Romerbrevet 7:16
Dersom jeg da gjør det jeg ikke vil, så gir jeg loven rett i at den er god.
Dersom jeg da gjør det jeg ikke vil, så gir jeg loven rett i at den er god.
Men gjør jeg det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
Men gjør jeg det jeg ikke vil, vedgår jeg at loven er god.
Men gjør jeg det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg til loven at den er god.
Men om jeg gjør det jeg ikke ønsker, tilkjenner jeg lovens gode natur.
Hvis jeg så gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg at loven er god.
Når jeg gjør det jeg ikke vil, erkjenner jeg at loven er god.
Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg i loven at den er god.
Og hvis jeg gjør det jeg ikke vil, gir jeg loven medhold i at den er god.
Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg med loven, at den er god.
Hvis jeg da gjør noe jeg ikke vil, medgir jeg at loven er god.
Når jeg da gjør det jeg ikke vil, erkjenner jeg at loven er god.
Når jeg da gjør det jeg ikke vil, erkjenner jeg at loven er god.
Og hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er jeg enig med loven at den er god.
And if I do what I do not want to do, I agree that the law is good.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, gir jeg samtykke til at loven er god.
Men gjør jeg det, som jeg ikke vil, da vidner jeg med Loven, at den er god.
If then I do what I do not want to do, I agree with the law that it is good.
If then I do that which I would not, I consent unto the law that it is good.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg med loven at den er god.
Og hvis jeg gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
Men hvis jeg gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg i at loven er god.
Yf I do now that which I wolde not I graute to the lawe that it is good.
Yf I do now that which I wil not, the graunte I, that the lawe is good.
If I doe then that which I woulde not, I consent to the Lawe, that it is good.
If I do nowe that which I woulde not, I consent vnto the lawe, that it is good.
If then I do that which I would not, I consent unto the law that [it is] good.
But if what I don't desire, that I do, I consent to the law that it is good.
And if what I do not will, this I do, I consent to the law that `it is' good,
But if what I would not, that I do, I consent unto the law that it is good.
But if what I would not, that I do, I consent unto the law that it is good.
But, if I do that which I have no mind to do, I am in agreement with the law that the law is good.
But if what I don't desire, that I do, I consent to the law that it is good.
But if I do what I don’t want, I agree that the law is good.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Slett ikke. Nei, jeg ville ikke ha kjent synden hvis ikke ved loven; for jeg ville ikke ha kjent begjær, hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8Men synden, ved å gripe anledningen gjennom budet, fremkalte i meg all slags begjær. For uten loven var synden død.
9For jeg levde uten loven en gang; men da budet kom, ble synden levende, og jeg døde.
10Og budet, som skulle føre til liv, fant jeg å være til død.
11For synden, ved å gripe anledningen gjennom budet, bedro meg og drepte meg med det.
12Derfor er loven hellig, og budet hellig, rettferdig og godt.
13Ble da det som er godt til død for meg? Slett ikke. Men synden, for at den skulle vises å være synd, som skaper død i meg ved det som er godt; slik at synden ved budet skulle bli uttalt syndig.
14For vi vet at loven er åndelig; men jeg er kjødelig, solgt under synden.
15For det jeg gjør, godkjenner jeg ikke; for det jeg vil, det gjør jeg ikke, men det jeg hater, det gjør jeg.
17Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det intet godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode finner jeg ikke.
19For det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21Jeg finner altså den lov at når jeg vil gjøre det gode, er det onde nær ved meg.
22For jeg har min glede i Guds lov etter det indre menneske.
23Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn, og holder meg fanget under syndens lov som er i mine lemmer.
24Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?
25Jeg takker Gud ved Jesus Kristus, vår Herre. Så altså, med sinnet tjener jeg Guds lov, men med kjødet syndens lov.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort ved Kristus, selv også blir funnet syndere, er Kristus da en tjener for synd? Gud forby.
18For hvis jeg bygger opp igjen det jeg har ødelagt, gjør jeg meg selv til en lovbryter.
19For ved loven er jeg død for loven, for at jeg kunne leve for Gud.
17For hvis jeg gjør dette av fri vilje, har jeg en belønning. Men hvis mot min vilje, er likevel en forvaltning av evangeliet betrodd meg.
8Men vi vet at loven er god hvis noen bruker den lovlig.
16Jeg sier da: Vandré i Ånden, og dere skal ikke fullføre kjødets begjær.
17For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet; de står mot hverandre, slik at dere ikke kan gjøre det dere vil.
12Alt er tillatt for meg, men ikke alt er nyttig. Alt er tillatt for meg, men jeg vil ikke la noe få makt over meg.
17For den som vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, for ham er det synd.
2For livets Ånds lov i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3For det som loven ikke kunne gjøre, fordi den var maktesløs gjennom kjødet, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds liknelse og for syndens skyld, og dømte synden i kjødet.
14For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven krever, da er de sin egen lov, selv om de ikke har loven.
15De viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, deres samvittighet vitner også sammen med deres tanker, som enten anklager eller forsvarer dem.
3Men for meg betyr det lite at jeg blir dømt av dere, eller av menneskelig dom: ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4For jeg vet ikke om noe imot meg selv; men jeg er ikke dermed rettferdiggjort: Han som dømmer meg er Herren.
15Hva så? Skal vi synde, fordi vi ikke er under loven, men under nåden? På ingen måte!
16Vet dere ikke at når dere byr dere frem som tjenere for lydighet, er dere tjenere for den dere lyder, enten for synd til død eller for lydighet til rettferdighet?
7For hvis Guds sannhet har blitt mer utbredt gjennom min løgn, til hans ære, hvorfor blir jeg da også dømt som en synder?
11For han som sa: 'Du skal ikke drive hor,' sa også: 'Du skal ikke drepe.' Så dersom du ikke driver hor, men dreper, er du blitt en lovbryter.
17Hvis noen vil gjøre hans vilje, skal han vite om læren er fra Gud, eller om jeg taler av meg selv.
5For da vi var i kjødet, virket de syndige lidenskapene, som ble vekket av loven, i våre medlemmer og bar frukt til døden.
8Jeg gleder meg over å gjøre din vilje, min Gud; din lov er i mitt hjerte.
6Men dette sier jeg som en tillatelse, ikke som en befaling.
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, så nåden kan bli større?
4Hver den som synder, bryter også loven, for synd er lovbrudd.
23Alt er tillatt for meg, men ikke alt er til det beste. Alt er tillatt for meg, men ikke alt bygger opp.
12For hvis villigheten er tilstede, er det akseptabelt i henhold til hva man har, ikke hva man ikke har.
10hvis det gjør ondt i mine øyne og ikke lyder min røst, da vil jeg angre det gode som jeg hadde sagt jeg ville gjøre for dem.
1Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vitner også med meg i Den Hellige Ånd,
14men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at din godhet ikke skulle være av tvang, men av frivillighet.
29Samvittigheten mener jeg, ikke din egen, men den andres. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annen manns samvittighet?
8Sier jeg dette ut fra menneskelig praksis, eller sier ikke loven det samme?