristus,
9Hva da? Er vi bedre enn dem? Nei, på ingen måte: for vi har før bevist at både jøder og hedninger er alle under synd.